Leif Martin Kirknes

leif.kirknes@lomedia.no

Denne uka har Fair Play Bygg Oslo og omegn sin årskonferanse og lansering av årsrapporten 2024.

Der går det fram at Oslo-organisasjonen har levert 300 varsler om arbeidslivskriminalitet til offentlige etater.

– Kapasiteten er sprengt, sier leder Lars Mamen.

At de ikke har levert flere, er ikke fordi det ikke er flere saker å ta av. De har rett og slett ikke nok folk og ressurser til å se på flere.

– Det er umettelig. Det er så mange saker.

Leder i Fair Play Bygg Oslo, Lars Mamen.

Leif Martin Kirknes

Sliter med finansiering

Mamen legger til at de ikke avviser saker. Noen saker er samlet til en. Det kan være mange organisasjonsnummer i en sak.

Men utvilsomt er det store problemer med å rekke over alt, ifølge Mamen.

– Nå er Fair Play blitt godt kjent, og det er mange som kommer til oss, sier Mamen.

Det er arbeidstakere, huseiere og bedrifter som tar kontakt.

– Jeg synes vi har bevist at det er bruk for oss, sier han.

Styreleder Gerd-Liv Valla understreker at det er komplekst å avdekke arbeidskriminalitet.

Hun sier at noen kommuner backer ut som støttepartner. Noen av kommunene mener det er et statlig ansvar å støtte organisasjonen.

– Hvor mange saker har man ikke fått varslet inn, spør hun.

Nå håper Valla statsbudsjettet kan bidra mer.

Gerd-Liv Valla i samtale med Boye Ullman fra Bygningsarbeidernes Fagforening

Leif Martin Kirknes

Ta skurkene som hjelper skurkene

Fair Play har bredt seg ut med mange avsnitt rundt om i landet. Disse har sammenlagt meldt inn 1.000 varsler.

Av de 300 som altså stammer fra Oslo og omegn er en stor andel relatert til bedrageri og misbruk av kreditt. 69 av sakene inneholder denne kategorien.

Det handler for eksempel om selskaper som driver med regnskapstriksing i offentlige registre, som på den måten tilsniker seg kreditt og som dermed får ut verdier uten å betale for dem.

Mamen har et forslag som han mener i en kjapp vending kunne stoppet mange tilfeller av denne typen kriminalitet.

Han tror nemlig det er et fåtalls bakmenn som hjelper selskapene med dette, og at de selger dette som en tjeneste til andre kriminelle, «crime as a service» som Mamen kaller det.

– Klarer vi å fange og fengsle dem vil arbeidslivskriminaliteten i Oslo falle drastisk, fordi vi tar ut en liten kjerne av aktører med slike kapasiteter, som gjør at de som bruker dem mister disse, sier Mamen.

Lønnstyveri er fortsatt et kjempeproblem blant organisasjonens saker. Nettverk skrev nylig om Norges andre dom for lønnstyveri, i telekom-bransjen, der du kan lese mer detaljer om dette.

Les mer: Daglig leder må i fengsel etter grovt lønnstyveri

Steng døra

Tilbake til dette med regnskapstriksing, så har det fått et navn hos Fair Play Bygg. «Registermanipulering».

Der utnytter bedriftseiere med uredelige hensikter hull i de godt digitaliserte systemene for bedriftsregistreringer her i landet.

I disse systemene er det mulig for eksempel å ettersende korrigerte regnskap. Det er en mulighet som kriminelle utnytter for å tilsnike seg penger eller kreditt.

Det går også an å søke momsrefusjon i systemene, og få dette utbetalt nærmest på minuttet. Også her forteller Mamen at kriminelle trikser med talla.

Han mener det går an å stenge døra for registerkriminalitet ved å gjøre at all type saksbehandling ikke automatisk utføres med én gang.

Penger fra slik kriminalitet går til kriminelle som bygger opp formuer, og som kanskje etter hvert kan få politisk innflytelse, advarer Mamen.

Stråmenn

Ofte er det stråmenn som står som ansvarlig for selskapene i slike saker. De ekte kriminelle som beriker seg holder seg skjult i bakgrunnen.

Det var et sentralt tema på fjorårets årskonferanse, der arbeideren Hamid Norouzi, som var i god tro, ble utnyttet på denne måten av bakmenn han stolte på.

Les også: Hamid ble lurt av sjefen

Siden han var oppført som innehaver i et selskap, rettet staten pengekrav mot ham da de skulle inndrive arbeidskriminalitets-gjeld.

Hamid Norouzi var på Kuben i år igjen. I fjor delte han sin historie om hvordan han ble lurt av en kriminell og endte opp med gjeld på 200.000 kroner.

Leif Martin Kirknes

Slikt kan også skje i form av ID-tyveri.

ID-tyveri og ID-svindel kan også brukes av kriminelle ved å opprette BankID på ofrenes vegne og benytte dette til å lure til seg enten kredittlån eller trygdeytelser.

Fortsatt da ser det på papirene ut som det er offeret som har gjort noe galt, mens kjeltringene som står bak kan gå fri.

Slike saker henlegges ofte av politiet, ifølge årsrapporten.

Hjelp og straff

Mamen mener vi generelt må gi bedre bistand til dem som er ofre for arbeidslivskriminalitet.

Han tror mange som er i utsatte situasjoner først og fremst har problemer med å komme i gang, og kan trenge hjelp med juridisk bistand eller sosial støtte.

– Dette er ofte ressurssterke mennesker som greier å løse sakene sine selv, men de har ingen sted å gå i dag. De må ha strukturer som kan hjelpe dem å komme til rett sted. Det er ikke alle disse som stoler på politiet og skatteetaten, de trener et sted å gå til, sier Mamen.

Han etterlyser også mer straff for folkene bak.

Statsminister Jonas Gahr Støre var på plass for å fortelle om hvordan regjeringen er i ferd med å løse utfordringene rundt arbeidslivskriminalitet.

Støre gikk gjennom alt regjeringen har gjort så langt av satsinger, og hva som ligger i kortene framover.

Blant annet å gi mer penger til de ulike politietatene, styrke kompetansen på slike fagområder og å gjøre det lettere å inndrive penger og verdier skaffet til veie ved kriminell virksomhet.

Rammer de svakeste

Det er nesten nøyaktig elleve måneder siden det ble kjent at forhenværende LO-leder Gerd-Liv Valla ble styreleder i Fair Play Bygg Oslo og omegn.

Hun har latt seg overraske.

– Jeg var klar over at det var veldig mye i arbeidslivet som ikke var bra. Men omfanget og alvorlighetsgraden var jeg ikke klar over, sier hun.

Hun påpeker at dem som oftest er ofre i slike saker ikke er LO-medlemmer.

Mange av ofrene har aldri vært i en posisjon som gjør at de kan organisere seg, kommer fra fjerne land, er fattige, har ikke penger og kan ikke språket.

En ting er at kriminelle selskaper snyter skatter og avgifter fra staten. Men et annet perspektiv hun vil legge vekt på er at det er konkurransevridende overfor seriøse bedrifter som da ikke greier seg i konkurransen og går dukken.

– Som betyr at gode og trygge arbeidsplasser forsvinner, påpeker Valla.

– Får vi et bedre samfunn etter hvert, eller vil det ta lang tid tror du?

– Det vil ta tid. Det vi ser er at gjenger og kriminelle nettverk jobber på en helt ny måte nå. Det verste, synes jeg, er at det rammer dem som står aller svakest fra før, sier Valla.