Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Fellesforbundet og Norsk Industri skal innen midnatt lørdag 6. april i mekling om hva som blir årets lønnsøkning.

For første gang på ti år kan lønningene øke betydelig mer enn prisene. Det kalles vekst i reallønna.

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 Markets føyer seg inn i flertallet av økonomer som anslår at lønningene i snitt vil øke med rundt 5,2 prosent.

Det er mer enn ett prosentpoeng over spådommene om årets prisøkning, som trolig blir 4,1 prosent.

Så mye mer vil du få

En økonomisk ramme for lønnsoppgjøret på 5,2 prosent vil i så fall bety en reallønnsvekst på 1,1 prosent. Det vil bli solid over det arbeidstakerne har fått det siste tiåret.

Vi har regnet på hvor mye høyere reallønn arbeiderne vil få i år hvis økonomenes anslag slår til:

Så mye mer vil du få å rutte med dersom årets lønnstillegg blir 5,2 prosent:

• Årslønn på 600.000 kroner: 6.600 kroner i økt reallønn.

• Årslønn på 500.000 kroner: 5.500 kroner i økt reallønn.

• Årslønn på 400.000 kroner: 4.400 kroner i økt reallønn.

Dette er altså ekstra penger arbeiderne vil sitte igjen med etter at inflasjonen har tatt sin del av lønnsveksten.

Dette er i så fall gode nyheter for norske lønnsmottakere som knapt har hatt noen reallønnsvekst siden 2015 (se graf under).

Du har riktignok fått mer i lønn, men tillegget ditt har blitt spist opp av prisstigningen. Reallønnsveksten er lønnsveksten etter at prisstigning er trukket fra.

Ikke produktive nok

Årsaken til at reallønna har stått stille de siste ti årene er ikke at eierne har tatt en nevneverdig større andel av kaka enn før, ifølge Andreassen.

– Problemet er at vi ikke har blitt særlig mer produktive når vi baker kaka. Veksten i produktiviteten i bedriftene har vært marginal. Det blir det ikke særlig reallønnsvekst av over tid, understreker han.

Dette er imidlertid ikke et norsk fenomen. Ifølge sjeføkonomen sliter nesten alle rike land sliter med det samme.

– I år kan vi altså likevel håpe på et lite løft i reallønningene, spår Andreassen.

– Men dersom vi ikke klarer å øke produktiviteten, vil det altså ikke være mulige med fete lønnstillegg over tid, uten at prisveksten også blir høy og spiser opp lønnsøkningene. Så vil vi få en høy rente og trolig en svakere kronekurs på kjøpet. Det er en utvikling få vil være tjent med, legger han til.

Mye delt: Så mye vil du få i lønn i 2024, ifølge fem eksperter

– Det er mer penger å hente i årets oppgjør. Mange av bedriftene innenfor frontfaget har en stor lønnsevne. Industrien går som ei kule, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 Markets.

Pressebilde

Beste siden 2014

Partene i arbeidslivet forventer en gjennomsnittlig årslønnsvekst på 5,1 prosent. I alle fall var det slik i den siste forventningsundersøkelsen fra Norges Bank.

Richard Storevik, leder for Fellesforbundets største avdeling med over 6.000 medlemmer, forventer et «resultatet over fem prosent». Basert på tilbakemeldingene fra medlemmene, synes han dette er et realistisk krav.

– Det er mer penger å hente i årets oppgjør. Mange av bedriftene innenfor frontfaget har en stor lønnsevne. Industrien går som ei kule, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen.

Dermed er det mye som tyder på at årets oppgjør vil bli det beste siden 2014. I hovedoppgjøret for ti år siden endte alle de store tariffområdene opp med en lønnsvekst på omkring 3,2 prosent. 

Alle fikk et generelt tillegg på kr 0,75 kroner per time. Siden den gang har reallønna for norske lønnsmottakere altså ikke økt. Det står i kontrast til tida fra 1971 til 2014. Da vokste nemlig reallønna hvert år (se graf).

Hvis lønna stiger for mye

Andreassen sier også at en lønnsvekst på minst fem prosent har sine utfordringer.

– De bedriftene som ikke konkurrerer med utlandet, og som ikke nyter godt av en svekket krone, har da sterke argumenter for å oppjustere prisene på varene de selger, påpeker han.

Bedriftene utenom industri og kraftforsyning har nemlig de dårligste driftsresultatene på over 20 år, ifølge Andreassen.

– Hvis tarifflønna går mye opp, kan det bli problematisk i bransjer som sliter, sier han.

Eksempler på dette kan være byggenæringen og flere tjenesteytende sektorer.

– En lønnsvekst på over fem prosent vil også legge et ekstra press på prisene på de varene og tjenestene som bedriftene utenom industrien produserer og selger, sier Andreassen.

Kan påvirke renta

Den svake krona er hovedårsaken til at eksportindustrien har gjort det så godt de siste to årene. I mars og gjennom påsken har krona svekket seg ytterligere, skriver Finansavisen.

– Eierne har lite å klage på. Driftsoverskuddene som andel av den samlede verdiskapingen i industrien, er større enn det vi har tall for i moderne tid, sier sjeføkonomen.

Andreassen minner også om at Norges Bank ikke er begeistret for et lønnsoppgjør på femtallet. 

– En høy lønnsvekst skaper utfordringer for Norges Bank. Blir prisveksten klart høyere enn anslått, må blant annet prisanslaget oppjusteres. Målet er en prisvekst som over tid er nær 2 prosent, sier han.

Regnestykket går ikke opp hvis lønnsveksten blir høyere enn det Norges Bank har lagt til grunn.

– Konsekvensen kan også bli at det første ventede rentekuttet i september bli utsatt. I verste fall kan til og med renta stige enda mer, mener Andreassen.

– Over tid kan ikke lønnsveksten være høyere enn veksten i prisene pluss veksten i produktiviteten i bedriftene, påpeker sjeføkonomen.

Innsikt: Sliter du med å forstå lønnsoppgjøret? Vi gir deg svarene her

Prisene går ned

Fungerende leder i Norsk Industri, Knut E. Sunde, har antydet at det er mindre frykt for at prisveksten igjen vil spise opp lønnstilleggene. Han begrunner det med lavere inflasjon. Andreassen er enig.

– Prisveksten har kommet ned fra toppen, og det er god grunn til å vente lavere prisvekst i kvartalene som kommer. Derfor ligger det til rette for at reallønna vil øke i år, sier han.

Lønnsoppgjøret i privat sektor er nå inne i sin mest intensive periode. Fellesforbundet har lagt fram hvem som skal streike dersom det ikke blir enighet innen fristen.

Det er 14.301 arbeidere innenfor industrien som er tatt ut og må gjøre seg klare til en eventuell konflikt.

Aktuelt: Det kan bli storstreik neste uke. Se lista her