Håvard Sæbø" />

Håvard Sæbø

Fotoreportasje:

Hjortejegeren

Stian Berg lister seg framover mot hjorten. I kikkerten har han sett en bukk rundt 300 meter unna. Etter 20 minutter har han sneket seg inn på skuddhold. De ansatte ved industribedriften Sandvik Teeness i Trondheim har eget jaktlag, og terrenget på Hitra får de låne av bedriften.

has@lomedia.no

HJORTEJAKT MED JOBBEN: Stian Berg leder jaktlaget hos bedriften Sandvik Teeness i Trondheim. På Hitra har de ansatte 11.000 mål jaktterreng hvor de kan jakte hjort og rådyr. Årets første bukk gikk i bakken kl. 08:00 18. september.

NAKKESKUDDET: Hjorten deiset i bakken 75 meter fra der den ble truffet av en 9,3 kaliber kobberkule. Kula traff lungene, men noen krampetrekninger gjør at Stian ofrer ei kule til i nakken.

OPP FØR SOLA: Det er viktig å komme seg på post før dagen gryr. Stian Berg sitter helt stille, uten en eneste lyd. I én time sitter han slik, mens han venter på at hjortene skal trekke oppover fra bebyggelsen for å tilbringe dagen høyere oppe i terrenget. Bakgrunnen lyses opp av Equinors anlegg på Tjeldbergodden.

FINNER ET LURT STED: Øyvind Berg (til venstre) og Tor-Martin Hagen legger en slagplan for hvor de skal sitte. I andre enden av terrenget driver Stian Berg og elghunden Saga dyrene mot et trangt dalsøkk hvor det er mulig å få dyrene på godt skuddhold.

LUREJAKT: Øyvind henger en ullgenser i et tre. Kanskje ferter hjorten lukten av mennesker, og dreier av oppover i retning der jegerne sitter postert?

SJEKKER TREKKEN: Før Stian smyger seg sakte nærmere dyret, sjekker han med en lighter hvor vinden kommer fra. Hvis han ikke har vinden med seg, kan han bare glemme å komme seg nærme nok til å få satt et skudd.

FLINK BISK: Den unge Elghunden Saga får nærkontakt med sin første hjort. Tidligere har hun bare vært med på elgjakt, men gjorde en god jobb med å snuse opp hjorten også.

ER DYRET DØDT?: Stian trykker geværpipa inn i øyet for å se om hjorten reagerer.

FERIEHJEMMET: Direktør Nome kjøpte gården Nordkvammen i 1962. I mange år var det bare han og aksjonærene som brukte stedet til jakt og fiske. Han bygde noen hytter slik at de ansatte kunne bruke stedet og terrenget til fiske og småviltjakt. For 20 år siden ville bedriften selge stedet, men det gikk ikke de ansatte med på. Det endte med at de fikk overta bruksretten til gården og jaktrettighetene. Nå driver en stiftelse gården på dugnad, men får gode bidrag fra bedriften.

KVELDSJAKTA: Om kvelden rusler hjorten rundt på innmarka foran gårdshuset. Tor-Martin sitter klar med rifla, i tilfelle et dyr skulle komme forbi før han legger seg.

TIDLIG FROKOST: Stian trykker inn et par brødskiver og skyller dem ned med Solo. Klokka har ikke passert fem, og kroppen knirker litt etter en nokså søvnløs natt med sjekk etter hjort hver hele time fra soveromsvinduet.

DEN TYNGSTE JOBBEN: Når dyret skal trekkes ned til veien, er det greit at Hitra-hjorten er små i størrelsen. Likevel er det en tung jobb for brødrene Berg.

PÅ SLAKTEBENKEN: Øyvind har flådd mang en hjort gjennom årene, og gir gode tips til Tor-Martin, som er nokså ny jeger.

FLÅDD: Skinnet og hodet må av, før skrotten henges til modning i 40 døgngrader. Ferdig flådd veide denne bukken rundt 40 kilo.

HJERTET: En delikatesse etter at Stian har saltet og røkt det i røykeriet hjemme i Klæbu.

BLOD PÅ HENDENE: Etter å ha fjernet innvollene, ser hånden til Stian Berg slik ut.

FLÅING PÅ TUNET: Skinnet og hodet må av, før skrotten henges til modning i 40 døgngrader. Ferdig flådd veide denne bukken rundt 40 kilo

NYE MULIGHETER: Dagen går mot kveld, og Stian sjekker ut terrenget rundt gården. Hvis de skal klare å felle kvoten på 16 hjort, blir det mange helger på Hitra

Dette er en sak fra

Vi skriver om ansatte i store bransjer i privat sektor, blant annet industri, bygg, transport og hotell og restaurant.

Les mer fra oss