Harald Henmo

harald@lomedia.no

Håvard Sæbø (foto)

Trondheim: På Sandvik Teeness i Trondheim har de utviklet et rør som tolker og regulerer sitt eget arbeid digitalt. Og det skal de bruke i egen rørproduksjon – en slags dobbeltautomatisering, i det som allerede er en svært automatisert produksjon.

– Om maskinene vil fjerne menneskene? Vi tenker vel at veksten i produksjonen skal gjøre at vi slipper å kvitte oss med folk, sier Stian Berg.

– Og de operasjonene som fjerner oppgavene for operatøren, gir flere oppgaver til automatikeren. Så automatikeravdelingen vår vokser.

Nestlederen i klubben på Ranheim er selv et eksempel på at automatisering av arbeidsprosesser kan gi nye jobber, langt fra det man opprinnelig har drevet med.

Han er målemaskintekniker, noe som i dag består av arbeid med og overvåking av programvare. Det vil si:

– Det er programvaren som følger med, på temperatur og alt sånt, så vi ikke trenger å lage så nøyaktige målemaskiner lenger, sier han.

– Men da Stian begynte, styrte han dette manuelt med spaker, forteller Einar Sundseth, klubbleder og enda et eksempel på at arbeidsoppgaver endrer seg.

Selv om mange arbeidsoppgaver er automatisert, håper Stian Berg at vekst i produksjonen gjør at ingen ansatte må sies opp.

Håvard Sæbø

– Jeg er utdannet verktøymaker fra Norsk Bøttefabrikk. Seinere begynte jeg her som maskinarbeider, og i dag jobber jeg i utviklingsavdelingen, eller R & D, forteller han.

Rør på rør

Teeness er en slags engelskgjøring av TNS – som står for «Trondhjems Nagle og Spigerfabrikk», etablert i 1897 et annet sted i Trondheim.

Det er en lang vei derfra til dagens digitale hi-tech-produksjon – der hovedproduktet er såkalte «Silent tools»: Vibrasjonsfrie rør som sendes inn i andre rør for å utføre bor- og annet arbeid.

Verktøy til å lage verktøy – basert på en diplomoppgave om «passiv demping av langborstenger» fra Norges Tekniske Høgskole på sekstitallet.

Da Magasinet besøkte fabrikken i 2017 ble vi fortalt at man var i ferd med å videreutvikle dette til selvregulerende, digitaliserte «Silent Tools», sånn at man slapp å følge med på arbeidet som ble gjort.

Dette er nå på vei, og Magasinet får en grundig demonstrasjon av principal engineer Tormod Jensen – en demonstrasjon som går et stykke over hodet på oss, noe som er like greit, siden en del av dette fortsatt er ganske hemmelig.

Tormod Jensen demonstrerer hva intelligente rør kan gjøre.

Håvard Sæbø

Samarbeid

Fabrikken på Ranheim ville egnet seg dårlig til en avslørende dokusåpe om «FABRIKKEN», med sine skinnende rene overflater og vinduer fra tak til gulv så alle kan se rett inn.

– Det er neppe mange som ser for seg dette når de tenker på en fabrikk. Her er det ikke mye piperøyk, sier Sundseth.

Håvard Sæbø

– Og glassveggene ut mot omverdenen er helt bevisst. Vi må profilere de høyteknologiske industribedriftene mye mer.

Industri er ikke hva det var – og da kan heller ikke industriarbeideren være det, ifølge Steinar Løkken, leder for avdeling for teknisk drift.

– I framtida vil det handle mer om prosessovervåking. Operatøren vil være involvert i å kjøre inn utstyret og prosessen, så går det mer over til overvåking. Og etter hvert kan operatøren få ansvar for flere prosesser, sier han.

Da vil man trenge nye, og kanskje litt annerledes ferdigheter enn det mange tenker på som industrielt arbeid.

– Den detaljerte spisskompetansen blir kanskje borte, og man blir mer opptatt av menneskelige egenskaper: Samarbeidsevne og fleksibilitet, for eksempel. Og ledelse. Her har vi kjørt et grunnkurs i ledelse for alle ansatte, forteller Løkken.

Ansatte ved Sandvik Teeness har eget jaktlag: Hjortejegeren

Håvard Sæbø

Fra laboratoriet til fabrikkgulvet

På Sandvik Teeness betyr det blant annet at man har kvittet seg med formannsleddet i produksjonen.

Og at den mest avanserte teknologien er blitt en del av operatørenes hverdag, som målemaskinen Sundseth og Berg viser oss.

– På 1990-tallet var dette laboratorieutstyr som sto borte på høgskolen, og som bare ingeniører kunne bruke, forteller de.

– Det var veldig sensitivt, og tålte temperatursvingninger på maks en halv grad opp eller ned. Så om det kom en person inn i rommet, måtte man skru av en lampe!

I dag gjør én maskin i produksjonen det som tidligere kunne være fem årsverk.

– Og det er i praksis en tredels årsverk, siden én operatør overvåker tre maskiner, forteller Sundseth.

Lik produksjon med færre ansatte. Eller, som verkstedklubben ønsker seg: Like mange ansatte og mye større produksjon.

Uansett så må framtidens ansatte kunne andre ting enn før og nå. Og det er klubbleder Einar Sundseth ganske sikker på at de skal klare.

– Jeg ser jo at den yngre generasjonen tar dette digitale mye lettere enn meg, sier verktøymakeren som driver R & D.

Håvard Sæbø