Trond Elstad

trond.elstad@lomedia.no

Kunnskapsdepartementet har nå startet arbeidet med Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning for perioden 2023–2032. Planen vil legges fram i oktober 2022.

– Nå vet vi ikke hvilken regjering som skal fronte denne planen, men LO krever at arbeidslivsforskning vil bli gitt høyere prioritet enn ved de siste planene, sier han.

Finn du med deg denne? To forskere advarer mot en voksende trend i arbeidslivet

Noe kunnskap

Ellingsen forteller at man har noe kunnskap, men at det er et enormt behov for å styrke for eksempel arbeidsmiljøforskningen fra statlig hold på helse, miljø og sikkerhet.

– I norsk industri er man for eksempel utrolig flinke til å forske på forbedringsprosesser i produksjon, og legge til rette for et bedre arbeidsmiljø. Det er faktisk nærmere 10.000 personer som mer eller mindre har forskning som hovedarbeidsoppgave i industrien. Hvis «Arbeidsliv 2030» også kan bidra til å bygge bru mellom offentlig og privat forskning, har vi store muligheter til å lykkes, sier han.

Det er på høy tid at arbeidslivsforskning blir prioritert høyere av Regjeringen i neste langtidsplan for forskning og høyere utdanning, sier forskeransvarlig Arvid Ellingsen i LO

Jan-Erik Østlie

Middelmådig

Ellingsen mener man må forske mer på den norske arbeidslivsmodellen som har vist seg å være en suksess.

– Norge er blant landene i verden med høyest produktivitet, men vi scorer ikke spesielt høyt på FoU, sier han.

År etter år kommer Norge ut som middelmådig i europeiske og globale sammenligninger. Norge bruker ca. 2 prosent på FoU, mens Danmark, Sverige og Finland alle bruker over 3 prosent. At Norge da skal være i verdenstoppen når det gjelder produktivitet er et paradoks som er vanskelig å forklare siden det forutsettes at lav investering i FoU vil føre til lav produktivitet.

– Man kommer antakelig ikke utenom den norske arbeidslivsmodellen for å komme nærmere en forklaring på «The Norwegian Puzzle», sier han.

Prioriterte områder

«Arbeidsliv 2030» er et forslag om nytt nasjonalt og partsbasert forskningsprograminitiativ mellom arbeidslivets hovedorganisasjoner og myndighetene, sentralt og regionalt.

– Aktivitetene skal understøtte regionale utviklingsstrategier og anvende eksisterende bedrifts -og kunnskapsklynger. Kunnskapsgrunnlaget innen feltet skal styrkes gjennom vitenskapelig produksjon og publisering. I tillegg vil det etableres programovergripende aktiviteter i form av nasjonale og regionale møteplasser, konferanser og felles publisering. Internasjonal utveksling og samarbeid om gjennomføring av forskningsoppdrag oppmuntres, sier Arvid Ellingsen.

Delstrategiene

Programmet er tenkt å ha disse delstrategiene:

1. «Arbeidsliv 2030» skal styrke forsknings -og utviklingsmiljøenes kunnskap om hvordan medbestemmelse og partsmedvirkning på både mikro – og makronivå bidrar til norsk omstillingsdyktighet, sosial kapital (tillit), produktivitet og økonomisk vekst.

2. «Arbeidsliv 2030» skal gi oss en kunnskapsbase for hvordan Norge gjennom kompetansepolitikken skal hindre økt lavlønnskonkurranse fra en rekke kilder som ventelig vil forsterkes i årene framover, og på den måten sikre bærekraften til den norske arbeidslivsmodellen.

3. «Arbeidsliv 2030» skal styrke hovedorganisasjonenes arbeid omkring bedrifts- og virksomhetsutvikling og innovasjon.

4. «Arbeidsliv 2030» skal etablere arenaer der forsknings- og utviklingsmiljøene deltar aktivt i virksomheters utviklings- og innovasjonsstrategier.