JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Lønnsoppgjøret 2024

Richard Storevik er blant dem som har kommet med fete lønnskrav

Han er leder for Fellesforbundets største avdeling med over 6.000 medlemmer. De ga lederen en klar marsjordre før lønnsoppgjøret.
Fellesforbundets Richard Storevik sa før lønnsoppgjøret begynte at «vi bør nærme oss 6-tallet».

Fellesforbundets Richard Storevik sa før lønnsoppgjøret begynte at «vi bør nærme oss 6-tallet».

Roy Ervin Solstad

aslak@lomedia.no

Richard Storevik gikk høyt ut i Bergensavisen før årets lønnsoppgjør startet med kravoverrekkelsen mellom Fellesforbundet og Norsk Industri.

I intervjuet sa han at «vi bør nærme oss seks-tallet». Det betyr altså en lønnsøkning for arbeidstakerne på nærmere seks prosent. En uke senere modererte han de uttalelsene overfor VG.

Da var han klar på at «resultatet bør over fem prosent». Han baserer seg på tilbakemeldingene fra medlemmene i Fellesforbundet om hva som er et realistisk krav.

– Det jeg har uttalt tidligere, går jeg ikke bort ifra. Jeg prøver å være en budbringer for signalene fra medlemmene og hva de forventer seg, sier Storevik til FriFagbevegelse.

Over fem prosent

Storevik en del av Fellesforbundets forhandlingsdelegasjon under årets oppgjør. Derfor vil han ikke spå et eksakt tall nå, selv om det er brudd i forhandlingene og et påskeavbrekk før meklingen starter 2. april.

4,1 prosent er et nøkkeltall i årets lønnsoppgjør. Dette er anslaget som ekspertutvalget for lønnsoppgjørene (TBU) har satt for prisveksten i 2024.

Hvis arbeidstakerne skal få reallønnsvekst, må de få en økning i lønna som er større enn anslaget for prisveksten, som altså er på 4,1 prosent.

Faktum de siste årene er at arbeidstakerne har hatt en reallønnsnedgang. Det har vært en gjenganger siden 2015 at prisene har steget mer enn lønningene.

– Uttalelsene mine bunner i hva som er gjengs oppfatning blant medlemmene. Det er at vi må få over fem prosent. Deler av medlemsmassen er drøyere, men de kravene er urealistiske, sier han.

Aktuelt: Brudd i lønnsforhandlingene. Truer med storstreik etter påske

Mer kake til eierne

Storevik er leder for Fellesforbundets største avdeling med over 6.000 medlemmer hovedsakelig i industrien.

Som talerør for medlemmene har ikke Storevik problemer med å begrunne hvorfor medlemmene krever en solid reallønnsoppgang i år.

Først og fremst handler det om at en stadig mindre andel av verdiskapningen i bedriftene kommer arbeidstakerne til gode.

Industribedriftenes andel til lønnskostnader – den delen av bedriftens utgifter som går med til å betale ut lønninger – har sunket fra et snitt på 80 prosent de siste 20 årene til 71,6 prosent i fjor, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).

Det betyr at bedriftene og eierne har tatt en større del av kaka på bekostning av andelen til de ansatte.

– Eierne har kunnet putte mer penger i lomma samtidig som forskjellene i samfunnet har økt. Den utviklingen må snu, sier Storevik.  

– Dessuten går det godt for industribedriftene. Og når det går så bra som det gjør nå, har også vi forventninger om ta ut et skikkelig lønnstillegg, føyer han til.

Høyt lønnstillegg

Mens Norges Bank har anslått at årets lønnsvekst vil bli fem prosent, tror flere sjeføkonomer at arbeidstakerne kan ha forhåpninger om å bevege seg enda høyere. Jan L. Andreassen i Eika Gruppen og Olav Chen i Storebrand er blant dem.

Andreassen synes «det smaker mer av at det blir seks prosent i industrien», mens Chen tror at «lønnsoppgjøret blir mye høyere enn prognosene Norges Bank har lagt til grunn».

Legger vi alle antakelsene til grunn for hva som blir ramma i oppgjøret, ligger det an til at arbeidstakerne får det høyeste lønnstillegget på veldig mange år. 

– Det er mer rom for å øke lønningene ute i bedriftene, i og med at lønnsandelen har sunket og konkurranseutsatt industri går så det suser, mener Richard Storevik.

Sindre Ensrud i Raufoss Jern og Metall krever økt kjøpekraft på vegne av sine medlemmer.

Sindre Ensrud i Raufoss Jern og Metall krever økt kjøpekraft på vegne av sine medlemmer.

Håvard Sæbø

Bom, bom og atter bom

Storevik påpeker også at prisveksten har blitt mye høyere enn det partene har lagt til grunn i forhandlingene de siste årene.

Det gjør også Sindre Ensrud i Fellesforbundet. Han er nestleder i Raufoss Jern og Metall.

– Reallønnsnedgangen som våre medlemmer har måttet tåle i så mange oppgjør på rad, kan vi ikke ha noe mer av. Nå er det økt kjøpekraft som gjelder. Vi må få så det sikrer oss godt, sier han.

TBU anslo i fjor at prisveksten skulle bli på 4,9 prosent. Fasiten ble en prisvekst på 5,5 prosent. Det betød nedgang i reallønna for Ensrud og mange norske arbeidstakere.

I arbeiderbevegelsen på Raufoss er det ikke kultur for å prate om prosent før partene på arbeidstaker -og arbeidsgiversida er blitt enige.

– Når jeg sier at oppgjøret må være nok til å sikre oss, betyr det også et godt kronetillegg, understreker Ensrud.

– Den økonomiske ramma er bare en variabel, mens kronetillegget faktisk er en sum vi får. Resten må det forhandles om lokalt, sier han.

Villig til å streike for

Grasrota i Fellesforbundet nøler ikke med å ha ambisjoner om fete lønnskrav. Det har også forbundsleder Jørn Eggum fått med seg.

– Tilbakemeldingene vi har fått er entydige. Etter år med høy inflasjon og et stadig tøffere rentenivå, er økte lønninger det aller viktigste for folk, slo Eggum fast tidligere i år.

Fellesforbundet krever også en etter- og videreutdanningsreform. Eggum har uttalt at dette er noe de er villige til å streike for.

– Mange medlemmer er veldig misfornøyde med ikke å kunne ta seg fri til etter- og videreutdanning uten å sette familiens økonomi på spill, bekrefter Richard Storevik.

– Det må være mulig å kunne få påfyll av kompetanse uten å måtte gamble med økonomien. Vi vil at flere skal være i stand til å håndtere det teknologiske og grønne skiftet som kommer, sier han.  

Årets lønnsoppgjør er et hovedoppgjør, noe som betyr at det både forhandles om lønn og andre rettigheter. 

Mye delt: Da lønna kom inn på konto, oppdaget Erik og Tuva at noe ikke stemte

Warning
Annonse
Annonse