Laksebudeia Sigrid Brattabø Handegard: – Folk flest er senterpartister. De vet bare ikke om det

Roy Ervin Solstad

roy@lomedia.no

JONDAL I HARDANGER: Med tre småunger på slep, ble Sigrid Brattabø Handegard spurt om hun ville stå på Senterpartiets liste til kommunevalget i 1995. Hvis jeg får førsteplassen, svarte hun, skråsikker på at partitoppen ville skjønne at det var ment som en spøk.

– To dager senere leste jeg i lokalavisa at jeg var listetopp for Senterpartiet, så da måtte jeg jo gjøre det beste ut av det, ler hun.

Resultatet av spøken ble blant annet tre perioder som varaordfører, en halv periode som ordfører, åtte år som vara til Stortinget, og fire år som politisk rådgiver for samferdselsministrene Magnhild Meltveit Kleppa og Marit Arnstad.

Foran valget til høsten står hun helt sist på Hordaland-lista.

– Jeg ser ikke meg selv som aktuell lenger for plasser lenger opp. Nå står jeg på siste plass som ankerkvinne, ler hun.

Rødgrønt alternativ: Fagbevegelsen skroter Vedums regjeringsdrøm: Vil ha SV med på laget

Laksebudeie

Hun sier EU-kampen på 90-tallet ubevisst vekte det politiske engasjementet, og med en far som også var aktiv Senterparti-politiker, og partiet sin tydelige distriktspolitikk, ble aldri noe annet parti vurdert.

– Jeg er opptatt av vi skal bruke hele landet. Vi skal ha levende bygder, og bruke naturressursene til arbeidsplasser og verdiskaping. Jeg er oppvokst på gård, og ser viktigheten av å produsere vår egen mat. Det tror jeg flere og flere ser verdien av i disse pandemitider, påpeker hun.

Der bidrar hun selv, som ansatt i Bremnes Seashore. Det selskapet har anlegg i hjembygda, og er kjent for å produsere Salmalaks.

– Jeg har fått lov av arbeidsgiveren min til å kalle meg laksebudeie. Vi fôrer jo fisken, og som senterpartist er jo laksebudeie en fin yrkestittel, smiler hun.

Fikk du med deg denne? Forrige gang Senterpartiet fløy høyt kollapset partiet på oppløpet. Hva skjedde?

Sp-kritikk overrasker

Laksebudeia er selvsagt organisert i Fellesforbundet. Hun er også tillitsvalgt på jobben. Det er helt uproblematisk for henne som aktiv i Senterpartiet.

– Som tillitsvalgt gjør du en viktig dugnad i arbeidslivet. Det er viktig med sterke fagorganisasjoner som kjemper for arbeidsvilkårene våre, og synspunktene til Fellesforbundet er på mange områder som hentet fra partiprogrammet til Senterpartiet. Folk flest er jo senterpartister. Det vet bare ikke om det, ler hun, men legger til at det heldigvis er flere som har oppdaget det nå.

– Mange har merket effekten av alle sentraliseringsreformene til denne regjeringen, sier hun.

Derfor overrasker det henne at tillitsvalgte i Fellesforbundet ytrer seg kritisk om Senterpartiet.

– Jeg synes snarere at Fellesforbundet står nærmere Senterpartiet enn Arbeiderpartiet i mange saker. For eksempel i Acer-saken og EU- og EØS-spørsmål, sier hun.

Les også: Senterpartiet vil ha omkamp om Acer

Mindre arbeidsinnvandring

Som partiet sentralt, ønsker hun helst en Ap/Sp-regjering, men om Trygve Slagsvold Vedum bør bli statsminister, mener hun er en avsporing som kan ligge til etter valget.

Brattebø Handegard sier det viktigste er å få en ny regjering. Den bør blant annet redusere arbeidsinnvandringen for å styrke det seriøse arbeidslivet.

– Sterke fagorganisasjoner og trepartssamarbeidet er helt avgjørende for et velordna arbeidsliv. Arbeidsinnvandringen svekker det, og er en trussel mot norske lønns- og arbeidsvilkår, sier hun.

Klarer ikke å slutte

Det politiske engasjementet som startet som en spøk på Coop-butikken i Jondal i 1995, lar seg nemlig ikke skru av så lett.

– Jeg har mange ganger forsøkt å slutte, men har ikke greid det. Det har vel med engasjementet å gjøre, avslutter Sigrid Brattabø Handegard.