Eline Lønnå

eline@lomedia.no

En drøy uke før revidert budsjett skal vedtas i Stortinget, ber Fellesforbundet regjeringen om å øke støtten til Fair Play Bygg.

Bakgrunnen er at etter valget i 2023, da mange kommuner ble overtatt av høyresiden, har åtte ulike kommuner og fylkeskommuner vedtatt kutt i bevilgningene på til sammen 1,65 millioner kroner i året.

– Å kompensere for disse kuttene må prioriteres. To millioner er ikke en stor sum, men betyr veldig mye for en organisasjon som er viktig i kampen mot arbeidslivskriminalitet og økonomisk kriminalitet.

Det sier fungerende leder i Fellesforbundet Christian Justnes.

Han mener regjeringen ikke kan være bekjent av at Fair Play Bygg blir tvunget til å ta ned aktiviteten sin.

Han viser til at et flertall (alle partier unntatt Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet) i Stortingets Arbeids- og sosialkomité nylig vedtok å be regjeringen øke bevilgningen til Fair Play Bygg Norge.

– Vil Arbeiderpartiet justere budsjettet sitt, har de en åpenbar inngang der, sier Justnes.

– Det er småpenger i det store bildet og langt fra inflasjonsdrivende, men vil ha enormt mye å si for Fair Play, sier han.

Fra før ligger det fire millioner til Fair Play inne i statsbudsjettet.

Fair Play Bygg: – Kapasiteten er sprengt

Kritisk for nettverket

Fair Play er en paraplyorganisasjon som er etablert av arbeidsgivere og fagforeninger i hele landet, og regnes som en spydspiss i kampen mot arbeidslivskriminalitet.

I dag har Fair Play Bygg Norge til sammen sju foreninger og grovt regnet 15 ansatte totalt.

Mindre støtte fra kommuner og fylkeskommuner vil bety at organisasjonen i verste fall må kutte i bemanningen, noe som betyr at arbeidet mot skurkene i byggebransjen blir vanskeligere.

En viktig del av Fair Plays virksomhet er også å tipse offentlige etater om kriminalitet, og kutt vil bety færre tips og dermed dårligere grunnlag for tilsyn.

– Vi har et unikt nettverk og er også en kjent aktør i arbeidsinnvandrermiljøene. Blir det kjent at vi gjør mindre, er det svært negativt. Opplever miljøet at de får mindre respons fra oss, er det kritisk.

Det sier daglig leder i Fair Play Bygg Oslo og omegn, Lars Mamen.

I fjor sendte Fair Play 1023 varsler om arbeidslivskriminalitet til offentlige etater. Mange av dem handlet om lønnstyveri og id-tyveri, i tillegg til sosial dumping. Men de hadde også 28 saker om menneskehandel.

– Dette er den aller groveste utnyttingen, oftest av arbeidstakere som ikke har andre å gå til, sier Mamen.

Lars Mamen (til venstre) i Fair Play Bygg er glad for støtten fra Fellesforbundets Christian Justnes.

Erlend Tro Klette

Wolt og Foodora

Denne uka har NRK kjørt flere saker om matleveringsselskapene Wolt og Foodora, der politiet i Oslo mistenker at organiserte kriminelle nettverk fra Romania står bak en omfattende rekruttering av bud i Oslo.

– Det er ikke usannsynlig at det også kan være snakk om menneskehandel, sier Lasse Johnsen i Oslo politidistrikt til NTB.

Fair Play Bygg er godt kjent med saken, og har delt mye tips med myndighetene om vilkårene for matbudene.

– Her er det snakk om multikriminelle nettverk, som blant annet driver med id-tyveri for å gi bakmennene profitt, sier Mamen.

Fellesforbundets Christian Justnes påpeker at ressursene Fair Play har i form av sine ansatte, trenger kontinuitet.

– Fair Play må holdes flytende. Mister de ressurser, er det ikke bare å ringe dem igjen i januar når det er nytt budsjettår, sier han.