Leif Martin Kirknes

leif.kirknes@lomedia.no

– Det skuffer meg at ordet kvalitet ikke ble nevnt én gang!, sier Are Solli, forbundssekretær i EL og IT

Han er forbundets mann med hånda tettest på rattet når det gjelder elektroutdanning, og har fulgt med på pressekonferansen der regjeringens «Fullføringsreform» for videregående opplæring ble lagt fram. Han er lettere opprørt.

– Snakker ned yrkesfag

Kvalitet, innhold og framtid er ting dem som jobber tett på fag- og yrkesopplæring er opptatte av, forklarer han. Men i den nye utdanningsvisjonen fra regjeringen så han den røde tråden som en redningsaksjon mot frafall og stryk.

– Det virker som fokuset bare er på å gjennomføre utdanningen. Og hvis det er vanskelig å gjennomføre, skal det som er vanskelig bort. Det er å snakke yrkesfag langt, langt ned, mener Solli.

– I verdensklassen

Yrkesfag er en lang og verdifull utdanning, og den kan være komplisert, mener Solli. Det er ikke selvsagt at alle klarer å komme gjennom nåløyet og bli for eksempel elektriker. Det gir faglig stolthet, som igjen gjør at flinke folk søker seg til yrkesfag, framhever han.

– Norske fagarbeidere er i verdensklassen, mener Solli, men hørte ikke dét nevnt på dagens pressekonferanse.

Solli minner om at dette er arbeidere som skal kunne dra ut til kunder og gjøre en selvstendig jobb med god kvalitet og god elsikkerhet. Derfor er kvalitet essensielt, mener han.

– Vi ønsker jo at alle skal komme gjennom utdanningen og få fagbrev. Men samtidig ønsker vi absolutt å opprettholde kvalitet, innhold og statusen til fagarbeideren, sier han.

Trenger flinke, trygge arbeidere

Han blir særlig arg over forslaget om «fagbrev i skole». Det er en foreslått nødløsning for elever som ikke får læreplass, og skal bli som en utvidet variant av dagens nødløsning VG3, som EL og IT Forbundet fra før har et svært anstrengt forhold til.

Solli mener «fagbrev i skole» blir forsøkt snikinnført og at det dessuten er kontraproduktivt for lærlingordningen.

– Det er et av de verste angrepene vi har hatt på fag i yrkesopplæring siden 90-tallet. Forslaget angriper hele lærlinginstituttet, hele kvaliteten på fag og yrkesopplæringen og også statusen på fag- og yrkesopplæringen. Det er et av de verste forslagene jeg har sett på bordet på lang tid! Dette er å flytte fag- og yrkesopplæring inn i skolen, mener Solli.

Frykter færre lærlinger

Han ser for seg at bedrifter vil benytte muligheten til å ta inn færre lærlinger enn de gjør i dag, fordi de ser at staten betaler for lærlingene på skolen, og dermed er det tid og penger å spare for dem. Han tror skolene vil bejuble dette, fordi det betyr mer status og arbeidsplasser til skolesektoren. Og at fylkeskommunene vil heie på det fordi det betyr flere kommunale arbeidsplasser.

Derimot tror ikke Solli næringslivet ønsker det slik. Han tror dessuten det vil være drepen for lærlingordningen, og med i sluket går den faglige stoltheten og kvaliteten på fagarbeiderne.

– Dette synes jeg er ekstremt alvorlig. «Fagbrev som elev» er noe jeg har gått og ventet på og gruet meg til helt siden Blegen-utvalget før reform ‘94. Det er ofte en grunn til at en ikke får læreplass, og det er ikke sånn at alle har en rett til å bli elektriker. En elektriker må være selvstendig, i stand til å ta ansvar og utføre elsikkerhetsmessig trygg jobb hos kunden. Det krever en viss opplæring og omfattende kunnskap. Det går ikke an å få til dette like bra bare gjennom skolen, mener Solli.

Flashback til 90-tallet

Noe lignende skjedde i sin tid fram mot reform 94, og Solli forteller at han har gruet seg til et slikt forslag skulle dukke opp igjen helt siden den tid. Blegen-utvalget foreslo treårig yrkesfagopplæring, med spesialisering i arbeidslivet etterpå.

Legenden skal ha det til at LO-leder Yngve Hågensen og NHO-leder Karl Glad marsjerte bestemt inn på kontoret til utdanningsminister Gudmund Hernes og sa klart ifra at de heller ønsket opplæring i bedrift.

Det førte til 2+2-modellen, med toårig videregående og toårig lærlingtid.

– Det er den opprinnelige samfunnskontrakten, sier Solli.

– Dette er ikke løsningen

Han erkjenner at det er et problem med antall lærlingplasser i dag, men mener «fagbrev i skolen» ikke er løsningen på det.

Solli sier mangelen på fagarbeidere er i ferd med å vokse seg så stor at det godt mulig kan skje at bedrifter vil ønske å tiltrekke seg flest mulig lærlinger, rett og slett for sikre seg nok ansatte i selskapet framover.

– Mangelen på fagarbeidere er en av de største utfordringene Norge står overfor, og det er også en utfordring i hele Europa, sier Solli, som tror behovet for gjestearbeiderne i Norge vil øke i deres respektive hjemland, at mange følgelig vil flytte hjem, og at mangelen i Norge dermed vil eskalere ytterligere enn hva som allerede er anslått.

– Jeg tror egentlig bedriftene i løpet av kort tid kommer til å kjempe om ungdommen som kommer ut av skolen. At alle som kommer ut blir rivd og røsket i med tilbud om lærlingplass og fast stilling. De bransjene og bedriftene som gjør det slik, dit vil ungdommen søke seg, sier Solli.

• Les også: – Kampen om ungdommen har startet

Livslang læring

Han mener «skolefagbrevet» er forsøk et forsøk på å snikskolifisere fagutdanningen. Han så konseptet nevnt i statsbudsjettet, men hadde håpet det var et koronarelatert unntaksgrep. Nå fastslår han at det er foreslått permanent, uten egentlig å ha vært drøftet på forhånd.

– Den modellen har aldri vært diskutert med partene i arbeidslivet og heller ikke vært ute på høring, før den nå har blitt lagt fram i en stortingsmelding. Jeg mener det er et av de verste forslagene som har blitt lagt på bordet på lang tid. Jeg er litt usikker på om det er makkverk eller genistrek. Jeg hadde egentlig håpet det bare var et korona-blaff i statsbudsjettet, sier han.

Mye arbeid med læreplaner

Han minner også om at det er lagt mye og møysommelig arbeid med læreplanene de senere år, på oppdrag fra regjeringen, som for VG1 er satt i verk, for VG2 klar for å bli iverksatt og for VG3 snart er klar. Solli finner det baklengs at det nå kommer en stortingsmelding der det plutselig foreslås at det skal være fire faste fellesfag og resten valgfag. Regjeringen har en tendens til å komme snikende med slikt underveis mens det pågår arbeid parallelt om samme tema, mener han.

Derimot trekker Solli det fram som positivt at det gis rett til å ta fagbrev nr. 2. Muligheten har vært der før, men det er fint at det nå blir en rett, mener Solli. Han regner med at det innebærer at bedrifter nå vil få lærlingtilskudd hvis de tar inn voksenlærlinger.

– Hvis de nå bare hadde utvidet det slik at fagbrev også gir rett til å komme inn på universitet eller høyskole, hadde det vært veldig bra. Hvis vi skal tenke på livslang læring, bør yrkesfaglig opplæring gi generell studiekompetanse, legger han til.