Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Direktivet om minstelønn og kollektive forhandlinger har nå fått sin endelige godkjenning etter en to år lang lovprosess og en lang kampanje fra fagforeningene, dog fagbevegelsen utenfor Norden.

Medlemslandene må nå iverksette tiltak for å sikre at de har lover og praksis på plass i tide til å overholde toårsfristen for innføring av minstelønnsdirektivet, etter at det formelt ble vedtatt av Rådet for EUs finansministermøte tirsdag formiddag.

Dette sier vedtaket:

• Medlemsstatene må verifisere tilstrekkeligheten av lovfestede minstelønninger under hensyntagen til kjøpekraft og levekostnader.

• Medlemsstater må fremme kollektive forhandlinger og bekjempe fagforeningsbrudd, og i land med kollektive forhandlinger under 80 prosent vil de bli pålagt å utarbeide en handlingsplan for å støtte kollektive forhandlinger.

• Styrking av fagforeningenes involvering i fastsettelse og oppdatering av lovpålagte minstelønninger.

• Et krav om at selskaper som mottar offentlige anskaffelseskontrakter skal respektere retten til organisering og tarifforhandlinger i tråd med ILO-konvensjonene 87 og 98.

Nei fra Danmark

Den danske regjeringen er enig i målsettingen om at alle lønnstakere i EU skal kunne leve et verdig liv, men mener samtidig at minstelønnsdirektivet ikke er den rette veien å gå. De stemte derfor nei til direktivet. Det er lederen i Fagbevægelsens Hovedorganisation (FHH), Lizette Risgaard, glad for at de gjorde. Det har understreket Danmarks motstand mot minstelønnsdirektivet.

Verken fagbevegelsen eller arbeidsgiverne i Norden vil ha politisk innblanding i lønnsdannelsen og har vært mot direktivet fra dag én. Frykten er en glidebane mot at det ikke lenger er partene i arbeidslivet som er enige om lønns- og arbeidsvilkår.

Det var i oktober 2020 at EU-kommisjonen fremmet sitt forslag om et eget direktiv om minstelønn. Blant de fremste tilhengerne av forslaget var europeisk fagbevegelse, ETUC (European Trade Union Confederation), til tross for sterke protester fra de nordiske landene.

Fagbevegelsen i Danmark har full forståelse for utfordringene lønnstakere i mange EU-land møter i forhold til å ikke kunne leve av lønna. Men mener det er mye annet enn et direktiv om minstelønn som kan gjøre noe med dette.

Dansk LO mener blant annet at man kan styrke fagorganisasjonen i de enkelte land, samt styrke reglene om offentlige anbud og arbeidsklausuler, slik at det stilles krav om ordnede arbeidsforhold.

Frykter EU-domstolen

Generalsekretær i ETUC, Luca Visentini, mener de nordiske landene har intet å frykte. Men blir ikke trodd av blant andre lederen for svensk LO, Susanna Gideonsson.

Hun sa for bare en uke siden til FriFagbevegelse at hun frykter den svenske modellen med kollektivavtale ikke vil være juridisk beskyttet i det nye EU-direktivet om minstelønn.

– Vi kan ikke stole på at EU-domstolen havner med samme juridiske konklusjon som politikerne i Brussel, uttalte hun til FriFagbevegelse under kongressen til Nordisk Faglige Samorganisasjon.

– Direktivet om minstelønn er ikke rettslig prøvet i EU-domstolen. Men jeg er glad for holdningen til både den forrige og den kommende regjeringen i Sverige, som ikke har noen intensjon om å endre på den svenske lønnsdannelsen, sier Susanna Gideonsson.

Etter det FriFagbevegelse erfarer, stemte likevel Sverige for EU-direktivet i Brussel.

Les også: Nav strammet inn bruken av hjemmekontor etter pandemien. Da byttet Elise jobb