Anne Siri Renå

anne.siri@lomedia.no

EU vedtok i 2022 et direktiv om minstelønn som alle land må følge. Minstelønnsdirektivet ble vedtatt til tross for store protester, særlig fra Danmark.

Danskene mener direktivet er en innblanding i lønnsforhandlingene, som foregår mellom fagbevegelsen og arbeidsgiverne.

Danmark har med støtte fra Sverige kjempet hardt mot EU-direktivet om minstelønn.

I januar i år fikk danskene uventet støtte fra EU-domstolens generaladvokat. Generaladvokaten mener direktivet om minstelønn bør annulleres.

Splittet europeisk fagbevegelse

Den europeiske fagbevegelsen har vært splittet i spørsmålet om direktivet. For fagbevegelsen i flertallet av medlemslandene vil en annullering av direktivet bli sett på som et stort nederlag.

Direktivet har møtt stor motstand i Danmark og Sverige, fordi det anses å gripe inn i forhandlingene mellom arbeidslivets parter.

Dansk fagbevegelse, samt et stort politisk flertall og arbeidsgiversiden, frykter at det kan undergrave den danske modellen, dersom det skal være minstelønn i alle de europeiske landene.

Dom faller i november

11. november skal det en gang for alle slås fast om direktivet er ulovlig og skal skrotes. Det skriver det danske arbeidsdepartementet på sine hjemmesider.

Da skal EU-domstolen avgjøre om Danmark får medhold i forsøket på å erklære at direktivet er i strid med Lisboa-traktaten, der det står at EU ikke må blande seg i lønnsdannelsen.

Som det heter på EU-språket, skal «anulleringsspørsmålet» avgjøres.