Tri Nguyen Dinh

tri@lomedia.no

I en rullestol på et sykehjem litt sør for Manchester sitter Oscar Anderson. 102- åringen var en av sjømennene som fraktet livsviktige varer og materiell for de allierte under andre verdenskrig.

Sjøfolkene har fått anerkjennelse for at de var helt avgjørende for at de allierte vant krigen over nazistene. Men sjøfolkenes bidrag var både dramatisk, traumatisk og kostet enormt mye personlig.

– Skipet vårt ble torpedert i en konvoi på vei fra England til New York. 14 båter gikk ned den natten og 400 sjøfolk mistet livet. Jeg så andremaskinisten og motormannen døde under torpedoangrepet. Jeg så nære kollegaer drukne da vi prøvde å komme oss i livbåtene, sier Anderson med svak stemme.

Da han kom tilbake til Norge etter krigen ble han nektet å kjøpe frukt og grønnsaker i den lokale butikken. Krigsseilerne hadde vært for lenge borte, mente samfunnet. Og de ble nektet mange goder vanlige folk fikk.

Det var også en oppfattelse at krigsseilerne hadde levd livets glade dager på de sju hav, mens vanlige folk ofret seg under krigen. Sjøfolkene ble behandlet deretter.

I den nevnte episoden måtte Anderson forlate butikken tomhendt og ydmyket. Han flyttet så til England.

Den siste tiden har han bodd på sykehjemmet Richmond Village Center her fordi kona hans, June Anderson (82), har blitt for dårlig til å ta vare på han.

Sykehjemmet gir ham mat, omsorg og pleie. Han trives, problemet er at det koster rundt 100.000 norske kroner å bo her i måneden. Det er penger Anderson ikke har.

Den dagen regningen ikke kan betales mer, må krigshelten flytte i campingvogn i sønnens hage der sønnen må pleie han.

– Jeg har solgt personlige smykker for å finansiere noen regninger, men det går ikke i lengden, sier kona June Anderson.

FIKK MØTE HELTEN: Oscar Anderson fortalte historier fra krigen på havet da han møtte Sjømannsforbundets Stian Grøthe.

Tri Nguyen Dinh

Spleiselag

Da Norsk Sjømannsforbund hørte om den hjerteskjærende historien i en NRK-reportasje i september, bestemte de seg for å betale Oscar Andersons regninger ut året. Men det er ingen varig løsning.

Som en litt lengre midlertidig løsning har de prøvd å samle aktører som vil være med på spleiselaget slik at Anderson ikke havner i campingvogn på nyåret.

De krever også at myndighetene må komme på banen for Anderson og andre krigsseilere som måtte komme i samme situasjon.

Skamplett!

– Hvordan krigsseilerne ble behandlet etter krigen, etter deres avgjørende bidrag til de alliertes seier, er en skamplett i norsk historie. Det var en total samfunnssvikt, sier leder for politikk og myndighetskontakt i Norsk Sjømannsforbund Stian Grøthe.

Han mener det minste regjeringen kan gjøre nå er å sette av midler til å hjelpe de få gjenlevende krigsseilerne, slik at de får en verdig og god avslutning de siste årene av livene sine.

– Norske myndigheter påla sjøfolkene, som den eneste sivile yrkesgruppen, å stå i væpnet konflikt, hvis ikke ble de straffeforfulgt. Da har de også en plikt til å følge opp i etterkant. Alt annet er uakseptabelt, sier Grøthe.

Fellesforbundet vil presse på

Flere LO-forbund støtter Sjømannsforbundets krav, deriblant NTL og LOs største forbund i privat sektor, Fellesforbundet.

– Her må myndighetene stille opp. Vi står fullt og helt bak Sjømannsforbundets krav og vil ta opp saken med arbeidsministeren, sier Fellesforbundets leder Jørn Eggum.

Norsk Tjenestemannslag (NTL) støtter også kravet, samtidig som de vil være med på det økonomiske spleiselaget Sjømannsforbundet har satt i gang. Sjømannshjelpen og Oslo maritime stiftelse er andre som vil bidra økonomisk til Oscar Anderson.

– NTL organiserer i statlig sektor. Krigsseilerne ble, av den norske eksilregjeringen i London, definert til å være statsansatte og dermed tvunget til å gå om bord. Det er i vår interesse at denne gruppen får en mer rettferdig behandling enn de har fått så langt, sier Inger Sigridnes i NTL Veg.

Hun mener at Oscar Anderson nå fortjener ro på livets seinhøst og en sikkerhet for pleie, mat og hjem etter det bidraget han har gjort for Norge. Og det må staten ta ansvar for.

RETTER PEKEFINGER: NTLs Inger Sigridnes mener regjeringen må ta ansvar nå.

Tri Nguyen Dinh

Nekter å svare

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har gjentatte ganger fått spørsmål fra både Norsk Sjømannsforbund og politikere om hvordan de kan løse problemet til Oscar Anderson og andre krigsseilere i tilsvarende situasjon. Maritim Logg har også spurt om intervju med arbeidsminister Tonje Brenna, men hun ønsker ikke å stille.

Departementet besvarer ikke spørsmål, men sier på generelt grunnlag:

«Vi er opptatt av at det skal være gode økonomiske ordninger for krigspensjonistene. Det er en pensjonsordning som de får nettopp på grunn av deres viktige og store innsats», skriver statssekretær Thomas Norvoll i en e-post.

Han påpeker at pensjonen som gis, og de øvrige rettighetene man har som krigspensjonist, er uavhengig av om du fortsatt bor i Norge og om du er med i folketrygden eller ikke.

«En rettighet krigsseilere har er å få dekket utgifter til medisinsk behandling på sykehjem, hvis det dokumenteres hva behandlingen går ut på og hva den koster. Anderson har bodd i Storbritannia i en årrekke, er britiske statsborger og er derfor en del av det britiske trygdesystemet. Vi har ikke ordninger som kompenserer for forskjeller mellom ulike lands trygdesystemer», står det videre.

I Oscar Andersons tilfelle er det et pleiehjem han trenger, ikke medisinsk behandling. Dermed får han heller ingen økonomisk støtte fra Norge.

BRUKER SINE EGNE PENGER: Kona, June Anderson, bruker egne midler hun har spart til sine eldre dager på å betale Oscars regninger. - Jeg har solgt smykker, men nå trenger vi hjelp, sier hun.

Tri Nguyen Dinh

Stortingspolitikere vil hjelpe

Arbeiderpartiet mener krigspensjoneringens innretting er bredt politisk forankret på Stortinget og gir ingen signaler på at de vil endre reglene.

På Stortinget har imidlertid flere politikere engasjert seg i denne saken. Deriblant Rødtpolitiker Mimir Kristjansson og Senterparties Ole André Myhrvold.

– Denne saken er ekstremt grov, og nok et bevis på hvor smålig det går an å bli. Det er bare noen ytterst få krigsseilere igjen og det er rett og rimelig at staten Norge skal hjelpe dem, etter alt det de har gjort for landet og måten de har blitt behandlet på i ettertid, sier Mimir Kristjansson.

Han har lagt press på arbeidsminister Brenna og påpeker at det bare er noen få krigsseilere igjen, og at en åpning for denne gruppen neppe vil utløse en storm av krav til staten.

– Dagens NAV-regler gjør at Oscar Anderson ikke passer inn for å få støtte. Da klarer jeg ikke å skjønne hvorfor vi ikke kan finne en ordning for denne avgrensende gruppen. Denne saken handler om politisk vilje, og den viljen forventer jeg at arbeidsministeren har. Jeg tviler på at det er noen motstand på Stortinget mot å hjelpe de siste krigsseilerne. Det må gå an å bruke huet selv om man er politiker, sier Kristjansson.

Beordret om bord

– Vi begynner alle å kjenne til historien til krigsseilerne. Etter å ha blitt beordret til å stå om bord og gjøre en livsviktig og livsfarlig innsats for Norge til freden var sikret, ble de hundset med da de kom tilbake til Norge. Det er også en av grunnene til at mange bosatte seg i utlandet slik som Oscar Anderson, sier Ole André Myhrvold i Sp.

– Vi skylder de få som er igjen å ta vare på dem. Når de ikke kan være i Norge og få hjelp her, må vi kunne hjelpe dem der de er. Vi må snu alle steiner for å finne en løsning for dette, og det vil jeg utfordre arbeids- og sosialminister til å gjøre.

Historien til Anderson har gjort inntrykk på alle. Også Myhrvold tror det er bred enighet på Stortinget om at Norge skal hjelpe de siste krigsseilerne.

– Moralsk ansvar

En av Norges fremste ressurspersoner om krigsseilere, og den første med doktorgradsavhandling om temaet, Guro Hjeltnes, mener at staten har et moralsk ansvar for å fange opp krigsseilere, slik som Andersson.

– De krigsseilerne som har falt ut av systemet fordi de reiste utenlands bør Norge føle et moralsk ansvar for og hjelpe nå, sier Hjeltnes.

Leder for politikk og myndighetskontakt i Sjømannsforbundet, Stian Grøthe, vil bruke et gammelt uttrykk for å lokke regjeringen tilbake til saken.

– Det er ingen skam å snu. Regjeringen må komme på banen. Det er ikke for sent. Men det er en skam om de ikke gjør det, sier Grøthe.

Mens han venter på en snuoperasjon, oppfordrer han flere fagforbund til å engasjere seg i saken og bidra til den økonomiske spleisen slik at krigshelten Oscar Anderson ikke må bo i campingvogn de siste årene av hans liv.

Vil du vite mer om krigsseilerne og Oscar Andersons historie? Filmen er laget av Leif Martin Kirknes.