Arbeidslivskriminalitet
Vlantana-sjefen dømt til åtte måneder fengsel for lønnstyveri
Retten mener Vladas Stoncius jr. handlet med forsett, og at motivet var å redusere lønnskostnadene i selskapet.
Vlantana Norge var det tolvte største transportselskapet i Norge, men gikk konkurs etter at det ble avdekket underbetaling av sjåfører.
Stein Inge Stølen
Saken oppsummert
roy@lomedia.no
Det heter det i den 153 sider lange dommen fra Romerrike og Glåmdal tingrett som kom i dag, tirsdag 18. august.
Konklusjonen ble en dom på åtte måneder fengsel for hovedmannen, Vladas Stoncius jr.
Gikk konkurs i 2020
Vlantana Norge var et heleid selskap av den litauiske logistikk-giganten Vlantana.
Det norske selskapet ble ledet av Vladas Stoncius jr. fram til det gikk konkurs i april 2020, etter at det ble avdekket at Vlantana Norge drev med omfattende underbetaling av sine sjåfører.
52 av sjåførene gikk til sak for å få etterbetalt det de hadde krav på i henhold til den lovlige allmenngjorte minstelønna, og Vladas Stoncius jr. ble i 2023 dømt til å etterbetale sjåførene totalt 13,4 millioner kroner pluss forsinkelsesrenter.
Det ble derimot ikke punktum for saken for den tidligere styrelederen og daglige lederen i Vlantana Norge. Påtalemyndigheten tok ut tiltale mot Stoncius jr. i fjor for brudd på både arbeidsmiljøloven og allmenngjøringsloven.
Saken gikk i tingrettens lokaler på Eidsvoll i vinter, og aktor la ned påstand om 15 måneder fengsel for Stoncius jr. og fem måneder fengsel for hans medhjelper Ovidijus Grigalavicius.
Dommen var opprinnelig ventet i juni, men har ikke kommet før nå.
Vladas Stoncius jr (til høyre) under et pressemøte i 2019. Til venstre sitter Vladas Stoncius sr som grunnla Vlantana. I midten direktør Tomas Stonys i Vlantana UAB.
Stein Inge Stølen
Bevisst og bevist lønnstyveri
I dommen konkluderer retten med at Stoncius jr. var godt kjent med sjåførene hadde krav på allmenngjort lønn, det vil si at lønna skulle være minst på nivå med det tariffavtalen for godssjåfører har.
Retten peker samtidig på at underbetalingen av sjåførene ved at de var ansatt i fiktive 50-prosentstillinger, mens de jobbet langt mer, var kjent for Stoncius jr.
«Han var kjent med den reelle lønnsordningen i bedriften, og var bevisst om at sjåførene fast og jevnlig arbeidet så mange timer at de fikk lavere timelønn enn allmenngjort tariffsats,» heter det videre i dommen.
I utgangspunktet mente retten av dommen burde vært på 13 måneder, men Stoncius jr. har fått fratrekk på fem måneder, siden det har tatt så lang tid å få saken til doms.
For Ovidijus Grigalavicius mente retten at en straff på seks måneder ville vært riktig, men ender på 120 dagers fengsel av samme årsak som for Stoncius jr.
Millionbeløp
Det var også rettskrav på vegne av 39 sjåfører som retten skulle behandle. Det gjelder for manglende lønnsutbetalinger, tapte renteinntekter, for lave dagpenger og erstatning for advokatutgifter.
Stoncius jr. sine advokater hevdet at det sivile rettskravet måtte avvises, men fikk ikke medhold.
Totalt er Vladas Stoncius jr. dømt til å betale nær 1,75 millioner kroner.
Beløpet omfatter drøyt 650.000 i etterbetalt lønn og renter til 29 sjåfører, nær 700.000 til dekning av advokatutgifter for 39 sjåfører, 370.000 i erstatning for for lave dagpenger til én sjåfør og 30.000 i saksomkostninger.
Ovidijus Grigalavicius ble kun idømt saksomkostninger på 10.000 kroner i tillegg til fengselsstraffen.
Aktor, politiadvokat Andreas Heldal.
Roy Ervin Solstad
Sterkt signal til arbeidsgivere
Aktor i saken, politiadvokat Andreas Heldal, skriver i en e-post at påtalemyndigheten vil bruke den nærmeste tiden på å gjennomgå premissene og vurdere spørsmålet om anke.
– Påtalemyndigheten noterer at begge tiltalte ble domfelt, og at retten har funnet bevist at et stort antall sjåfører systematisk ble underbetalt over flere år, og at selskapet fikk en uberettiget konkurransefordel i det norske markedet for godstrafikk, skriver han videre.
Heldal mener dommen illustrerer at utenlandske sjåfører har et sterkt vern i Norge og at de har krav på minstelønn og overtidsbetaling på lik linje med norske sjåfører.
– Dommen gir et tydelig signal om at arbeidsgivere som underbetaler sine sjåfører risikerer å bli straffeforfulgt personlig, i tillegg til å bli idømt betydelige erstatningskrav, avslutter han.
– Et skrekkeksempel
Advokatene Lina K. Smorr og Kristina Dirdal i Rede Advokater har representert de fornærmede sjåførene i saken.
Smorr sier sjåførene er fornøyde med at utnyttelsen arbeidsgiver har utsatt de for i en årrekke har fått konsekvenser.
– De håper at deres mangeårige kamp i denne saken vil være med på å rydde opp i sjåførenes lønnsvilkår i transportsektoren. Dommen sender et viktig signal til hele arbeidslivet om at sosial dumping og systematisk underbetaling ikke bare er uakseptabelt, men også kan få alvorlige rettslige konsekvenser.
– Det skal ikke være et konkurransefortrinn å bygge en virksomhet på å betale ansatte mindre enn de har krav på. Saken er et skrekkeksempel på hvor store konsekvensene kan bli når arbeidstaker utnyttes over tid, understreker Lina K. Smorr.
Advokat Lina K. Smorr (bildet) har sammen med Kristina Dirdal representert sjåførene.
Roy Ervin Solstad
Advokat Dirdal sier det er viktig å huske på at mange av disse sjåførene kom til Norge for å arbeide og skape seg et bedre liv, men i stedet endte opp med å bruke flere år av livet sitt på å kjempe mot en svært ressurssterk motpart for en lønn de skulle hatt i utgangspunktet.
– Derfor betyr denne avgjørelsen mer for dem enn det som kan måles i kroner og øre. Det er ingen tvil om at det er en svært lettet og glad gjeng som akkurat har mottatt dommen, påpeker hun.
Det har foreløpig ikke lykkes Magasinet for fagorganiserte å få en kommentar til dommen fra Stoncius jr. og Grigalavicius sine forsvarere.
Dommen er enstemmig. Ankefristen er to uker.
Dette er en sak fra
Vi skriver om ansatte i store bransjer i privat sektor, blant annet industri, bygg, transport og hotell og restaurant.
Nå: 0 stillingsannonser

