Mangler mange elektrikere i Norge
Bedrifter slår (igjen) alarm om mangel på fagfolk
Norge skal elektrifiseres, men det er ikke nok folk som kan gjøre jobben, ifølge Nelfo. – Det kommer til å bli verre, sier Are Solli i EL og IT Forbundet.
BEKYMRET: Leder Ove Guttormsen i Nelfo slår alarm om mangel på grønn kompetanse.
Leif Martin Kirknes
oystein@lomedia.no
– Norske bedrifter står klare til å gjennomføre det grønne skiftet, men grønn kompetanse kan bli mangelvare, særlig når vi ser at graden av udekket kompetanse har økt de siste årene.
Det sier administrerende direktør Ove Guttormsen i Nelfo i en pressemelding sendt ut fredag. Nelfo er en landsforening i NHO og viser til NHOs kompetansebarometer for 2021.
Barometeret ble nylig lansert, og det bekymrer Nelfo at om lag halvparten av medlemsbedriftene har tapt kunder fordi de ikke har nok arbeidskraft.
– Det er lite nytt i det Nelfo slår alarm om nå, sier forbundssekretær Are Solli i EL og IT Forbundet til Nettverk. Solli jobber med fag- og yrkesopplæring i forbundet. Han er enig med Nelfo, dette er den største utfordringen norsk arbeidsliv står overfor.
– Men det kommer til å bli verre. Det årlige kompetansebarometeret fra NHO har vist i flere år at bedriftene har behov for flere fagarbeidere. Partene i arbeidslivet og skiftende kunnskapsministre har også påpekt det samme i flere år, at vi har behov for inntil 100 000 flere fagarbeidere, sier Solli.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
- BLIR VERRE: Norge mangler tusenvis av fagarbeidere, og situasjonen kommer til å bli enda verre, spår forbundssekretær Are Solli i EL og IT Forbundet. Foto: Leif Martin Kirknes
Leif Martin Kirknes
Mangler fagfolk
I 2021 oppga 2 av 3 bedrifter å ha et udekket kompetansebehov. Dette er den høyeste andelen i barometerets historie. NHOs kompetansebarometer er gjennomført årlig siden 2014. Det er NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) som gjør jobben med barometeret, på oppdrag for NHO.
I det nyeste barometeret svarer 62 prosent av Nelfo-bedriftene at de har et udekket kompetansebehov. Av de bedriftene som svarer at de har et udekket kompetansebehov, har 48 prosent tapt kunder og 46 prosent har skrinlagt eller utsatt utvidelse.
92 prosent av Nelfos bedrifter svarer at de har behov for yrkesfag / håndverksfag og 55 prosent svarer at de har behov for folk med mesterbrev.
Nelfo viser til Møre og Romsdal. Der er behovet for elektrikere stort.
– Vi er bekymret over mangelen på arbeidskraft i elektrobransjen. Det er et kjempeproblem at det ikke er nok fagfolk. Med elektrifiseringen av samfunnet vil behovet øke enda mer, sier Øyvind Myhra, regionsjef i Nelfo Møre og Romdal og daglig leder i Opplæringskontoret for elektrofag i Møre og Romsdal.
Møre og Romsdal ligger på tredjeplass på lista over hvilket fylke som har størst udekket kompetansebehov. Her svarer 72 prosent at de har et udekket behov. Troms (74 prosent) og Nordland (73 prosent) ligger over.
Les hva som ble sagt i 2006: Nok mennesker – mangler arbeidsfolk
Nettverk har spurt Nelfo-leder Ove Guttormsen om hva de har gjort for å få flere fagarbeidere.
– Nelfo arbeider kontinuerlig med å utdanne og etterutdanne fagarbeidere til medlemmene våre. Flere av elektrofagene er lovregulerte yrker og fagarbeideren må ha fagbrev og arbeide i en DSB-registret virksomhet for å kunne utøve faget. Det begrenser muligheten for å hente inn fagarbeidere på kort sikt, ettersom alle må ha en fagutdanning og fagbrev for å kunne arbeide selvstendig, svarer Guttormsen i en e-post.
Han peker på at når etterspørselen etter fagarbeidere øker så mye som nå, vil det være krevende for medlemsbedriftene deres å skaffe kvalifiserte fagfolk.
– Dette er også noe av årsaken til at de hvert år inngår mange lærekontrakter, og som sørger for at elektrikerfaget er det tredje største lærefaget på landsbasis, sier Guttormsen.
Grønt skifte uten folk
45 prosent av bedriftene har prøvd å rekruttere nye folk uten å få tak i ønsket kompetanse. Nelfo-bedriftene mener det er behov for 3 300 nytilsatte for å dekke behovet i bransjen.
– Dette er en trend som er vanskelig å gjøre noe med, sier Are Solli i EL og IT Forbundet.
– Det blir ikke født nok folk i dette landet, og elevtallet går derfor ned. Når de som nå har fem til ti år igjen i arbeidslivet, går av med pensjon, er det ikke nok folk til å fylle på i andre enden.
Solli påpeker at Norge har klart seg bra på grunn av arbeidsinnvandring.
– Men nå er situasjonen helt lik også i de landene der Norge tradisjonelt har fått helt nødvendig arbeidskraft fra. Du finner for eksempel nesten ikke svenske fagarbeidere i Norge nå, fordi de har reist hjem til Sverige der de trenger tusenvis. Slik er det i en god del andre land. Da EL og IT Forbundet var i Ungarn for en tid tilbake, snakket de om at Ungarn kom til å mangle over 200 000 fagarbeidere om noen år.
– Og hva med det grønne skiftet da?
– Noe av utfordringen i Norge er at vi skal gjøre alt på en gang. Vi skal bygge ut havvind, karbonfangst, landbasert vind, oppgradere energikraftverkene, bygge demninger og dammer, i tillegg er det planer om å bygge fire batterifabrikker.
Problemet er at det ikke er nok folk nå til å gjøre alle disse jobbene, og Norge kommer ikke til å få tak i nok folk, ifølge Solli.
Andre markeder
Hvis arbeidsinnvandring fra andre europeiske land blir stadig vanskeligere, hva da?
– Hvis vi vil leie inn asiatisk arbeidskraft, er språkutfordringene store. Tenker vi afrikansk arbeidskraft, kan det bli en utfordring med kjennskap til for eksempel våre systemer og byggemåter, uten at jeg kjenner til kompetansen deres. I USA skriker de jo etter kompetanse selv, de mangler hundretusener av fagfolk, og England er helt i krise.
Norge må klare seg selv, mener Solli.
Lærlinger
Bedriften EE-teknikk på Innlandet merker at det er vanskelig å få tak i folk. Der satser de på lærlinger for å dekke kompetansebehovet i bedriften.
– Lærlingene er gullet vårt. Vi er nødt til å utdanne gode fagarbeidere for å sikre at vi har nok dyktige folk til å gjøre jobben nå og i fremtiden. Det er utfordrende å rekruttere nye medarbeidere, derfor må vi utdanne gode elektrikere selv. Vår jobb er å sørge for at lærlingene trives så godt at de blir værende i bedriften, sier Eirik Nytrøen, daglig leder i EE-teknikk og medlem av Nelfos hovedstyre. Han er sitert i Nelfos pressemelding fredag.
Are Solli i EL og IT skryter av Nelfo-bedriftene.
– De er noen av de flinkeste til å ta inn lærlinger sammenlignet med andre bransjer. 20 til 30 prosent av de som søker lærlingplass får ikke lærlingplass i Norge nå, tallet for elektrobransjen er noe lavere. Det er mer enn nok bedrifter til å ta unna for behovet, ifølge Riksrevisjonen.
Solli lufter ideen om en lærlingreform.
– I en eventuell reform må vi lage noen insentiver som gjør det mer attraktivt å være lærlingbedrift enn ikke å være det. I offentlig sektor får du ikke lov å legge inn anbud hvis du ikke er lærlingbedrift. Slik burde det vært i privat sektor også, foreslår Solli.
Nettverk har spurt hva Nelfo har gjort for å gjøre det lettere for bedriftene å ta inn lærlinger.
– Svært mange av våre medlemsbedrifter er godkjente lærebedrifter. Nelfo arbeider tett med våre regionskontor og opplæringskontor når det gjelder oppfølging av lærlinger i bedrift. For å bøte på fagarbeidermangelen i våre bedrifter på kort sikt, er det vanskelig å finne et presist svar når alle tilgjengelige fagarbeidere står i jobb, men vi må styrke søkning til utdanningsprogram for elektro og datateknologi. Bedriftene melder at de har kapasitet og vil ta inn mange lærlinger i årene som kommer.
Fond
Forbundsssekretær Are Solli i EL og IT Forbundet ønsker seg et fond, der alle bedrifter gir penger til å finansiere blant annet etter- og videreutdanning og kompetanseheving.
– Men det bør være slik at det kun er de som er lærlingbedrifter som kan ta noe ut av fondet, sier Solli.
Likevel: Dette løser ikke de grunnleggende, store utfordringene om fagfolk, understreker han.
– Vi må få flere unge til å velge yrkesfag. På vårt felt må vi legge bedre til rette for begge kjønn. Men en utfordring er at skolene ikke er dimensjonert for å ta imot et større antall elever, om det skulle bli virkeligheten om noen år. Vi har heller ikke nok yrkesfaglærere til å lære opp så mange flere.
Les også: Forbundssekretæren er sjokkert over mye av innholdet i regjeringens nye plan for videregående skole.
Grønt skifte/grønn omstilling
* Betyr generelt forandring i mer miljøvennlig retning etter FNs bærekraftsmål.
* Begrepet har foreløpig ingen presis definisjon, men har fått fotfeste i språket.
* Lavutslippsutvalget la i 2006 fram en rapport som konkluderte med at det er nødvendig og praktisk gjennomførbart å redusere Norges klimagassutslipp med to tredeler innen 2050.
* På stadig flere politikkområder utredes mål og dreining av virkemidler for en grønn samfunnsomlegging.
* Første del av EUs grønne vekststrategi («EU Green Deal»), ble lagt fram av Europakommisjonen i desember 2019. En rekke mer spesifikke tematiske temaplaner og strategier er vedtatt for å oppnå Europas grønne skifte.
Flere saker
Grønt skifte/grønn omstilling
* Betyr generelt forandring i mer miljøvennlig retning etter FNs bærekraftsmål.
* Begrepet har foreløpig ingen presis definisjon, men har fått fotfeste i språket.
* Lavutslippsutvalget la i 2006 fram en rapport som konkluderte med at det er nødvendig og praktisk gjennomførbart å redusere Norges klimagassutslipp med to tredeler innen 2050.
* På stadig flere politikkområder utredes mål og dreining av virkemidler for en grønn samfunnsomlegging.
* Første del av EUs grønne vekststrategi («EU Green Deal»), ble lagt fram av Europakommisjonen i desember 2019. En rekke mer spesifikke tematiske temaplaner og strategier er vedtatt for å oppnå Europas grønne skifte.