Hanne Kullerud Nielsen

hanne@lomedia.no

Målet er selvfølgelig at det skal være lite å gjøre for utvalget, at det ikke skal være saker det er nødvending å varsle om. Men det å opprette et eget utvalg er et signal overfor medlemmer, tillitsvalgte og ansatte i Fellesforbundet om at det er positivt å varsle. Og at alle har både rett og plikt til å varsle om kritikkverdige forhold, ifølge forbundssekretær Hege Espe, som er leder av varslingsutvalget.

– Folk må kunne stole på organisasjonen og at det er trygt å varsle, påpeker Espe.

Hun får støtte av faglig sekretær Claus Jervell som også sitter i utvalget sammen med det tredje utvalgsmedlemmet, rådgiver Marte Grimstad fra Personal- og utviklingsavdelingen i forbundet.

Fikk du med deg denne? Sykehjemsansatte varslet om kritikkverdige forhold. Opplever at de ikke ble hørt

Gjelder hele forbundet

Varsling og varslingsrutiner er blitt oppdatert i kapittel 7 i Etiske retningslinjer for Fellesforbundet. Medlemmer, tillitsvalgte og ansatte bes varsle om kritikkverdige forhold. Det betyr forhold som bryter med norsk lov, interne regler/vedtekter eller med etiske standarder som har bred oppslutning i det norske samfunnet.

Som eksempler på kritikkverdige forhold det kan varsles om er:

• Forhold som kan medføre fare for liv og helse

• Mobbing, trakassering og seksuell trakassering

• Korrupsjon

• Maktmisbruk

• Underslag, tyveri og økonomiske misligheter

• Brudd på taushetsplikt

• Diskriminering

• Brudd på lovregulerte forpliktelser

• Brudd på forbundets interne retningslinjer og etiske regelverk

Upartisk og konfidensielt

Alle medlemmer, tillitsvalgte og organisasjonsledd kan kontakte utvalget og be om bistand fra varslingsutvalget, og utvalget kan ved behov innkalle ekstern bistand.

Varsling skal i hovedsak gjøres til nærmeste overordnede, men dersom varselet handler om nettopp nærmeste overordnede, eller man av ulike grunner ikke ønsker å varsle til vedkommende, kan det varsles til utvalget, og så vil utvalget enten behandle varselet selv eller få rette vedkommende til å behandle det, dette da i samarbeid med den som varsler.

– I all varslingssaker skal de som behandler saken være være habile. Det innebærer at det skal være tillit til hans eller hennes upartiskhet. Vi må også sikre kontradiksjon, altså at den det varsles om få lagt fram sin synspunkter i saken, sier Jervell.

Utvalget legger til rette for at varslere kan få opptre anonymt via hjemmesiden til Fellesforbundet.

– Men varslingsutvalget oppfordrer til å la oss få vite hvem som varsler, for det vil i mange tilfeller gjøre arbeidet litt enklere. Og at en som varsler selvfølgelig kan stole på at saker behandles konfidensielt, påpeker Espe.

Alle saker skal ha en skikkelig behandling. Fellesforbundet er veldig opptatt av at ingen saker skal bli liggende i en skuff, men bli konkludert på. Dessuten poengterer de at det er viktig at kunnskapen om varslingsgrunnlag og rutiner for varsling blir delt i hele forbundet og at det blir holdt oppe i bevisstheten til hele organisasjonen. De er i gang med å få kunnskap om dette inn i kurs- og undervisningsoppleggene sine.