Knut Viggen

knut.viggen@lomedia.no

Leif Martin Kirknes

leif.kirknes@lomedia.no

I slutten av forrige uke gikk det en straffesak om lønnstyveri i Elverum tingrett.

Den endte med at den tidligere sjefen for selskapet Fibertec ble dømt for grovt lønnstyveri (straffelovens paragraf 396).

Dommen er fastslått til 105 dagers ubetinget fengsel.

Selskapet Fibertec opererte innenfor telekombransjen, med montering av internettforbindelser, og hadde Telenor og en av Telenors leverandører på kundelista.

• Fra januar 2022 og til og med juni 2022 unnlot han å betale fire ansatte totalt k. 385.062.

• Fra februar 2022 til og med september samme år unnlot han å betale kr 34.932 til en ansatt.

– Da jeg fikk min første lønn fra Fibertec, skjønte jeg at noe var galt. Det var altfor lite i forhold til det jeg hadde jobbet, sa en av de tidligere ansatte til Nettverk i august 2022.

Bakgrunn: Christian og Egil mener sjefen stjal lønna

Mener straffen er lav

– En lang sak, som fikk en hyggelig slutt, i alle fall for våre medlemmer, sier Ruben Løyning, distriktssekretær i EL og IT Hedmark/Oppland.

Han bemerker at det er første gang i EL og IT-sammenheng at det ender i domfellelse med ubetinget fengselsstraff for en arbeidsgiver som bevisst har stjålet lønn.

– Vi har hatt god dialog med påtalemyndighet underveis. Det viser for vår del at det nytter å ta tak i sånne saker, selv om de er langvarige, også for medlemmene som står i det

Likevel skulle Løyning helst sett at strafferammen for slike saker var høyere.

– I forhold til konsekvensene lønnstyveri har for arbeidstakere, så synes vi 105 dager i buret er litt kort straff, sier Løyning.

Konkurs

Fire av de ansatte i Fibertec tok rundt sommertider i 2022 kontakt med Løyning, som lot seg provosere over historien de hadde å fortelle om utelatte lønnsutbetalinger.

Han mente dessuten at montørene hadde for lav timelønn sett opp mot allmenngjøringsforskriften.

I tillegg var det mye annet som skurret. Blant annet måtte de kjøpe verneutstyr selv, dekkene på firmabilene var tynnslitte, arbeidsdagene veldig lange og de fikk ikke betalt for reisetid.

Distriktet sendte inn lønnskrav på vegne av montørene, men fikk ikke svar fra selskapet.

Sjefen fortalte da Nettverk at de skulle få det de hadde krav på, men at selskapet slet med likviditeten. De fire montørene bestemte seg for å politianmelde bedriften.

I desember 2022 møtte de fire montørene sin tidligere arbeidsgiver første gang i Elverum Tingrett for å slå selskapet konkurs. Det fikk de medhold i.

Les også: Fibertec begjært konkurs etter anklager om lønnstyveri

Berike seg selv

Og nå har altså også selve straffesaken mot selskapets direktør utspilt seg i samme tingrett.

«Det er bevist utover enhver rimelig tvil at tiltalte, som daglig leder i Fibertec AS, fra januar 2022 til juni 2022 unnlot å betale all den lønn, overtidsgodtgjørelse, feriepenger og annen godtgjørelse som de ansatte hadde krav på», heter det i dommen, som også sier seg enig i at arbeiderne har vært underbetalte.

Retten har ikke godtatt tiltaltes forklaring om at han trodde provisjonssystemet selskapet hadde var bedre enn minstelønn basert på allmenngjøringsforskriften.

Dommen nevner også forsinkede lønnsutbetalinger, manglende dokumentasjon på provisjonsberegning, fravær av system for tidsregistrering, ingen ekstra lønn for overtid og ikke-betalt reisetid.

«Arbeiderne jobbet mye, men fikk lite betalt, og det ble ikke foretatt forskuddstrekk fra lønna. Retten mener at dette viser utnyttelse av unge arbeidstakere som ønsket å etablere seg i arbeidslivet. (…) Retten mener at opplegget var et forsøk på å berike seg selv på bekostning av arbeidstakerne.»

Advokat Tore Müller Famestad, som representerte Fibertec-sjefen, skriver i en e-post til Nettverk at domfelte er kjent med dommen. Han har ikke tatt stilling til om han skal anke dommen og vil bruke tiden han har til å vurdere dette. Utover dette har han ikke kommentarer.

Ankefristen er to uker fra dommen ble forkynt.

Strafferabatt

I tillegg til lønnstyveri har sjefen også brutt skattebetalingsloven og bokføringsloven, ifølge dommen. Tiltalte møtte og erkjente seg ikke skyldig i lønnstyveri, men var enig i at han hadde de sistnevnte to lovene.

Det var Skatteetaten som anmeldte ham for dette, da han blant hadde unnlatt å gjennomføre forskuddstrekk på noen lønnsutbetalinger både i Fibertec og i et selskap han drev tidligere. I selskapet han drev tidligere var regnskapet ukomplett.

Men det er lønnstyveri-fellelsen som har gjort at straffen blir 105 dager ubetinget fengsel. Påtalemyndigheten ønsket 120 dager, men tiltalte fikk fratrekk for lang saksbehandling.

Les også: Telenor-leverandør melder seg inn i Fair Play Bygg etter lønnstyveri hos underleverandør

Dette er en norsk arbeidsgiver som hadde et lovpålagt ansvar for mange norske ansatte og som drev et tilsynelatende lovlig firma, poengterer politiinspektør ved Innlandet Politidistrikt, Richard Røed, som representerte påtalemyndigheten i rettssaken.

– Dette handler om et grovt lønnstyveri, fordi det her var snakk om betydelige verdier og er den første dommen av denne størrelsesorden. Vi er fornøyde med at tingretten har fulgt vårt resonnement, sier han.

Egil Arngeir Håberget har fikk hjelp av distriktssekretær Ruben Løyning i juni 2022. (Arkivfoto)

Knut Viggen

Skryter av politiet

Forbundssekretær Steffen Bjørkavåg Olsen i EL og IT har også hjulpet til i saken. Han sier saken er historisk for forbundet og at det er viktig for medlemmene at rettferdigheten seirer.

Han hyller påtalemyndigheten i Innlandet for å tro på arbeidernes historie og ta ut tiltale, og mener andre politidistrikt burde gjøre det samme. Han tror lønnstyveri er vanligere enn en skulle tro, og at særlig utenlandske arbeidstakere rammes.

– Skryt til Politiet i Innlandet, og et tips til andre politidistrikt om å være mer framoverlente når det gjelder lønnstyveri. Det er ingen tvil om at dette ikke er høyt nok prioritert hos politidistriktene. Vi håper også andre politidistrikter nå ser at det ikke er helt håpløst å ta ut tiltale.

Politiinspektør Røed berømmer arbeidet fagforeningen i Hedmark og Oppland har gjort, særlig med å kartlegge beløpene i grunnlaget for tiltalen.

– Det kan være en utfordring å komme fram til riktige tall i en slik sak, men der var fagforeningens kartlegging til god hjelp for oss. Etter å ha sjekket at tallene var riktige, dannet det grunnlaget for vår tiltale, sier han.

Denne saken er historisk for EL og IT, mener Steffen Bjørkavåg Olsen.

Leif Martin Kirknes

Annen krim

Lars Mamen i Fair Play Bygg i Oslo og omegn mener det er gledelig at Fibertec-sjefen ble dømt i saken. Også han skryter av arbeidskriminalitetsgruppen og politiadvokaten i Innlandet, og også av EL og IT Forbundets innsats med å følge opp de ansatte.

Fair Play Bygg ser veldig mange saker innen lønnstyveri, og at disse ofte har forbindelse med annen type arbeidslivskriminalitet.

– I 2024 sendte vi 300 saker til etatene om arbeidslivskriminalitet i Oslo og omegn. Lønnstyveri er en av de største kategoriene. Men det opptrer som oftest ikke alene. I en tredjedel av sakene er det elementer av lønnstyveri, sier Mamen.

Han nevner menneskehandel, skattekrim, økonomisk kriminalitet, svart arbeid og andre former for bedrageri. Og poengterer at lønnstyveri også virker konkurransevridende for næringer der skurkene vinner anbud basert på underbetaling av ansatte.

– Man kan avdekke mer omfattende typer kriminalitet ved å etterforske lønnstyveri, mener Mamen.

– Logg timer

Det har vist seg vanskelig for politiet å bruke nok ressurser på slike saker, mener Mamen. Han skulle ønske politiet så mer på det store bildet enn på enkeltsaker.

Det kan i det store bildet framstå som småsummer som er frarøvet arbeiderne, men gitt at det er mange saker så vil totalbildet være mye større.

Mamens tips til arbeidstakere er å dokumentere timene og overtiden de jobber i en egen logg, enten i papirform eller digitalt, og gjerne dokumentere arbeidet med bilder.

Dette selv om arbeidsgiver har eget tidslogg-system, da det har vært tilfeller det arbeidsgiver har endret på timer innført i jobbsystemene.

– Det er viktig at arbeidstakerne selv kan dokumentere hvor, når og hvor lenge de jobber. Det vil kunne bli brukt som bevis i en slik sak, sier Mamen.