Roy Ervin Solstad

roy@lomedia.no

Lidelsene sivilbefolkningen i Gaza er utsatt for, har engasjert fagforeninger over hele verden til ulike solidaritetsaksjoner.

Denne uka var den svenske havnearbeideren Erik Helgeson i Oslo for å snakke om generalstreiker og boikott sammen med blant annet havnearbeider-kollegaer fra Italia.

Slike aksjoner har Helgeson erfaring med, men nå har det også blitt en personlig kamp. Ikke bare på vegne av eget forbund.

Anmeldt etter spionlov

Det var i januar i år at Svenska Hamnarbetarförbundet vedtok en seks dager lang blokade i solidaritet med den palestinske fagbevegelsen, ved å nekte å losse og laste israelsk krigsmateriell. Vedtaket ble gjort gjennom en avstemning blant alle forbundets nesten 1000 medlemmer. 68 prosent ga sin tilslutning til en slik blokade.

Nestleder i forbundet, Erik Helgeson, lot seg intervjue om saken i svenske medier.

Resultatet var at arbeidsgiveren hans anmeldte ham for brudd på rikets sikkerhet, og varslet oppsigelse med umiddelbar virkning den 3. februar.

Arbeidsgiveren sendte samtidig ut en pressemelding der de viste til den svenske sikkerhetsloven. Den gir myndighetene rett til å nekte noen adgang til bygninger, anlegg og områder for å beskytte disse mot sabotasje, terrorisme og spionasje.

I anmeldelsen hevdet arbeidsgiveren at Helgeson i et intervju med Göteborgs-Posten noen uker tidligere, hadde oppfordret til en kartlegging av oppstillingsplasser for farlig gods og krigsmateriell i havna, samt oppfordret til å bryte seg inn i konteinere for å finne krigsmateriell.

– Ingenting av det stemte, og arbeidsgiveren måtte trekke de påstandene. Det var likevel merkelig at de gikk på meg som person. Jeg hadde jo uttalt meg som tillitsvalgt. Alt jeg gjorde var å fremme medlemmenes syn, forteller Helgeson i et intervju med Magasinet for fagorganiserte.

Heller ikke politiet eller den svenske justitiekansleren var imponert over politianmeldelsen.

– De avviste anmeldelsen samme uke som jeg fikk varsel om oppsigelse, forteller Helgeson.

Symbolhandling

Arbeidsdomstolen i Sverige kom for øvrig enstemmig fram til at Hamnarbetarförbundets blokade var lovlig. Den avgjørelsen kom samme dag som Helgeson fikk varsel om oppsigelse.

Noen effektiv blokade trodde derimot verken forbundet eller Helgeson på. Allerede 22. januar, snaut to uker før han ble anmeldt og fikk oppsigelsesvarsel, sa Helgeson i et intervju med Sveriges Radio at blokaden ville ha mest symbolverdi.

– Blokaden er i hovedsak en symbolhandling, og i kontakt med våre palestinske fagforeningskamerater har vi vært veldig nøye med å ikke overdrive den praktiske effekten. Det handler om å vekke opinionen om et militært handelsutbytte vi tror mange svensker ikke kjenner til at vi har, sa Helgeson.

Han avviste også at det var planer om ta seg inn i konteinere for å sjekke om slikt fantes.

– Vi benytter oss kun av offentlige kilder, slik vi gjorde da vi blokkerte russiske fartøy og varer i samband med invasjonen i Ukraina i 2022. Vi kan jo se om båtene kommer fra eller er på vei til Russland eller Israel, så da kan vi jo begynne der, fortsatte Helgeson.

Har fått mye støtte

Å gi ham jobben tilbake har imidlertid vist seg langt vanskeligere. Nå har han vært utestengt fra å komme inn på havna siden 3. februar.

– Det er tøft for meg som har jobbet 20 år på havna, å ikke ha min vanlige jobb å gå til, men jeg har fått enorm støtte fra kolleger, fra forbundet og fra fagbevegelsen i både Sverige og resten av verden. Det skyldes nok at mange ser på oppsigelsen ikke som et resultat av selve blokaden, men at blokaden ble brukt som en anledning for å kunne svekke fagbevegelsen, sier han.

Som tillitsvalgt har han mange ganger hjulpet medlemmer i forbundet som har vært under press fra arbeidsgiverne. Nå står han selv i den situasjonen, og han innrømmer at det er tøft.

– Det er tungt, og det vet arbeidsgiverne. De vet at det ikke er mange som orker å stå i det, og heller tar et rettsforlik framfor å fortsette kampen. Samtidig betyr det at arbeidsgiverne lykkes i å presse ut personer de ikke vil ha, påpeker han.

Skjev nordisk modell

Helgesons oppfatning er at arbeidsgiverne oftere kjører slike rettsprosesser nå enn tidligere, og at det er et bilde på at maktfordelingen mellom partene i arbeidslivet ikke er så balansert som mange liker å tro.

– Tesla-streiken er et godt eksempel på at den nordiske modellen med samarbeid mellom partene i arbeidslivet er mindre effektiv nå, enn den var tidligere. Det får jo ingen konsekvenser at arbeidsgiversiden ikke bryr seg, men det prater ingen om. Det virker som man ikke vil prate om det som ikke er bra, fordi det gjør det vanskeligere å skryte av hvor gunstig det er å melde seg inn fagforeningen, påpeker Helgeson.

Bakgrunn: Tesla-streiken er tidenes lengste i Sverige

Han mener at staten må ta ansvar når skjevheten i maktbalansen i arbeidslivet ikke blir rettet opp av partene selv.

– Den statlige passiviteten er et problem når partssamarbeidet vipper helt i arbeidsgivernes favør, understreker han.

Avgjøres i 2026

Hva som skjer med Helgesons sak, tør han ikke spå noe om. Å gi seg uten kamp, er uansett ikke noe alternativ.

– I beste fall vil det falle dom i rettssaken om oppsigelsen av meg er lovlig eller ikke, neste sommer. I verste fall neste høst, sier han.

Helgeson vil tilbake på jobb, og det handler ikke om økonomi.

– Jeg har fremdeles min vanlige lønn fra arbeidsgiveren, siden saken ikke er avgjort i retten, men jeg vil tilbake på havna. Jeg er ikke bygd for å jobbe på kontor, avslutter Erik Helgeson.

Ingen kommentar

Magasinet for fagorganiserte har forsøkt å kontakte Helgesons arbeidsgiver, Göteborg Ro-Ro Terminal, GRT, på e-post og telefon, for å få kommentarer, men har ikke fått svar.

Selskapet har tidligere uttalt til Arbetsvärlden at selskapet aldri kommenterer enkeltstående personalsaker av hensyn til den enskilte.

– I dette tilfellet handler det dessuten om sikkerhetsspørsmål og selskapet kan aldri kommentere slike spørsmål av hensyn til rikets sikkerhet, skrev selskapets pressetalskvinne, Maria Lindquist, i en e-post til Arbetsvärlden.