MISTER STATUS OG MEDBESTEMMELSE: Ansatte i oljenæringen føler seg presset opp i et hjørne, skriver Camilla Houeland og David Jordhus-Lier i rapporten «En polarisert klimadebatt sett fra oljebransjen».
Tri Dinh Nguyen
Framtida for oljenæringa:
Krass tone i klimadebatten: – De som jobber i oljeindustrien, føler at deres interesser ikke har legitimitet lenger
Både miljøaktivister og ansatte i oljenæringen føler avmakt i møte med klimaomstillingen. Nå bør miljøbevegelsen og fagbevegelsen ta tilbake initiativet sammen og gi klima plass i den norske modellen, anbefaler forskere ved Universitetet i Oslo.
ragnhild@lomedia.no
«Det er mye mindre status i hvert fall. Enn det var. Å være i olja.»
Det uttaler én av de tillitsvalgte som er sitert i forskningsrapporten «En polarisert klimadebatt sett fra oljebransjen».
Forholdet mellom oljenæringen og miljøaktivister har lenge vært anspent. De siste årene har polariseringen i klimadebatten blitt enda tydeligere, påpeker forskerne Camilla Houeland og David Jordhus-Lier. På oppdrag fra Grønn Industri 21 og Manifest Tankesmie har de skrevet rapporten «En polarisert klimadebatt sett fra oljebransjen».
Gjennom intervjuer med drøyt 40 tillitsvalgte i oljebransjen har forskerne forsøkt å finne ut hvordan de skjerpede motsetningene i klimadebatten oppleves av ansatte og tillitsvalgte i oljeindustrien.
Mye lest: Bestefar Frode håper å se lille Thorvald på jobb i Equinor. Se diskusjonen mellom far og sønn
Utfordringene mer reelle
– Industriforbundene har i lang tid kunne betrakte miljøbevegelsen som støy. Dette er to grupper som tidligere ikke har følt at de har vært nødt til å snakke så mye sammen. Det er i ferd med å endre seg, sier David Jordhus-Lier.
For klimapolitikken har blitt noe mer enn symbolpolitikk. Den handler ikke lenger bare om utslippsmål en gang inn i framtiden, men om hva vi kan gjøre her og nå, innenfor den enkelte bransje og på den enkelte arbeidsplass.
Grønn omstilling har fått en større plass også innad i styringspartiene. Og for mange oljearbeidere har klima blitt et diskusjonstema i egen familie og omgangskrets, for eksempel ved at egne barn har skolestreiket for klima.
Etter hvert som kravet om en grønn omstilling rykker stadig nærmere, har også tonen blitt krassere. Miljøorganisasjonene stemples for eksempel som «ekstremistiske» og «uvitende».
Forslag og vedtak fra andre LO-forbund om å innskrenke oljeaktiviteten oppleves som «en kniv i ryggen».
Oljearbeiderne opplever at deres arbeidsplasser og framtidsutsikter ikke blir tatt på alvor, og at de har liten innflytelse over grønne veivalg, påpeker forskerne.
Miljøbevegelsen på sin side er frustrert over at endringene skjer for sakte, og at det mangler vilje og evne til å gjennomføre kraftige, reelle utslippskutt.
Mye delt: SV vil samle venstresiden om en felles klimapolitikk – etterlyser planene til Senterpartiet
Avmakt på begge sider
På begge sider eksisterer det en følelse av avmakt, mener forfatterne av rapporten.
– De som jobber i industrien, føler at deres interesser ikke har legitimitet lenger. De opplever at klima- og miljøbevegelsen har det moralske overtaket i debatten, sier Jordhus-Lier.
Oljearbeiderne har mistet både status og medbestemmelse de senere årene, påpeker forsker Camilla Houeland. Kravene om grønn omstilling har økt parallelt med omfattende omstilling og nedbemanning i olje- og leverandørnæringen, særlig etter oljeprisfallet i 2014. Derfor er det mange tillitsvalgte som setter likhetstegn mellom omstilling, dårligere arbeidsvilkår og arbeidsledighet.
– Omstilling i seg selv forbindes med nedbemanning. Og «nye jobber» forbindes ikke nødvendigvis med gode, trygge jobber, kommenterer Houeland.
Det gjør hele debatten om grønn omstilling vanskelig. Oljearbeiderne som forskerne har intervjuet, opplever selv at de ikke når gjennom i offentligheten med sine erfaringer. Dette i kontrast til miljøbevegelsen, som de karakteriserer som dyktige til å nå ut med sitt budskap.
Men om miljøbevegelsen er flinke til å få oppmerksomhet i mediene, er det noe annet å få politiske gjennomslag. Miljøaktivistene opplever at politikerne svikter sitt ansvar.
– Derfor er dette to grupper som er sårbare på litt ulikt vist, sier forsker Camilla Houeland.
(Saken fortsetter under bildet)
FORSKER: Camilla Houeland ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo.
NMBU
Etterlyser møteplasser
Det som skjer når debatten polariseres, er at klimapolitikken mister legitimitet, påpeker forskerne. En bedre dialog mellom ansatte i næringen og miljøforkjemperne, er derfor en forutsetning for at selve klimapolitikken skal bli effektiv, mener de.
At forholdet til miljøbevegelsen er anspent, betyr ikke at de tillitsvalgte gir blaffen i klimasaken. Brorparten av de tillitsvalgte ga uttrykk for at de ønsker å unngå splittelse og ytterligere polarisering.
Mange etterlyste møteplasser, utenfor tradisjonelle og sosiale medier, der miljø- og fagbevegelsen kan komme sammen og diskutere uenigheter og løsninger.
– Når miljøpolitikken blir en «hva vi kan»-samtale i stedet for en «hva vi ikke kan»-samtale, så tror jeg industriarbeiderne får en annen følelse av eierskap til klimapolitikken. Disse vedtakene om sluttdato og liknende har en helt motsatt effekt. Det skaper usikkerhet rundt arbeidsplassene og framtidsutsiktene, sier Jordhus-Lier.
I notatet peker forskerne på tre mulige veier ut av polariseringen mellom deler av fagbevegelsen og miljøbevegelsen:
• Ta tilbake initiativet i klima- og industripolitikken sammen.
• Bruke verktøyene for samarbeid og konfliktløsning i den norske modellen til å løse klimaspørsmål.
• Slutte å krangle, begynne å handle.
(Saken fortsetter under bildet)
FORSKER: David Jordhus-Lier ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo.
Martin Guttormsen Slørdal
En designfeil
Skal miljøbevegelsen og fagbevegelsen ta tilbake initiativet sammen, må de bli enige om å løfte klimapolitikken over på arenaer som er åpne for begge, påpeker forskerne.
Kanskje går det an å lære noe av hvordan fagbevegelsen håndterer konflikter etter mer tradisjonelle konfliktlinjer?
Fordelen med «den norske modellen» i arbeidslivet, er nettopp at den tvinger partene inn i løsningsmodus, påpeker forskerne. I det organiserte arbeidslivet anerkjennes den underliggende konflikten, og begge sider har en definert rolle der de kan kjempe for sine interesser.
Men partssamarbeidet og dets institusjoner er i liten grad rigget for andre konflikter enn den mellom arbeid og kapital. Etter hvert som klimakrisen blir mer akutt, vil vi sannsynligvis se på dette som en «designfeil» ved den norske modellen, mener forskerne. Kanskje kan man la seg inspirere av hvordan frontfagsmodellen har vært brukt til å samarbeide på tvers av sektorer i møte med store samfunnsmessige utfordringer, påpeker de.
Les også: Slik kan vi skape nye grønne arbeidsplasser i Norge. Se svarene fra miljøvernere og tillitsvalgte
En ny type tillitsvalgtrolle
Både miljø- og fagbevegelsen kritiserer manglende grep fra politikerne.
– Det de tillitsvalgte i oljeindustrien savner i klimapolitikken, er en politisk vilje til å ta grep som muliggjør og skaper arbeidsplasser – som åpner dører til ny, grønn industri, ikke lukker dem. Det eksisterer en dyp skepsis til politikerne og hvorvidt de kommer til å skape en framtid for industrien, sir Jordhus-Lier.
Hvilken rolle de selv skal ha i omstillingen til lavutslippssamfunnet, er de tillitsvalgte ikke like flinke til å se for seg, påpeker han. Samtidig som klimaspørsmålet berører oljearbeidernes arbeidshverdag på mange ulike måter, begrenser de tillitsvalgte sin egen rolle til å passe på at arbeidsplasser ikke går tapt.
– Kanskje kunne man sett for seg en ny type fagforeningsagenda og en ny type tillitsvalgtrolle, som direkte var med på å utmeisle nye roller for ansatte i bedriftene og aktivt legge premissene for det som skjer i neste runde? sier Jordhus-Lier.
Om man ikke lykkes, løper oljearbeiderne en stor risiko. Da kan klimaomstillingen skje uten øye for jobbsikkerhet og gode arbeidsvilkår, hevder forskerne.
Om rapporten
• Rapporten «En polarisert klimadebatt sett fra oljebransjen» er skrevet av forskere ved Universitetet i Oslo på oppdrag fra Grønn Industri 21 og Manifest Tankesmie.
• Rapporten baserer seg på gruppesamtaler med 41 tillitsvalgte i oljeselskaper og i leverandørindustrien fra forbundene NITO, SAFE, El og IT, Fellesforbundet og Industri Energi. Forskerne har også gjennomført telefonintervjuer med ungdomstillitsvalgte i industriforbundene NITO og Industri Energi.
Omstilling i seg selv forbindes med nedbemanning.
Camilla Houeland, forsker ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO
Mest lest
MISFORNØYD: Raj Kumar Fylling er meget misfornøyd med egen lønnsutvikling i Skatteetaten. Ifølge lønnstatistikk fra etaten de siste fem årene er det store skjevheter i systemet.
Ole Palmstrøm
Raj (63) har fått 24.700 kroner i lønnshopp på fem år. Kollegaen fikk nesten 100.000 kroner mer
Mange kan ha krav på gratis eller subsidiert tannbehandling uten å vite det. (Illustrasjonsfoto)
colourbox.com
Har du krav på gratis tannbehandling uten å vite det? Sjekk lista
2,7 PROSENT: Virke-direktør Torgeir Kroken (t.v.) og LO-nestleder Roger Heimli peker på at de har fått til samme resultat som i LO/NHO-oppgjøret.
Brian Cliff Olguin
Nytt lønnsoppgjør i havn: 34.000 ansatte får ny lønn
For første gang på 10 måneder er Arbeiderpartiet større enn Høyre. Erna Solberg må med andre ord se opp til Jonas Gahr Støre igjen.
Leif Martin Kirknes
Ny måling: Nå er Ap størst igjen. Det har ikke skjedd siden juni i fjor
Nestledere i LO Stat: Henriette Jevnaker (t.v.) og Lise Olsen.
LO Stat
Lønnsoppgjøret: Så mye får helsearbeidere, postbud og operasangere
Rowena Queja og kollegene i Ecura hjemmetjenester i Oslo har fått et solid lønnshopp.
Idun Teeuwen
Tidenes lønnshopp: Helsefagarbeider Rowena får 56.000 kroner mer i lønn
Lønnsoppgjøret i helga var forhandlinger mellom LO og NHO i privat sektor, her ved LO-leder Peggy Hessen Følsvik og NHO-leder Ole Erik Almlid. Frontfaget utgjør cirka en tredjedel av dette oppgjøret, og rammen får betydning for de øvrige oppgjørene.
Håvard Sæbø
Hva er egentlig frontfagsmodellen? Du får svarene her
– Fra en ansvarlig posisjon skal vi ha en full gjennomgang av Nav og hvordan de som jobber i Nav, best kan gjøre den viktige jobben de er satt til å gjøre, sier Ap-leder Jonas Gahr Støre.
Øyvind Aukrust
Støre varsler full gjennomgang av Nav: Slik skal Norge bli best til å få folk i jobb igjen
LO Media
Fagbevegelsen er samstemt: SV må med i en ny rødgrønn regjering
Wizz Air er i hardt vær igjen, etter at et lydopptak fra det som skal være et internt møte om hvem som skulle prioriteres i en oppsigelsesprofess, har lekket til pressen. Samtidig har selskapet tap i rumensk rett mot tidligere ansatte.
Helge Rønning Birkelund
Wizz Air tapte rettssak mot tidligere ansatte: – Det bør være en ordentlig tankevekker
Ghenet Zemichael Tewelde (51) får både fast jobb og etterbetalt tapt lønn, feriepenger og ikke-økonomisk tap.
Jærbladet
Alenemor Ghenet (51) måtte gjennom ni kontrakter og en rettssak - får endelig fast jobb
Anne Enger var Sp-leder ved valget i 1997, da Senterpartiet kollapset på oppløpet. Verken hun eller dagens partileder, Trygve Slagsvold Vedum, tror det samme vil skje igjen. (Arkivfoto)
Jan-Erik Østlie
Forrige gang Senterpartiet fløy høyt kollapset partiet på oppløpet. Hva skjedde?
Nå starter forhandlingene om lønna til postbud Lars Sigurd Sandve og 159.000 andre som er ansatt i bedrifter som er organisert i arbeidsgiverorganisasjonen Spekter.
Alf Ragnar Olsen
Nå starter lønnsoppgjøret for helsearbeidere, postbud og operasangere
FØLES VELFORTJENT OG GODT: Koordinator Kamilla Bloch (midten) øker timelønna med 25 kroner, mens lagerarbeider Bahlbi Hbtzgi får et tillegg på 14 kroner per time. – En viktig lagseier, og vi legger ikke skjul på at det føles velfortjent og godt. For det jobbes målrettet og godt her hver eneste dag, sier Gry Jansen i Fagforbundet Post og finans (t.v.).
Alf Ragnar Olsen
Lagerarbeiderne tjente 60.000 mindre enn kollegaene i Posten. Nå har de blitt hørt
Iselin Nybø
NFD / Øyvinn Myge
Staten selger Ambita for nesten 1 milliard kroner
STØRSTE NHO-GROSSIST: Innen grossistbransjen som er organisert i NHO, er Rema Distribusjon den største aktøren. Nå får de ansatte der en minstelønn på over 220 kroner timen.
Roy Ervin Solstad
Solid lønnshopp for lager- og havnearbeidere
Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) vil gi utenlandske arbeidstakere kompensasjon for tiden de blir hindret fra å jobbe i Norge på grunn av innreiserestriksjoner.
Jan-Erik Østlie
Utenlandske arbeidstakere får kompensasjonsordning
SV-leder Audun Lysbakken, Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum og Ap-leder Jonas Gahs Støre side om side i partilederdebatt.
Stortinget
Så mange Ap-velgere ønsker regjering uten SV
Fagforbundet-leder Mette Nord
Jan-Erik Østlie
Fagforbundet-leder varsler «opprør» hvis det ikke blir lønnsvekst
I snitt har ledere og akademikere fått mer i lønnsøkning de siste 16 årene enn 88 prosent av de kommuneansatte.
Colourbox/Grafikk: Kristin Johansen