JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Advokatfullmektig Synne Bernhardt i front, sammen med tre av varslerne og deres pårørende.

Advokatfullmektig Synne Bernhardt i front, sammen med tre av varslerne og deres pårørende.

Mimsy Møller

Sykehjemsansatte varslet om kritikkverdige forhold. Opplever at de ikke ble hørt

Sju helsefagarbeidere varslet Oslo kommune i fjor fordi de følte seg presset og trakassert av arbeidsgiver da de var sykmeldt. Hva skjedde egentlig med varslet?



25.05.2021
10:59
25.05.2021 10:59

– Verken jeg eller arbeidstakerne fikk vite at saken var avsluttet, forteller advokatfullmektig Synne Bernhardt i Andenæs Aaløkken Veum som representerer de sju.

Hun reagerer sterkt på hvordan de ansattes varsel er blitt behandlet av byrådsavdelingen for eldre og helse, som er ansvarlige for Sykehjemsetaten.

– En varslingssak skal behandles objektivt og upartisk. Her sitter man igjen med en opplevelse at det ikke er det. Byrådsavdelingen har lagt arbeidsgivers vurdering til grunn, uten å snakke med varslerne, sier Synne Bernhardt.

Dagsavisen har forelagt byrådsavdelingen kritikken, og de besvarer denne lenger nede i saken. Men først må vi åtte måneder tilbake i tid.

Les også: Tillitsbombe blant ungdom i Oslo: – Betydelige klasseforskjeller

Sto fram på NRK

Den 21. september i fjor sendte Synne Bernhardt et varsel til Oslo kommune på vegne av sju helsefagarbeidere ved Madserud sykehjem. Varslet gikk på det de opplevde som en trakasserende oppfølging da de var sykemeldt med symptomer som kunne være korona, i tillegg til trakasserende lederstil.

Varslerne sto fram på NRK Dagsrevyen like etter at de sendte varselet, og fortalte om arbeidsmiljøet på sykehjemmet. En av dem var Rechilda Nilsson. Dagsavisen har innsyn i varselet, og her står oppfølgingen beskrevet.

Nilsson har jobbet som helsefagarbeider i 18 år. Da hun ble sykmeldt og satt i karantene av legen 20. mars til 3. april i fjor på grunn av akutte luftveissymptomer, skal hun ha blitt oppringt daglig og spurt om hun kunne jobbe. Hun opplevde det så stressende at hun kontaktet advokatfullmektig Synne Bernhardt da hun igjen ble sykemeldt en uke i juni, og ble innkalt til oppfølgingsmøte på sykehjemmet under sykmeldingen.

I NRK-innslaget svarte institusjonslederen på hjemmet at de ikke kjente seg igjen i påstandene, og forklarte at de har strenge rutiner for smittevern.

Da Dagsavisen omtalte varslersaken i november, sa avdelingsdirektør for samfunnskontakt i Sykehjemsetaten, Henrik Mevold, dette:

«Som ledd i behandlingen har byrådsavdelingen bedt Sykehjemsetaten om å undersøke saken, vurdere påstandene i varselet og gi en skriftlig tilbakemelding innen årsskiftet. Byrådsavdelingen vil gjøre en vurdering av om det er behov for ytterligere utredning av saken, og vil ta stilling til påstandene i varselet når de anser saken for å være tilstrekkelig opplyst».

Han understreket også at etaten ikke ønsker noen tilbake i jobb før de er symptomfrie.

Bakgrunn: Sykehjemsetaten i Oslo politianmeldt av Rødt etter varsel: – Opplever ikke at saken er blitt tatt på alvor

Behandlingen

Så ble det stille i offentligheten rundt saken. Litt over et halvt år senere fikk varslerne beskjed om at det ikke var hold i påstandene deres. Advokatfullmektig Synne Bernhardt, som representerer dem, sier de ikke forstår hvorfor de ikke ble kontaktet for å forklare sin side av saken, og er skuffet over at det gikk så lang tid før de fikk beskjed. Hva skjedde egentlig med varslet?

Dokumentasjon i saken viser dette handlingsforløpet:

Da varslet ble sendt til sentralt varslingsråd i Oslo kommune 21. september, bestemte rådet at saken skulle løses på lavest mulig nivå. De sendte saken videre til byrådsavdelingen for helse og eldre som har ansvaret for Sykehjemsetaten.

Byrådsavdelingen ba Sykehjemsetaten undersøke påstandene i saken og innhente dokumentasjon.

17. februar 2021 skrev byrådsavdelingen en oppsummering av saken som de sendte til Sykehjemsetaten. Der konkluderte de med at det ut ifra sakens dokumenter ikke var hold i påstandene framsatt i varslet, og at det derfor kunne legges til grunn at det ikke hadde skjedd noe kritikkverdig eller brudd på bestemmelsene i arbeidsmiljøloven. Saken ble dermed avsluttet.

3. mars 2021 sendte byrådsavdelingen en lignende oppsummering til Kommunerevisjonen. De legger vekt på at de har lest og vurdert dokumentasjonen, og vært i samtale med vernetjenesten og de tillitsvalgte ved Madserud sykehjem, som ifølge byrådsavdelingen støtter ledelsen og ledelsens vurderinger.

Les også: Helenas råd til tillitsvalgte: Lær deg reglene, eller bli overkjørt

Byrådsavdelingen svarer

Dagsavisen har forelagt byrådsavdelingen kritikken, og kommunaldirektør Svein Lyngroth har svart på spørsmål i en epost.

– Hva slags nødvendig dokumentasjon for å belyse saken innhentet Sykehjemsetaten? Besto det av ledelsen på Madserud sykehjems skriftlige vurdering av arbeidstakerne, egne rutiner og lederstil?

– Det følger av det kontradiktoriske prinsipp at den det er rettet anklager mot skal få anledning til å svare på disse. Dermed var det naturlig for Sykehjemsetaten å be de omvarslede lederne skrive en tilbakemelding der de besvarte påstandene i varselet. Det ble gjort, og Sykehjemsetaten foretok så en selvstendig vurdering av saken og sine rutiner på overordnet nivå, skriver han og legger til:

– I tillegg var Sykehjemsetaten i kontakt med lokale verneombud og tillitsvalgte, samt hovedverneombud i Sykehjemsetaten. På bakgrunn av en helhetsvurdering av varselet, en vurdering av den overordnede sykefraværsprosedyren, tilbakemeldingene fra lederne, lokale tillitsvalgte og hovedverneombud konkluderte Sykehjemsetaten med at det ikke var hold i påstandene som ble fremsatt i varselet.

– Byrådsavdelingen vurderte deretter dokumentasjonen fra Sykehjemsetaten og sammenholdt det med innholdet i varselet, og konkluderte med at påstandene i varselet ikke kunne underbygges og det derfor ikke hadde skjedd noe kritikkverdig i henhold til bestemmelsene i arbeidsmiljøloven.

Les også: Permitterte savner oppfølging: – Å gå ledig så lenge, er skadelig både psykisk og fysisk

Fagforeningene

Det er to fagforeninger som organiserer de ansatte på sykehjemmet. Norsk Sykepleierforbund organiserer sykepleierne og dermed deler av ledelsen. Fagforbundet organiserer flere yrkesgrupper, inkludert helsefagarbeidere. Norsk Sykepleierforbund organiserer ikke helsefagarbeidere.

Ifølge hovedtillitsvalgt i Sykehjemsetaten fra Fagforbundet, Kjartan Goksøyr, ble verken han eller noen av de lokale tillitsvalgte kontaktet av byrådsavdelingen da de undersøkte varslet. Norsk Sykepleierforbund bekrefter at de ble kontaktet.

Dagsavisen har spurt byrådsavdelingen om hvorfor de ikke kontaktet Fagforbundet. Avdelingen svarer at de etterstrebet bred involvering for å få saken grundig belyst, men svarer ikke konkret på hvorfor de ikke kontaktet Fagforbundet.

Advokatfullmektig Synne Bernhardt som representerer de sju varslerne, sier de ikke fikk beskjed om at saken var ferdigbehandlet. Hun mener hun selv måtte søke om innsyn i sakens dokumenter den 19. mars 2021 – cirka en måned etter at saken var ferdigbehandlet.

Byrådsavdelingen svarer at de lagde en oppsummering av saken, som ble oversendt Sykehjemsetaten og deretter advokatfullmektig Synne Bernhard.

19. april skrev Synne Bernhardt et brev til byrådsavdelingen og ba om at saken gjenåpnes fordi hun mente det framkom uriktige påstander om varslerne i dokumenter om saken. Hun la også ved støtteerklæringer fra fem navngitte personer som tidligere har jobbet med ledelsen, og som tok kontakt etter at saken var på Dagsrevyen. Gjenåpningen ble avslått.

Varslerne ble, i etterkant av at varslet var ferdigbehandlet, innkalt til et møte med HR-avdelingen i Sykehjemsetaten, ledelsen og tillitsvalgte for å diskutere innholdet i varslet, og ledelsens sitt syn på saken. Dette møtet turte de ikke dra på, og Bernhardt ga beskjed.

19. november 2020 skrev derimot Sykehjemsetaten at byrådsavdelingen skulle ta over saken, og at avdelingen vil vurdere hvilken informasjon de trenger for å få saken tilstrekkelig opplyst. Etaten skrev at de regnet med at byrådsavdelingen ville ta kontakt. Synne Bernhardt sier at de aldri tok kontakt, og at hun til slutt måtte søke om innsyn i saken etter å ha fått tips om at den var avsluttet.

Dagsavisen har informert byrådsavdelingen om at vi har lest e-postutvekslingen mellom Bernhardt og Sykehjemsetaten, og de fastholder at de kontaktet varslerne gjennom Bernhardt for å avtale individuelle samtaler, som de avslo.

– Likeså fikk de ansatte anledning til å fremsette ytterligere skriftlig dokumentasjon. Invitasjonene ble ikke fulgt opp av ansatte eller advokatfullmektig Bernhardt, skriver byrådsavdeling for helse, eldre i epost.

Bernhardt fastholder at verken hun eller arbeidstakerne fikk denne invitasjonen.

Etter å ha representert varslerne i denne saken mener advokatfullmektig Synne Bernhardt at varslingssystemet ikke fungerer.

– Jeg mener at de bør se på varslingsrutinene i Oslo kommune mer generelt. Det er åpenbart noe som ikke fungerer, og det er denne saken et eksempel på, sier hun.

Les også: Da Stine ville forbedre smittevernet på sykehjemmet, ble hun kalt illojal. Nå etterforskes velferdsgiganten av politiet

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
25.05.2021
10:59
25.05.2021 10:59



Mest lest

Den reduserte skatten før jul er resultat av en slags tvungen sparing i løpet av året, slik at du totalt sett betaler så mye skatt du har plikt til. (Illustrasjonsfoto)

Den reduserte skatten før jul er resultat av en slags tvungen sparing i løpet av året, slik at du totalt sett betaler så mye skatt du har plikt til. (Illustrasjonsfoto)

Colourbox

Dette bør du vite om «halv skatt» i desember

Neste år har du kun krav på 255 kroner dagen for de dagene du er i arbeidsmarkedstiltak. I dag er «lønna» på 411 kroner.

Neste år har du kun krav på 255 kroner dagen for de dagene du er i arbeidsmarkedstiltak. I dag er «lønna» på 411 kroner.

Hanna Skotheim. Innfelt: Leif Martin Kirknes

Nav-ansatte fortviler over regjeringas kutt: – Vil skyve folk over på sosialhjelp, mener Rødts Mimir Kristjánsson

Håvard Sæbø

Mona (19) fortalte ingen at hun søkte på bygg og anlegg

PRESEDENS: Stendi-saken vil få betydning for norsk arbeidsliv, mener advokat Kjetil Edvardsen, som har ført saken for Fagforbundets medlemmer.

PRESEDENS: Stendi-saken vil få betydning for norsk arbeidsliv, mener advokat Kjetil Edvardsen, som har ført saken for Fagforbundets medlemmer.

Werner Juvik

Nå kan Gry juble for millionutbetaling: – Jeg har nesten ikke ord

BER OM REGEL-ENDRING: Dagens AFP-regler kan føre til at FLT-medlemmet mister alt.

BER OM REGEL-ENDRING: Dagens AFP-regler kan føre til at FLT-medlemmet mister alt.

Colourbox

Arbeidsløse «Per» (55) advarer alle som mistet jobben under korona: Du kan tape den gullkantede AFP-pensjonen

Kommentar

Leif Martin Kirknes

«Politikerne har fått strømsjokk», skriver Kjell Werner

Leif Martin Kirknes

Slik vil LO-toppen kutte strømregninga

Saken om lønnstrekk er oppe for Høyesterett i Oslo i disse dager.

Saken om lønnstrekk er oppe for Høyesterett i Oslo i disse dager.

Leif Martin Kirknes

Kan en arbeidsgiver trekke deg i lønn, bare for at det står i arbeidsavtalen? Høyesterett avgjør saken snart

LO-leder Peggy Hessen Følsvik svarte på utfordringen fra NNN-leder Anne Berit Aker Hansen, og gikk gjennom problemene knyttet til AFP da hun innledet på NNN-landsmøte tirsdag.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik svarte på utfordringen fra NNN-leder Anne Berit Aker Hansen, og gikk gjennom problemene knyttet til AFP da hun innledet på NNN-landsmøte tirsdag.

Håvard Sæbø

AFP-pensjonen kan bli utsatt til 2024. LO-lederen innrømmer at det er komplisert

GÅR UT OVER MEDLEMMENE: Forbundslederne Jørn Eggum (Fellesforbundet), Mimmi Kvisvik (Fellesorganisasjonen) og Christoffer Beckham (Handel og Kontor) er bekymret for at de høye strømprisene vil føre til at medlemmene får mindre penger å kjøpe for.

GÅR UT OVER MEDLEMMENE: Forbundslederne Jørn Eggum (Fellesforbundet), Mimmi Kvisvik (Fellesorganisasjonen) og Christoffer Beckham (Handel og Kontor) er bekymret for at de høye strømprisene vil føre til at medlemmene får mindre penger å kjøpe for.

Erelnd Angelo/Ole Palmstrøm/Leif Martin Kirknes

Slik kan strømprisen påvirke lønnsoppgjøret, ifølge forbundslederne

Håvard Sæbø

Tillitsvald fekk skriftleg åtvaring: – Aldri kjekt å bli herja med

Omar Jørgensen

SV, Ap og Sp enige om nytt statsbudsjett: Her er noe av det de ble enige om

Colourbox.com

Det blir likevel feriepenger på dagpenger for arbeidsløse og permitterte

Gry Espeland og de ansatte ved Figgjo AS får nå likevel feriepenger på dagpengene de mottok i 2021.

Gry Espeland og de ansatte ved Figgjo AS får nå likevel feriepenger på dagpengene de mottok i 2021.

Jan Inge Haga

Klubbleder Gry jubler for feriepenger på dagpenger: – Vi har ikke så mye fra før av

Colourbox.com

De aller rikeste har en fordel. Derfor øker ulikheten

PENGER UT AV LANDET: Økonomiprofessor ved UiO Karen Helene Ulltveit-Moe reagerer på at utenlandske eiere tar millioner i utbytte etter å ha fått støtte under pandemien.

PENGER UT AV LANDET: Økonomiprofessor ved UiO Karen Helene Ulltveit-Moe reagerer på at utenlandske eiere tar millioner i utbytte etter å ha fått støtte under pandemien.

Tri Nguyen Dinh

Utenlandske eiere tok ut 722 millioner kroner i utbytte fra krisestøttede bedrifter

Arbeidsminister Hadia Tajik (Ap). Arkivfoto

Arbeidsminister Hadia Tajik (Ap). Arkivfoto

Jan-Erik Østlie

Det skal bli vanskeligere å ansette midlertidig. Nå vil regjeringa endre loven

Jan-Erik Østlie

Øker snittprisen på strøm med 10 øre, vil det koste bedriften Stian jobber i 300 millioner mer i året

LO ber regjeringa forberede en lønnsstøtteordning, som kan rulles ut raskt hvis det er nødvendig.

LO ber regjeringa forberede en lønnsstøtteordning, som kan rulles ut raskt hvis det er nødvendig.

Jan-Erik Østlie

Bedriftene må få korona-støtte for å holde folk i jobb, krever LO

ENDRET PRAKSIS: Coop Hordaland vil ikke lenger betale deltidsansatte dobbel lønn for å jobbe de siste tre søndagene før jul. Illustrasjonsbilde.

ENDRET PRAKSIS: Coop Hordaland vil ikke lenger betale deltidsansatte dobbel lønn for å jobbe de siste tre søndagene før jul. Illustrasjonsbilde.

Erlend Angelo

Coop-ansatte får dårligere betalt for søndagsarbeid enn før


Flere saker