Eline Lønnå

eline@lomedia.no

Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

Mens industrien holder pusten og venter på om det blir løsning eller streik i lønnsoppgjøret for frontfaget, rykket også byggebransjen et steg nærmere konflikt fredag.

Meklingen gikk fra frivillig til tvungen, og Fellesforbundet kom med sitt første streikeuttak. Tvungen mekling starter mandag, og streiken kan være et faktum fra onsdag morgen dersom partene ikke klarer å bli enige.

16.896 bygningsarbeidere i nær 900 ulike bedrifter land og strand rundt, er med i det første streikeuttaket. Det er alt fra små bedrifter til store entreprenører som Skanska, Hent, Veidekke, Peab. NCC og Consto.

Her kan du sjekke hvem som skal streike:

I forbundsvise oppgjør der frontfaget forhandler først, legger resultatet der en norm for de forhandlingene som kommer etterpå.

I år er det først og fremst lønnsøkning som er viktig i frontfaget, sammen med kravet om å få på plass en etter- og videreutdanningsreform.

Derfor går ikke forhandlingene i byggebransjen inn i sin mest intense fase før fasiten fra frontfaget foreligger.

I mellomtida gjør det store flertallet av organiserte bygningsarbeidere i Norge seg klare til streik. Uttaket omfatter nesten samtlige av medlemmene Fellesforbundet har på tariffavtalen for byggebransjen.

Aktuelt: Lønna kan øke mer enn på ti år

Streikebidraget er 6000

Er du blant dem som skal streike, kan du forberede deg på et streikebidrag fra Fellesforbundet på 6000 kroner i uka.

Enslige forsørgere får i tillegg 500 kroner uka. En streik pågår helt til partene har klart å komme fram til en ny løsning. Denne vil så bli sendt ut på uravstemning.

Det kan også komme til tvungen lønnsnemnd, altså at regjeringen og til slutt Stortinget griper inn og stopper streiken.

Lønnsoppgjøret forklart: Vi forklarer deg frontfag og lønnsoppgjør

Vil ha mer å rutte med

I år er det økt kjøpekraft som er det helt sentrale kravet, etter at kjøpekraften har blitt redusert flere oppgjør på rad.

Forventningene til et resultat som gir medlemmene mer å rutte med, er derfor store i år – i en situasjon med svært høy rente på boliglån og priser som har gått i været også på helt nødvendige forbruksvarer.

Forventningene blir ikke lavere av at bedriftene nå forsyner seg langt grådigere av de verdiene som skapes i bedriftene.

I årene 2009–2021 lå lønnsandelen i industrien, den andelen av verdiskapningen som gikk til lønn, stabilt mellom 80 og 85 prosent. Siden 2021 har lønnsandelen sunket til 70 prosent. 

Det tekniske beregningsutvalget har anslått at prisene kommer til å øke med 4,1 prosent i år. Dermed må trolig resultatet i frontfaget ligge rundt 5 prosent lønnsvekst, for at forhandlingsdelegasjonen skal godta forslaget til ramme for lønnsoppgjøret i frontfaget.

Vanskelige tider for bransjen

Da forhandlingene i byggebransjen startet, var arbeidsgiverne i NHO Byggenæringen tidlig ute med å peke på at dette er en bransje som sliter i kraftig motvind.

– Vi er den næringen som sliter aller mest, derfor kommer oppgjøret til å bli svært krevende. Vi er rett og slett bekymret med tanke på økonomien i dette, sa sjefsforhandler Siri Bergh.

Fellesforbundets forhandlingsleder Christian Justnes ville ikke uten videre godta dette premisset, og pekte på at det er helt andre utfordringer for bransjen enn lønnsnivået som må håndteres i dette lønnsoppgjøret.

– Det store, overordnede målet er å bedre kjøpekraften, etter flere år med tilbakegang. Men vi stiller krav også på arbeidstid, reisetid, akkord og likestilling, var Justnes' utgangspunkt.

Problemene med rekruttering til bransjen, bekymrer Fellesforbundet – som mener at det er viktig å være konkurransedyktige når nedgangstidene for boligbygging snur.

Nå sier Justnes i en pressemelding at han har tro på at det skal være mulig å komme fram til et godt resultat for medlemmene.

Ekstra viktig med minstelønnsjustering

I byggebransjen er minstelønna allmenngjort. Det betyr at det er ulovlig å betale noen dårligere enn tariffavtalens minstesatser. Nettopp derfor er det tradisjonelt viktig for Fellesforbundet å jekke opp minstelønna.

– Det er viktig av flere årsaker. Minstelønna utgjør gulvet i bransjen. Jo større spriket er mellom minstelønn og den lønna mange faktisk har, jo vanskeligere er det for seriøse bedrifter å drive, sier Justnes.