Ragnhild Heyerdahl

ragnhild@lomedia.no

– Aldersforskjellen er åpenbar og veldig synlig, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

Blant arbeidstakere over 60 er det bare 1,6 prosent som har fått sykemeldingen trukket i tvil eller bestridt.

Ser vi derimot på den yngste gruppa, oppgir hele én av fem at arbeidsgiver har stilt spørsmål ved den.

– Det er en god andel som opplever at arbeidsgiver har betenkeligheter med sykemeldingen fra legen. Det er urovekkende og noe vi må ta på alvor, sier Skjæggerud.

I en undersøkelse fra YS svarer åtte prosent av alle ansatte at de har opplevd at arbeidsgiver har bestridt eller stilt spørsmål ved en sykemelding fra lege i løpet av det siste året.

FriFagbevegelse har skrevet om Vajitharan Jaganantharasa (31), som i november i fjor ble sykemeldt som følge av en slitasjeskade. 

Vekteren gikk i flere måneder uten inntekter fordi sjefen ikke trodde på sykemeldingen hans. 

I ettertid har Nav fastslått at han hadde krav på sykepenger hele tiden.

Skulle ønske det var fysisk

– Jeg håper ikke dette reflekterer at arbeidsgivere har mindre tillit til unges sykmeldinger, for det ville vært et arbeidsliv vi ikke vil ha.

Det sier Jeanette Lea Romslo. Hun er leder for Fagforbundet Ung og representerer medlemmer som er 30 år eller yngre.

– Vi vet at mange unge sliter psykisk, og at langt fra alle får den oppfølgingen de burde hatt. Jeg har møtt unge som forteller at de nesten skulle ønske at det var noe fysisk som feilte dem, fordi det da ville være mer åpenbart hvorfor de ikke klarte å gå på jobb, forteller Romslo.

Hun utelukker ikke at noen unge arbeidstakere kan bli møtt med fordommer når de blir syke.

– Vi opplever ikke at unge arbeidstakere er mindre arbeidsjern enn de eldre. Tvert imot opplever vi at unge ønsker å gå på jobb og bidra. Men av og til så blir man syk, og da må det være rom for det enten det er fysisk eller psykisk – også for unge arbeidstakere, sier hun.

Jeanette Lea Romslo.

Øystein Windstad

Økning i psykisk sykefravær

De siste årene har det vært en stor økning i sykefravær som skyldes psykiske helseplager. Det viser en fersk analyse fra Nav.

Sykefravær med psykiske diagnoser har økt på tvers av befolkningen. Likevel har mye av medieoppmerksomheten handlet om psykisk uhelse blant de unge.

Når arbeidsgivere i større grad setter spørsmålstegn ved de unges sykefravær, kan det handle om nettopp dette, tror YS-lederen.

Der eldre arbeidstakere oftere har fravær som skyldes fysiske plager, blir de unge i større grad sykemeldt med psykiske utfordringer som ikke er like synlige, påpeker han.

Urolige for egen helse

YS-leder Hans-Erik Skjæggerud mener det ikke er større grunn til å sette spørsmålstegn ved sykmeldingene til unge arbeidstakere.

Men de bakenforliggende årsakene til unges sykefravær kan se annerledes ut enn for eldre, påpeker Skjæggerud.

Årets arbeidslivsbarometer fra YS viser en økende bekymring blant unge arbeidstakere for å falle helt eller delvis ut av arbeidslivet.

På bare fem år har det vært en markant økning i andelen unge som frykter at egen helse vil føre til nedsatt arbeidskapasitet de neste fem årene.

I 2020 var det under fem prosent av de yngste arbeidstakerne som fryktet dette. Nå er denne andelen økt til over 20 prosent.

Undersøkelsen viser også at arbeidstakere under 30 i mindre grad enn før opplever at de mestrer arbeidet, og at færre føler de har kompetansen de trenger for å utføre jobben.

YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

Jan-Erik Østlie

Ta de unge på alvor

– Vi ser at de unge har betydelig dårligere selvtillit i jobben. De opplever at de ikke klarer å innfri forventningene, at de ikke får gjort nok. Den type selvtillit kan også påvirke den psykiske helsen, påpeker Skjæggerud.

YS-lederen tror møtet med arbeidslivets tøffe krav oppleves som utfordrende for mange unge arbeidstakere som har vokst opp med en foreldregenerasjon som hele tiden stiller opp.

– Løsningen er ikke å møte de unge med mistenksomhet, men å ta det på alvor og sammen med de unge se etter de bakenforliggende årsakene som bidrar til sykefravær.

Mest i bygg og anlegg

Undersøkelsen fra YS viser også at det er forskjeller mellom bransjer.

Bygg og anlegg er den bransjen der flest oppgir at arbeidsgiver har stilt spørsmål ved sykemelding fra lege. Her svarer nesten 17 prosent at dette har skjedd én eller flere ganger siste år.

En god del svarer at spørsmålet ikke er relevant. Dette kan for eksempel være fordi de ikke har hatt sykemelding fra lege det siste året.

Dersom en ser vekk fra denne gruppen, er det 22 prosent av arbeidstakerne i bygg og anlegg som svarer at ledelsen har stilt spørsmål ved sykemelding fra lege det siste året.

Fagforeningsleder Harald Braathen i Bygningsarbeidernes Fagforening synes tallet er høyt.

– Her dreier det seg om det legemeldte fraværet. Hvis disse tallene stemmer, er det noe som er rart.

Braathen forteller at fagforeningen stadig opplever at arbeidstakere tar kontakt fordi arbeidsgivere ikke har villet godkjenne sykmeldinger. Mange av sakene blir aldri påklaget, og dermed heller ikke registrert hos Nav. Dermed kan det være mørketall, frykter Braathen.

– Dette bekrefter det vi har sagt en stund, at bestridelse av sykmeldinger er et større problem enn vi har antatt, sier han.

På LO-kongressen i mai ble det vedtatt at LO skal jobbe for at arbeidsgivers rett til å bestride en sykemelding skal innskrenkes. Dette håper bygningsarbeiderforeningen at regjeringen nå følger opp, forteller Braathen.

Lav bemanning

Etter bygg og anlegg er pleie- og omsorgstjenester den sektoren hvor flest opplever at sykmeldinger trekkes i tvil. Jeanette Lea Romslo i Fagforbundet Ung tror det kan ha sammenheng med bemanningssituasjonen i tjenestene.

– Når man i utgangspunktet er underbemannet, er man veldig avhengig av dem som er på jobb. Arbeidsgiver blir kanskje litt desperat og pusher grensene for hva det er greit å spørre om, sier hun.