Økte priser og renteøkning
Støre kaller inn til toppmøte for å dempe prisene og renta
Kan økt samarbeid berge Norge gjennom krisa? Statsministeren kaller nå inn toppene i arbeidslivet.
Statsminister Jonas Gahr Støre (t.v.) inviterer LO og de andre partene i arbeidslivet til møte om nytt utvalg. Her fra møte med LO i samarbeidskomiteen.
Martin Guttormsen Slørdal
herman@lomedia.no
Nå merker folk flest at prisene øker kraftig og at renta går opp med rekordfart.
LO og NHO har bedt statsministeren kalle inn et kriseutvalg for å stoppe en ukontrollert vekst av priser, renter, lønn og arbeidsledighet.
Nå svarer Jonas Gahr Støre ja til dette:
– Regjeringa er positive til å opprette et utvalg som skal se på utviklinga i norsk økonomi, lønnsdannelsen og frontfagsmodellen.
Det skriver statssekretær ved Statsministerens kontor (SMK) Tale Benedikte Jordbakke (Ap) i en epost til FriFagbevegelse.
Nytt kriseutvalg
Partene i arbeidslivet har selv tatt til orde for å opprette et utvalg som skal se på samspillet mellom statsbudsjettet, rentesettinga og lønnsdannelsen.
LO mener det er viktig at de ulike politikkområdene «spiller på lag» for å sikre norske arbeidstakere mot ukontrollert vekst av priser, renter, lønn og arbeidsledighet.
Nå skal statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), sammen med finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap), invitere partene i arbeidslivet til et møte for å diskutere utvalget.
Det ligger med andre ord an til å bli et utvalg som skal se på den økonomiske politikken og lønnsdannelsen.
• LO krever nytt kriseutvalg for å hindre at renter, priser og lønn stiger ukontrollert
Samme virkelighet
Det er de fire hovedorganisasjonene LO, YS, Unio og Akademikerne på arbeidstakersida, og NHO, KS, Spekter og Virke på arbeidsgiversida som ønsker et utvalg.
Her kan du se breva partene har sendt til SMK der de ber om et utvalg – og om å få være med i det.
Bakteppet for utvalget er økte priser og renter, samtidig som statsbudsjettet strammes til. Det gir økte kostnader for næringslivet, reallønnsnedgang og økt arbeidsledighet, mener LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad.
Derfor er det viktig at finanspolitikken, pengepolitikken og lønnsdannelsen har samme virkelighetsforståelse, mener LO. Utvalget skal bidra til nettopp dette.
LO har også vært uenige med Norges Bank om hvordan renta settes.
– I dagens situasjon, der vi importerer inflasjon, mener jeg at store rentehopp fører til at folk flest blir dobbelt ramma. Det er svært uheldig, sa Bjørnstad til FriFagbevegelse forrige uke.
Uenige om frontfaget
LO og NHO er uenige med de andre partene om frontfagsmodellen skal vurderes i utvalget.
Flere mener det er naturlig å se på praktiseringa av frontfagsmodellen, for å eventuelt forbedre den. LO og NHO mener det ikke er nødvendig å vurdere modellen opp mot problemstillingene de ønsker at utvalget skal se på.
Unio og YS er blant de som har vært mest kritiske til praktiseringa av frontfagsmodellen.
– Praktiseringa av modellen må endres. Offentlig sektor må kunne bruke fleksibiliteten i modellen slik partene var enige om i Holden III, skriver Unio-leder Ragnhild Lied til FriFagbevegelse.
Holden III var det siste regjeringsnedsatte utvalget som så på lønnsdannelsen og utfordringer for norsk økonomi, tilsvarende det partene nå ønsker en ny gjennomgang av.
• Skal frontfaget endres? Partene er uenige om det skal opp i nytt kriseutvalg
Dette er de tre politikkområdene:
Pengepolitikken
• Styringsrenta settes av Norges Bank. Bankene følger styringsrenta når de setter rentene på innskudd og lån.
• Målet med pengepolitikken er å holde prisveksten lav over tid. Det er bestemt at prisveksten ikke skal overstige 2 prosent over tid.
Finanspolitikken
• Finanspolitikken bestemmes av regjeringa og Stortinget gjennom statsbudsjettet.
• Statsbudsjettet bestemmer det økonomiske handlingsrommet og skattesystemet i Norge.
Lønnsdannelsen
• Lønnsdannelsen er den koordinerte lønnspolitikken som er grunnlaget for lønnsveksten i Norge.
• Lønnsoppgjørene i Norge tar utgangspunkt i frontfagsmodellen, der den internasjonalt konkurranseutsatte industrien (Fellesforbundet og Norsk Industri) forhandler først og setter rammene for de andre lønnsoppgjørene.
• Målet med lønnsdannelsen er å sikre konkurransekraft og høy sysselsetting i det norske arbeidslivet.
Flere saker
Dette er de tre politikkområdene:
Pengepolitikken
• Styringsrenta settes av Norges Bank. Bankene følger styringsrenta når de setter rentene på innskudd og lån.
• Målet med pengepolitikken er å holde prisveksten lav over tid. Det er bestemt at prisveksten ikke skal overstige 2 prosent over tid.
Finanspolitikken
• Finanspolitikken bestemmes av regjeringa og Stortinget gjennom statsbudsjettet.
• Statsbudsjettet bestemmer det økonomiske handlingsrommet og skattesystemet i Norge.
Lønnsdannelsen
• Lønnsdannelsen er den koordinerte lønnspolitikken som er grunnlaget for lønnsveksten i Norge.
• Lønnsoppgjørene i Norge tar utgangspunkt i frontfagsmodellen, der den internasjonalt konkurranseutsatte industrien (Fellesforbundet og Norsk Industri) forhandler først og setter rammene for de andre lønnsoppgjørene.
• Målet med lønnsdannelsen er å sikre konkurransekraft og høy sysselsetting i det norske arbeidslivet.