Tri Nguyen Dinh

tri@lomedia.no

Til sammen er det samlet inn over en million kroner til den norske krigsseilerens sykehjemsplass i England, skriver NRK i denne reportasjen.

– Dette er fantastisk. Jeg er utrolig takknemlig for at jeg nå slipper å bo i campingvogn mine siste år av livet. Jeg er utrolig takknemlig for alle som har villet hjelpe meg, sier en tydelig rørt Anderson.

Maritim Logg har tidligere fortalt historien om 102 år gamle Oscar Anderson som seilte med den norske handelsflåten under andre verdenskrig.

For den jobben risikerte han livet og bidro sterkt til de alliertes seier over nazistene.

Men på sine eldre dager har Oscar Anderson ikke hatt råd til å betale for sykehjemsplassen han trenger.

Måtte på sykehjem

Det var i mai 2023 at kona June Anderson (82) ble for syk til å passe på mannen sin hjemme. Da måtte Oscar Anderson flytte på sykehjem.

Problemet er at sykehjemsplassen koster rundt 100.000 i måneden. Det er penger familien ikke har.

Krigspensjonen fra Norge strakk ikke til, og gjeldende regler gjør at han ikke får ytterligere stønad fra Norge. Dermed sto Anderson i fare for å måtte flytte i campingvogn i sønnens hage. 

Den frykten kan Anderson nå skrinlegge for godt.

Spleiselag

I tillegg til Sjømannsforbundet har blant andre Oslo Maritime Stiftelse, Sjømannshjelpen og privatpersonen Ulf Andreassen puttet betydelig med penger i potten. En privat spleis på «Gofund.me» av krigsseilerentusiasten Roger Albrigtsen har også gitt rundt 350.000 kroner.

Som om denne summen ikke er nok, har Sjømannsforbundet, Oslo Maritime Stiftelse og Sjømannshjelpen bestemt at de sammen skal betale for Andersons sykehjemsplass så lenge han trenger det.

– Da Oscars situasjon ble kjent, engasjerte Sjømannsforbundet seg for å finne en endelig og varig løsning der myndighetene må ta ansvar for de siste gjenlevende krigsseilerne, forteller leder for politikk og myndighetskontakt i Norsk Sjømannsforbund Stian Grøthe.

– Siden regjeringen har vært fullstendig fraværende, har vi måttet finne andre løsninger for å sikre at Anderson ikke havner i en kald campingvogn. Sammen med en rekke aktører sørger vi nå for at regningen til Oscars sykehjem blir betalt, sier Grøthe.

Minstepensjonist ga penger

Han understreker at Sjømannsforbundet er svært takknemlig for alle som har bidratt i større eller mindre grad frem til nå.

– En minstepensjonist fra Sannidal, Ulf Andreassen, har eksempelvis gått inn med 200.000 kroner av sine sparepenger. Det er en stor gest, og intet mindre enn rørende. Vi har også fått et bidrag fra NTL veg. Alt dette har gjort at vi har sikret sykehjemsplassen frem til vi hadde en varig løsning.

Grøthe forteller at det har vært mye jobb for å samle midler og aktører. Velviljen fra de ulike aktørene har imidlertid vært fantastisk, ifølge Grøthe.

REDNINGSMANNEN: Kompisen Wiktor Mølleskog skal ha mye av æren for å ha brakt saken til Anderson på agendaen. Etter medieoppslaget har "hele" Norge engasjert seg.

Tri Nguyen Dinh

Kompisen ble redningsmannen

Han trekker særlig frem Oslo Maritime Stiftelse og Sjømannshjelpen som nå blir med på en varig løsning sammen med Sjømannsforbundet. 

Grøthe ønsker også å trekke fram en mann som har fått Oscar Andersons historie kjent og dermed også er grunnen til at krigsseilerens alderdom nå er sikret: Andersons kompis, Wiktor Mølleskog. 

VIKTIG BIDRAGSYTER: Oslo Maritime Stiftelse og deres leder, Aage Thoen, har gitt et solid bidrag og vil også sikre resten av sykehjemsoppholdet til Oscar Anderson.

Tri Nguyen Dinh

Mølleskog brakte saken til NRK og bidro til å dra det hele i gang.

– Hadde ikke mediene brakt saken ut i offentligheten, så ville ikke Sjømannsforbundet kjent til dette. Mange skal ha en takk, og mange har en ære for at det nå foreligger en lykkelig løsning. Det spesielle er selvsagt at de som burde tatt ansvar, ikke er til stede i det hele tatt, nemlig Arbeiderpartiet og regjeringen, sier Grøthe. 

– Skammelig av Ap

Han er svært skuffet fordi det ikke kom en politisk løsning for de få gjenlevende krigsheltene Norge har, noe som egentlig var målet til Sjømannsforbundet da de engasjerte seg.

Etter gjentatte spørsmål til Arbeids- og inkluderingsdepartementet om de prøver å finne en løsning for Oscar og tilsvarende krigsseilere i utlandet som ikke er sikret pleiehjem i alderdommen, erfarer Maritim Logg at regjeringen ikke ønsker en forskriftsendring.

– Det er selvsagt bare skammelig. Det handler selvsagt om vilje, og ikke noe annet. Det er særlig skuffende at Arbeiderpartiet fortsatt har en holdning til krigsseilerne som dette, sier Grøthe.

Han mener det største offeret et menneske kan gi sitt land er å sette sitt eget liv på spill i kampen for frihet og demokratiske verdier. I flere år gjorde Anderson nettopp dette. 

Flere tusen krigsseilere mistet livet under andre verdenskrig. I 2013 fikk de gjenlevende norske krigsseilerne en offisiell beklagelse fra staten for behandlingen de fikk etter krigen.

– En unnskyldning fra norske myndigheter i 2013 er selvsagt hyggelig, men det er trist å være vitne til at Oscar ikke får noe ekstra hjelp fra staten når han trenger det som mest. En unnskyldning er ord. Noe mer er Oscar og de andre krigsseilerne dessverre ikke verdt for denne regjeringen. På en dag som dette, så skammer jeg meg over å være norsk. Slik burde det ikke være, sier Grøthe. 

Han påpeker at Norge påla sjøfolkene, som eneste sivile yrkesgruppe, å stå i væpnet konflikt der de med jevne og ujevne mellomrom kikket døden i hvitøyet i flere år. Med en trussel om straffeforfølgelse måtte sjøfolkene stå i dette gjennom krigen. 

– Til tross for dette ble de glemt og tråkket på av den samme staten når de kom hjem etter krigen. Følgelig ble mange av dem i praksis fordrevet vekk fra Norge igjen. Når Norge nå blir bedt om å stille opp med mer enn ord, så er de nok en gang helt fraværende. 

Ap unngår å svare

Statsråd Tonje Brenna er ikke i tvil om krigsseilerne gjorde en uvurderlig innsats under annen verdenskrig og bidro til at Norge ble fritt igjen.

– Det var først i 2013 de fikk den beklagelsen de burde fått flere tiår tidligere. Mottakelsen krigsseilerne fikk da de vendte hjem, var uverdig. Det tok altfor lang tid før samfunnet forsto betydningen av krigsseilernes innsats og hvilke belastninger de og deres familier måtte tåle, innrømmer Brenna i en e-post til Maritim Logg. 

Hun understreker at krigsseileres innsats aldri blir glemt, og skriver at det er en selvfølge at krigsseilerne skal omfattes av krigspensjonsordningen, med de rettigheter som følger av den. 

– Som krigspensjonist har man krav på hjelp i huset og refusjon av helseutgifter, også i utlandet. Da krigspensjonsordningen ble innført i 1946, var det nettopp for å ivareta de som hadde blitt skadet under andre verdenskrig. Det er senere gjort flere utvidelser av ordningen, som var spesielt viktige for å ivareta krigsseilerne, sier Brenna. 

I Oscar Andersons tilfelle er det et pleiehjem han trenger, ikke medisinsk behandling. Dermed får han heller ingen økonomisk støtte.

Brenna unngår å svare på om regjeringen har kommet noe videre i arbeidet med å støtte de gjenlevende krigsseilerne som trenger hjelp i utlandet. Brenna ønsker heller ikke å svare på de verbale angrepene fra Norsk Sjømannsforbund.

Privat spleis

Utenom spleiselaget til Norsk Sjømannsforbund har Roger Albrigtsen samlet inn rundt 350.000 på en privat spleis gjennom «Gofundme».

Hans engasjementet for Oscar og krigsseilerne har bakgrunn i et ønske om å hedre de som kjempet for vår frihet. 

– Da jeg leste NRK-saken om Oscar, reagerte jeg umiddelbart og stilte spørsmål på Facebook om vi virkelig må opprette en innsamling til en av våre siste krigsseilere. Før tanken var tenkt, hadde jeg opprettet innsamlingen, sier Albrigtsen. 

SPLEISELAGET: Norsk Sjømannsforbund og Stian Grøthe har samlet gode krefter som vil bidra.

Tri Nguyen Dinh