Arbeidstid
André jobba 2.800 timer for mye. Nå tar han Coop til retten
André Kaldal tar kampen for alle som jobber ufrivillig deltid. Dommen kan endre det norske arbeidslivet.
André Kaldal (bildet) tar kampen på vegne av alle som jobber ufrivillig deltid, mener HK-leder Christopher Beckham.
Herman Bjørnson Hagen
Saken oppsummert
- HK-medlem André Kaldal går til sak mot Coop for manglende overtidsbetaling for 2.846 timer utover sin deltidsstilling.
- Saken kan endre praksisen for overtidsbetaling til deltidsansatte i Norge.
- Fagbevegelsen mener dagens praksis bryter med EUs deltidsdirektiv, mens arbeidsgiverorganisasjonen Virke mener den er lovlig.
herman@lomedia.no
– Jeg er ett eksempel på et mye større problem i arbeidslivet, sier Kaldal til LO-Aktuelt.
Onsdag møter 27-åringen arbeidsgiveren i Søndre Østfold Tingrett. Dette er den første av en rekke rettssaker som kan endre det norske arbeidslivet.
Kaldal krever overtidsbetaling og feriepenger for 2.846 timer med jobb utover stillingsbrøken sin.
Deltidsansatte får ikke overtidsbetalt i Norge, men Kaldal og LO har et par ess ermet.
Dagens praksis
Over 700.000 jobba deltid i 2024, det er nesten en fjerdedel av alle sysselsatte, ifølge TBU.
I dag får en ansatt i full stilling betalt overtid dersom hen jobber ekstra. Det gjør ikke deltidsansatte. En ansatt i en deltidsstilling må jobbe mer enn en heltidsstilling for å få betalt overtid.
Terskelen for når overtida tikker inn, er altså den samme om du jobber deltid eller heltid.
Dette mener fagbevegelsen er ulovlig fordi EUs deltidsdirektiv sier at det ikke er lov å forskjellsbehandle deltidsansatte fra heltidsansatte.
De har to ferske EU-dommer i ryggen (se faktaboks nederst i saken).
Bakgrunn: Skal deltidsansatte ha rett på betalt overtid?
Først ut
Nå skal også norske domstoler ta stilling til spørsmålet. Flere forbund, ikke bare i LO, tar lignende saker til retten.
Fagbevegelsens mål med å endre den norske praksisen, er at flere blir ansatt i høyere stillinger.
Kaldal sin sak er den første og går i Søndre Østfold tingrett 28. og 29. januar. Han er medlem av Handel og Kontor (HK) og får bistand av LOs advokater.
– LO har alltid kjempa for økte rettigheter og at arbeidstakere skal behandles likeverdig. Dette handler om å likebehandle de som jobber deltid med de som jobber heltid, skriver HK-leder Christopher Beckham i en e-post til LO-Aktuelt.
Dette sier loven om overtid
Arbeidsmiljøloven § 10–6. Overtid:
(1) Arbeid utover avtalt arbeidstid må ikke gjennomføres uten at det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov for det.
(2) Varer arbeidet for noen arbeidstaker ut over lovens grense for den alminnelige arbeidstid regnes det overskytende som overtidsarbeid.
I forarbeidene til loven, Ot.prp. nr. 49 (2004–2005), står det:
«De som arbeider deltid eller har redusert arbeidstid, har som i dag ikke rett til overtidsgodtgjørelse før arbeidsinnsatsen overstiger alminnelig arbeidstid. Det samme gjelder for de som har en kortere tariffbestemt arbeidstid enn lovens alminnelige arbeidstid. Tariffavtaler kan imidlertid inneholde andre bestemmelser.»
Uforutsigbar hverdag
LO-Aktuelt møter Kaldal hjemme i Sarpsborg, en fem minutters kjøretur fra jobben på Coop Obs Bygg Tune.
27-åringen begynte på byggvarehuset i 2019, først i praksis, så som lærling i salgsfaget. I 2022 var fagbrevet i boks.
I åra etter, var han ansatt som tilkallingsvikar og i 10 og 20 prosent stillinger.
– Da jeg fikk en 10 prosent stilling, tenkte jeg at vinteren kom til å bli hard, sier Kaldal.
Herman Bjørnson Hagen
Selv om han var ansatt i lave prosenter, jobba han mye mer. I lavsesongen på vinteren var det lite jobb. I høysesongen var det fulle uker.
– Med en lav stillingsprosent, visste jeg aldri hvordan neste uke kom til å se ut. Både fritida og inntekta var veldig uforutsigbar, sier Kaldal.
Våren 2025 fikk Kaldal en 60 prosent stilling – en stillingsprosent som stemmer bedre overens med den faktiske arbeidstida hans.
Fra juni 2022 til juni 2025 har Kaldal jobba 2.846 timer utover stillingsbrøken sin, har LOs advokater regna ut. Han har fått vanlig timelønn for timene.
Med et overtidstillegg på 50 prosent, som Kaldal har rett på gjennom tariffavtalen på jobben, krever Kaldal at Coop Øst betaler han 384.020 kroner i overtidsbetaling og feriepenger.
– Det hadde selvfølgelig kommet godt med for å komme seg inn på boligmarkedet, sier han.
Tar kampen
Kaldal deler på husleia med to kollegaer for å spare penger.
– Målet er å kjøpe seg egen bolig, sier Kaldal.
Butikkmedarbeideren trives på jobben og skryter av ledelsen på byggvarehuset. Likevel skal han altså møte arbeidsgiveren i retten.
– Dette handler ikke om at jeg skal få mye overtidsbetalt. Dette handler om at folk ikke skal bli misbrukt i lave stillinger, sier Kaldal.
Kaldal tar kampen for alle som jobber ufrivillig deltid i Norge, mener HK-leder Christopher Beckham.
– Arbeidsgivers ansvar
Elisabeth Andreassen er både tillitsvalgt på Obs Bygg Tune og nestleder i HK-klubben i hele Coop Øst.
– De fleste på varehuset vårt har fulle stillinger. Dette handler ikke om å ta arbeidsgiveren vår, sier hun.
André Kaldal og Elisabeth Andreassen
Herman Bjørnson Hagen
– Hva betyr det for medlemma dine hvis Kaldal vinner saken?
– En mer forutsigbar hverdag. Det handler om at folk skal få stillinger som gjenspeiler det de faktisk jobber.
Dersom flere skal få høyere stillinger, kan ikke arbeidsgiverne lene seg på at folk i lave stillinger trenger ekstra vakter.
– Det er arbeidsgivers ansvar å planlegge arbeidet. Folk skal slippe å jakte vakter, sier hun.
Forbundslederen er enig.
– Dette vil være et viktig verktøy for å løfte mange arbeidstakere som i dag jobber deltid, sørge for at de får større stillinger og et tryggere arbeidsliv, skriver han.
Andreassen skal vitne i rettssaken.
Virke: Lovlig
De store arbeidsgiverorganisasjonene er bekymra for at flere vil jobbe deltid, dersom deltidsansatte får rett til overtidsbetaling fra første time. De er også redde for at endringa kan føre til ulik lønn for likt arbeid.
Coop Øst er medlem i arbeidsgiverorganisasjonen Virke og får bistand av deres advokater.
Virkes advokater mener at dagens praksis er i tråd med deltidsdirektivet og arbeidsmiljøloven, kommer fram av Virkes sluttinnlegg.
EU-retten åpner for at det kan være lovig å diskriminere deltidsansatte dersom det kan forsvares av «objektive grunner». Dette mener Virke at de har:
«Den norske arbeidsmarkedspolitikken, blant annet med langvarig arbeid med heltidskultur, utgjør saklige formål for å ha et likt innslagstidspunkt for overtidstillegg», heter det i sluttinnlegget.
De mener også at tida som tilkallingsvikar ikke kan telles med.
Virke har fått mulighet til å kommentere saken.
– Av hensyn til rettsprosessen kommenterer vi ikke saken underveis, skriver Virkes kommunikasjonssjef, Scott Engebrigststen.
EU-dommene
Lufthansadommen: 19. oktober 2023
• Gjaldt en pilot ansatt i 90 prosent stilling.
• Pilotene fikk lønnstillegg når flytiden oversteg visse terskler – 106, 121 og 136 timer per måned.
• Piloten mente dette var forskjellsbehandling av deltidsansatte og krevde lønn ut fra forholdsmessig reduksjon av tersklene.
• Domstolen kom til at disse tersklene for når lønnstilleggene ble utløst, utgjorde en større byrde for deltidsansatte enn for heltidsansatte.
• Fordi deltidsansatte sjeldnere ville nå disse tersklene, utgjorde regelverket en forskjellsbehandling av ansatte i deltidsstillinger i strid med deltidsdirektivet, konkluderte dommerne.
Dialyse-dommen: 29. juli 2024
• Gjaldt to sykepleiere i 40 og 80 prosent stilling.
• I likhet med norsk rett fikk sykepleierne ikke overtidstillegg før de hadde jobbet tilsvarende full stilling.
• Sykepleierne krevde overtidstillegg for arbeid ut over sine stillinger.
• Domstolen fant at det var ulovlig forskjellsbehandling i strid med deltidsdirektivet at de ikke fikk overtidsbetaling når de jobbet ut over sin stillingsprosent.
Nå: 0 stillingsannonser