DNB-direktøren: - Bærekraft er business

Leif Martin Kirknes

leif.kirknes@lomedia.no

IKT-Norges direktør Heidi Austlid fortalte på IKT-Norges årskonferanse i går at de nå er i ferd med å lansere en nettportal som skal være et utstillingsvindu der foreningens medlemmer kan vise frem hvordan de på ulike måter hjelper til med å nå FNs ulike bærekraftmål.

En fullversjon skal lanseres på Arendalsuka.

Ting kan tyde på at DNB blir å finne i denne lista. DNB definerer seg i alle fall stadig mer som et teknologiselskap i takt med at brevgiro og sjekkhefter har blitt byttet ut med EDB, Vipps og binære tallsystemer.

For DNB-topp Rune Bjerke dukket opp på IKT-Norges årskonferanse. Han har selv en lang fortid i DNB-systemet, han begynte som ungdom i postbud-avdeling og avanserte senere til mikrofilm-avdelingen. Teknologiens utvikling har siden den tid for lengst slukt begge disse avdelingene.

• IKT-Norge vil vise at teknologibransjen kan hjelpe til å redde verden

Business

Bjerke ønsker å kommunisere at bærekraft også er business. Det lærte han selv da han studerte i USA som 36-åring, der en foreleser hadde et helt kurs der budskapet var at den som er lengst frempå i å forstå regulatoriske endringer og teknologiske endringer presterer bedre og har større egenkapitalavsetning.

Når det gjelder DNB i så henseende, forteller Bjerke om fem områder der de er inne på FNs bærekraftmål. De har tatt tak i mål nr. 5, likestilling, og har med det gjennom målbevisst arbeid blant annet klart å løfte andelen kvinner i ledende stillinger fra 30,5 til 38,1 prosent. De har også en utjevningspott i lønnsforhandlinger.

– Det er ikke bare etisk riktig, men også kommersielt bra. I dag finner du ikke noen motsand av betydning mot FNs bærekraftmål nr.5, sier Bjerke.

• Aurora (8): - Det er ingen som sier at dere må fly til møter!

Radikal kantinesjef

Når det gjelder ansvarlig forbruk og produksjon, mål nr. 12, trekker Bjerke frem DNBs radikale kantinesjef som sørger for å mette alle DNB-ansatte i Bjørvika. Ingen letter på øyelokk over at han har satset på kompostering, men det ble en voldsom debatt på intranettet i det kantinesjefen innførte kjøttfri mandag.

– Vi har gjort mye kontroversielt i DNB som ikke har avstedkommet debatt, men denne kjøttfrie mandagen, den provoserte!, sier Bjerke.

Kantinesjefen skapte ifølge Bjerke liknende engasjement litt senere da han fjernet plastinnpakkede tannpirkere. For å strø salt i såret kom kantinesjefen med en 1. april-spøk der han sa at de som ville ha plastinnpakkede tannpirkere kunne kjøpe det for en femmer. På ny oppstod det noen gnister i intranett-debatten.

– Jeg tror både tannpirkerdebatt og debatten om kjøttfri dag betyr en del for de ansatte i DNBs syn på hva de spiser. Det er ikke alle FNs bærekraftmål DNB kan gjøre like mye for å levere på, men alt nytter og alt inspirerer, sier Bjerke.

USA-paradokset

Ellers sier han at DNB hjelper gründere (#8, anstendig arbeid og økonomisk vekst) og at de gjennom Vipps støtter opp om samarbeid for å nå målene (#17). Sistnevnte er viktig for DNB kommersielt i kampen mot Apple og Google, og samfunnsnyttig fordi digitale betalingsløsninger er viktig for å motvirke ting som korrupsjon og sorte penger.

Siste punktet Bjerke trekker frem er «innovasjon og infrastruktur» (#9), der han peker på en voldsom effektivisering og forenkling i søknad om boliglån. Det frigjør ressurser og er et uttrykk for hvordan digitalt smelter sammen med det kommersielle, mener han, og skryter hemningsløst av løsningene som finnes digitalt i det offentlige. Når han forteller folk i andre land om tjenestene og informasjonen DNB kan hente fra det offentlige, sier Bjerke de ikke tror sine egne ører.

– Det landet som fostrer alle de store teknologiselskapene, i det landet skrives det fortsatt sjekker. 1,5 milliarder sjekker i året. I det landet så har US Postal Service 25 prosent av inntektene sine fra sjekker som sendes i posten. Det er noe å ta med oss når vi tenker over eget potensial, sier han.

IKT-NORGE: Heidi Austlid.

Leif Martin Kirknes

D

N