Knut Viggen

knut.viggen@lomedia.no

– Vi mangler både hoder og hender når Norge skal omstilles fra fossil til fornybar, sier leder i EL og IT Forbundet, Jan Olav Andersen.

Det han i første rekke tenker på er mangelen på fagarbeidere, de som skal strekke strømkablene, bygge nettet og legge til rette for den storstilte elektrifiseringen som må til hvis Norge skal nå sine svært ambisiøse klimamål. Innen 2030 skal Norge kutte klimautslippene med 55 prosent.

Bakgrunn: Bedrifter slår (igjen) alarm om mangel på fagfolk

Torsdag henvendte han seg til arbeidsgiverne i energibransjen, som har en nøkkelrolle i dette grønne skiftet. For første gang var forbundslederen i det LO-forbundet som organiserer flest ansatte i fornybarbæringen invitert til Energi Norges store vinterkonferanse i Oslo.

Mangler fagarbeidere

En fullsatt sal på The Hub i Oslo fikk høre Andersen forklare hvordan bransjen kan sørge for at den både har den kompetansen og det mangfoldet som trengs for å klare den formidable jobben den står overfor.

En ting er planer, utvalg og utredninger. Dem finnes det mange av. Og flere skal det bli. Men folk til å gjøre jobben er det verre med. Det har lenge vært kjent at Norge innen få år vil mangle 100.000 fagarbeidere. Nylig gikk adm. direktør Ove Guttormsen i Nelfo, som organiserer norske elektrobedrifter, ut og advarte mot utviklingen. I 2021 varslet to av tre elektrobedrifter at de hadde bruk for mer kompetanse.

Kampen om ungdommen

– I energibransjen er det mange eldre arbeidstakere som går ut av arbeidslivet de nærmeste årene. Det er nå kampen om ungdommen starter, påpekte Jan Olav Andersen.

I energibransjen er i tillegg til manglende kompetanse også beredskap et viktig poeng, siden det dreier seg om samfunnskritisk infrastruktur.

– Mangler vi folkene vil det også være en utfordring for beredskapen, sa forbundslederen.

(artikkelen fortsetter under bildet)

KOMPETANSEMANGEL. – Vi mangler både hoder og hender når Norge skal omstilles fra fossil til fornybar, sier leder i EL og IT Forbundet, Jan Olav Andersen.

Knut Viggen

Han viste til tall fra utdanningsprogrammene som viste at mens det i 2017 ble delt ut 323 lærekontrakter i energimontørfaget på landsbasis, var tallet sunket til 230 i 2021 og den mest dramatiske nedgangen skjedde fra 2020 til 2021, altså midt under pandemien.

– Behovet for lærlinger øker fra år til år. Som forbund gir vi også stipender til folk som går på fagskole, noe som er en bra ting. Men det betyr at vi må ha enda flere læreplasser, sa Andersen.

Gode eksempler og omdømme

Det finnes lyspunkter, mente Andersen. Ett eksempel han trakk fram var årets lærebedrift i 2019, Haugaland Kraft AS, som har som mål at 10 prosent av de ansatte skal være lærlinger eller ansatte med avtale om arbeidstrening. I 2019 utgjorde lærlingene 9,3 prosent av de fast ansatte.

Forbundslederen kom også inn på bransjens omdømme, som han mener kunne ha vært bedre, noe av det er forbigående, som de høye strømprisene, andre ting kan det enkelt gjøres noe med.

– Energibransjen har alle grunner til å ha et godt omdømme og den fortellingen må dere fortelle, sa Andersen, som viste til kampen for egne damegarderober, som var et tariffkrav for forbundet for to år siden.

– Dette skulle det jo ikke ha vært nødvendig å ta opp i forhandlinger, men noe vi burde ha gjort noe med for mange år siden, mente Andersen.

Han mener løsningen på utfordringene i bransjen er enkel.

– Vi har gode verktøy for å gjøre noe med dette. Vi har den norske modellen, dere kan stille strengere krav i anbudsprosessene, ikke alltid velge det billigste anbudet, dere kan ta inn flere lærlinger, stille krav til underleverandører om at hvis de ikke har lærlinger, så får de ikke oppdraget. Dere må legge til rette for jentene og finne de gode løsningene med de ansatte, sa Andersen.