Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Lied mener blant annet at lærerstreiken ble stoppet på det hun beskriver som «syltynt grunnlag».

– Hvor enkelt skal det være for arbeidsgiver å styre mot lønnsnemnd? Hvor enkelt skal det være for en regjering å ty til dette virkemiddelet? Det er gode grunner til å spørre om streikeretten er reell. Vi har faktisk en situasjon hvor vi diskuterer en grunnleggende verdi i arbeidslivet. Dette er uholdbart. Og det er langt unna retorikken om tillit og tillitsreform, sa Unio-lederen med statsminister Jonas Gahr Støre som tilhører.

Utdanningsforbundet, Skolenes landsforbund og Norsk lektorlag gikk ut i streik før sommeren. Den 27. september, etter 111 dager, ble streiken stoppet av regjeringen med tvungen lønnsnemnd.

Regjeringen begrunnet dette med at streiken førte «til alvorlige samfunnsmessige konsekvenser for barn og unge».

Når alle framhever hvor viktig utdanning er, hvorfor møter da de som har tatt lang utdanning så mye motstand i lønnsoppgjør etter lønnsoppgjør? spurte Lied.

– I år var det motstanden og angrepene fra LO som blei ekstra synlige. Og mer aggressive enn noen gang. LO gikk til frontalangrep på Unio i VG og i Dagens Næringsliv. Dette må være et paradoks i kunnskapssamfunnet. Og det er korttenkt, sa Lied.

– Skal hegne om streikeretten

Støre vil imidlertid ikke være med på at det var noen tordentale han fikk servert.

– Nei, det var det ikke. Det forventet jeg heller ikke. Som alltid kommer Ragnhild Lied og Unio med vel gjennomtenkte synspunkter, en god samfunnsanalyse på mange områder og forventninger til regjeringen. Det verste for en regjering er å oppleve at det ikke er forventninger. Her er det både krav og ønsker. Mye er jeg enig i, men noen punkter kan vi diskutere.

– At Unio var misfornøyd med at lærerstreiken ble avblåst med tvungen lønnsnemnd, det skjønner jeg. Vi har streikerett i Norge, og det skal vi hegne om. Men det ga meg også en mulighet til å forklare hvorfor vi syntes det var nødvendig, sier Støre.

Mye lest: Lærere skal ha blitt trakassert av kolleger på jobb. LO-lederen er rystet

Manglende involvering

Lied kritiserte også regjeringen for ikke å inkludere Unio i trepartssamarbeidet.

– Vi vet at LO er eldst og størst. Men det nye er at de tre andre hovedorganisasjonene, med sine forbund, representerer mer enn halvparten av de fagorganiserte her til land. Derfor taper både samarbeidet og politikken dersom LO og NHO hele tiden har forkjørsrett. Under pandemien fungerte trepartssamarbeidet godt. Det kan med fordel tjene som et godt eksempel og en rettesnor på bedre samarbeid framover.

Støre svarte med å sitere Gro Harlem Brundtland.

– Jeg hører at dere henviser til trepartssamarbeidet og sier at dere blir for lite hørt. Det er jeg enig i. Men da må jeg sitere Gro Harlem Brundtland som sa at telefonen virker begge veier. Det er åpne kanaler. Jeg vet at flere av dere i salen har nummeret mitt og kan sende SMS. Det er ikke reservert tre aktører. Flere skal være med. Det kan bli bedre og mer inkluderende også for dere.

Aktuelt: Lærerne tapte trolig 10.000 kroner hver på lærerstreiken

Frontfagsdebatt

Frontfaget skal diskuteres livlig på Unio-konferansen.

Støre har varslet at det skal settes ned et utvalg som skal se på utfordringene for norsk økonomi og lønnsdannelsen, og dermed på frontfagsmodellen.

– Det har vært flere utredninger om frontfagsmodellen de senere årene. Det er i seg selv et tegn på at modellen har sine svake sider. Så lenge modellen er der, må i det minste første steget være å bruke fleksibiliteten i modellen slik partene ble enige om i Holden III, mener Lied.

Støre mener frontfaget har fungert bra i Norge over tid. Men sier også at det er viktig å høre på alle parter i forhold til fleksibiliteten med modellen. Derfor skal det settes ned et utvalg som skal se på frontfagets framtid.

– Det som er viktig for regjeringen, er at lønnsdannelsen og arbeidslivets parter skal bidra til en helhet som økonomien kan bære. Da vil det alltid være synspunkter fra det ene og andre forbund som argumenterer med sine syn. Men frontfagsmodellen har klart å oppsummere det på en bra måte. Norge har kunnet beholde konkurransekraften og samtidig hatt inntekter til velferden.

Støre understreker han er en sterk tilhenger av frontfagets prinsipp og bærende idé.

– Den både opprettholder et konkurransedyktig næringsliv som er åpen mot verden og har inntekter til å finansiere en god velferdsstat. Og gode arbeidsplasser også i offentlig sektor. Men her er det snakk om å komme med innspill underveis, sier Støre.