Martin G. Slørdal

martin@lomedia.no

– Dette er ikke sammenlignbart med noe annet vi har vært med på. Det at de valgte å bruke så store økonomiske ressurser, understreker at Tesla er en motstander som er ideologisk imot å tegne en tariffavtale med et fagforbund.

Det sier Marie Nilsson, forbundsleder i IF Metall i Sverige, til LO-Aktuelt.

Det er bare noen dager siden det ble kjent at Tesla har kjøpt ut alle IF Metall-medlemmene som streiket for tariffavtale. Dermed er den nesten tre år lange streiken over.

IF Metall erkjenner at de tapte denne runden mot Tesla. De møtte en motstander som tok i bruk uvanlige metoder mot IF Metalls kamp for tariffavtale på Tesla-verkstedene, sier forbundslederen.

Samtidig tar hun selvkritikk.

– Vi var ikke på ballen i 2013 da Tesla etablerte seg i Sverige. Vi ventet for lenge før vi begynte å organisere. Dette kan fagbevegelsen i Norden lære av og kanskje samarbeide bedre om når en stor aktør prøver å etablere seg, sier hun.

Marie Nilsson, forbundsleder i IF Metall i Sverige.

Daniel Roos

Forstår at de takket ja

Ifølge IF Metall har de streikende medlemmene fått et vederlag fra Tesla for å slutte i jobbene sine. Dermed var det ikke lenger grunnlag for å fortsette streiken.

Marie Nilsson sier at hun og forbundet har forståelse for medlemmenes valg om å takke ja til penger fra Tesla for å slutte.

Noen av dem streiket i nesten tre år, forteller hun.

– De medlemmene har vært veldig utsatte. Det ville vært vanskelig for de å gå tilbake på jobb etter en så lang konflikt. Vi har stor respekt for deres beslutning, sier Nilsson.

Overrasket over IF Metall

Det siste halve året har IF Metall fått mye kritikk for sin håndtering av streiken.

German Bender er forsker ved Handelshøyskolen i Stockholm og utredningssjef i den svenske tankesmia Arena Idé.

Han er ikke overrasket over utfallet av streiken.

– Men at det delvis har blitt drevet fram av fagforeningen selv, det overrasker meg, sier German Bender.

Bender har fulgt Tesla-streiken tett og har publisert flere artikler og analyser om den. I fjor kom han ut med boken «Frontalkrock: Teslastrejken och kampen om framtida».

Før sommeren skrev Dagens Arbete om stor misnøye blant de streikende rundt IF Metalls håndtering av streiken i Tesla.

Det har vært skatterot fra IF Metall. Forbundet har siden begynnelsen av 2024 betalt inn inntektsskatt og arbeidsgiveravgift på vegne av rundt 80 streikende Tesla-mekanikerne. Dette har de ikke lov til.

De streikende ble samtidig oppført med null kroner i skattbar inntekt og fikk redusert pensjonsopptjening og falt ut av ordninger som gir rett til sykepenger, foreldrepenger og arbeidsledighetstrygd.

Den omtalte jojo-streiken, der de streikende ble sendt midlertidig tilbake på jobb for så og plutselig bli tatt ut streik igjen, møtte også stor misnøye hos IF Metall medlemmene.

LO-Aktuelt har blant annet skrevet om Tobias Eng Strömberg som hoppet av streiken før sommeren.

German Bender er forsker ved Handelshøyskolen i Stockholm og utredningssjef i den svenske tankesmia Arena Idé.

Anneli Nygårds

Burde vært unngått

Bender sier at hendelsene mellom IF Metall og de streikende det siste halve året førte til at medlemmene ble mer og mer misfornøyde med fagforeningen. De havnet til slutt i en skvis mellom fagforeningen og Tesla, sier han.

– Flere av feilene burde vært unngått av IF Metall, mener Bender.

Noen avgjørelser har også blitt tatt mot de streikendes vilje, legger han til.

– De mistet tillit til fagforeningen. Feilen med skatten burde ikke skjedd. Arbeiderne ble ikke bare sinte, men stolte ikke lenger på at administrasjonen i IF Metall visste hva de gjorde, sier Bender.

Ingen vet beløpene

Ifølge German Bender har de som har blitt kjøpt ut av Tesla, skrevet under på taushetsklausuler som gjør at de ikke får lov til å snakke om hvor mye penger de har fått.

Dagens Arbete har tidligere skrevet at det dreier seg om «flere månedslønner».

Forskeren tipper det dreier seg om beløp som ligger på mellom 6 til 12 månedslønninger per ansatt.

– Det jeg vet, er at beløpene varierer. Kanskje det avhenger av hvor lenge man har streiket eller har vært ansatt, eller hvor bra man er på å forhandle selv, sier han.

Ikke bare mislykket

Målet til IF Metall og medlemmene i Tesla var få på plass tariffavtaler på ulike Tesla-verksteder i Sverige.

– Vi skal ikke underdrive at de mislykkes med dette, sier German Bender.

Men selve streiken har også hatt flere positive effekter, mener forskeren.

Konflikten viser fagbevegelsens muskler, og at det er ekstremt vanskelig for en arbeidsgiver i Sverige å si nei til å undertegne på en tariffavtale.

– Da må du være forberedt på nesten tre år med streik, og du må ta enorme økonomisk kostnader. Det vil også svekke varemerket ditt. Dette er det få selskaper som vil eller har mulighet til, sier Bender.

En annen positiv effekt er at det har blitt skrevet mye om den nordiske og svenske arbeidslivsmodellen i mange medier, både i Sverige og ellers i Europa.

Det har gjort at flere har fått kunnskap om dette, sier German Bender.

Tar selvkritikk

IF Metall tar selvkritikk på måten deler av streiken ble håndtert på.

Forbundsleder Marie Nilsson sier at skattesaken er komplisert, men at forbundet hele tiden forsøkte å beskytte sine medlemmer.

Hun påpeker at forbundet også ville kompensere de som mistet rettigheter i det svenske Nav-systemet.

Videre hevder forbundslederen at forslaget om jojo-streik kom fra medlemmene selv, og at forbundet måtte prøve ut en ny strategi fordi alt var fastlåst.

IF Metall krevde at medlemmene måtte stå til disposisjon for faglige oppgaver 40 timer i uken.

Noen av medlemmene ble irriterte på forbundet da IF Metall krevde at de måtte hjelpe til på streikevakt.

– Vi kunne helt sikkert vært bedre i noen av disse sakene. Nå når konflikten er avsluttet, kommer vi til å se på hva vi kunne gjort annerledes, sier forbundslederen.

Har vist styrke

Marie Nilsson påpeker samtidig at IF Metall og fagbevegelsen i Sverige og i Norden også har vist stor styrke i kampen mot Tesla.

På det meste var 80 IF Metall-medlemmer i streik på elleve ulike Teslaverksteder i hele Sverige, forteller hun.

Det har vært mange sympatiaksjoner fra andre forbund og fra fagbevegelsen i Norden.

Marie Nilsson sier også at flere mennesker har fått kunnskap til hvordan den svenske arbeidslivsmodellen fungerer, og hva en tariffavtale er, på grunn av streiken.

– De som jobber på Tesla har også fått bedre lønn og betingelser fordi Tesla måtte justere vilkårene underveis. Det er et resultat av streiken, sier hun.

Nilsson understreker at IF Metall fortsatt kommer til å ha øynene rettet mot Tesla. De kommer ikke til å ta en ny kamp med det første, men det kan komme en gang i fremtiden.

– Så lenge det ikke finnes noen tariffavtale, er det heller ikke noen fredsplikt. Vi tapte denne kampen, men vi tapte ikke kampen om den svenske arbeidslivsmodellen, sier forbundslederen.

Peker på brister i den svenske modellen

I et intervju med det svenske fagbladet Lag & Avtal sier Irene Wennemo, generaldirektøren hos den svenske Riksmekleren at måten Tesla-konflikten endte på, ikke bør ikke tolkes som et tegn på svakheter ved den svenske modellen.

Til det er Tesla-streiken altfor unik, mener hun.

Det er ikke forsker German Bender enig i. Det er et svakhetstegn når fagforeningen ikke klarte å lykkes i å få på plass tariffavtaler, mener han.

Det går an å peke på ulike brister i den svenske modellen, mener German Bender, uten at han vil si noe om man må endre på noe den svenske arbeidslivsmodellen.

– Skattesystemet og trygghetssystemet er ikke tilpasset for streik som pågår lenge. Slik burde det ikke være. Et individ i streik skal ikke risikere store økonomiske kostnader som Tesla-streiken har vist, sier Bender og sikter til bråket rundt skatterotet i IF Metall.

Han nevner også at det kan være nødvendig å se på regelverk rundt retten til å drive sympatiaksjoner over landegrensene. Forskeren sier også at det kan være nyttig å se på EU-reguleringer av å bruke streikebrytere fra andre land.