Leif Martin Kirknes

leif.kirknes@lomedia.no

Utdanningsdirektoratet (Udir) har kommet med tall på hvor mange som har søkt seg til de ulike linjene på videregående i år.

Totalt har 37.245 elever søkt seg til yrkesfag, litt over 1000 hoder mer enn allmennfag. Det er 1000 færre søkere til vg1 enn forrige skoleår: 250 færre søkere til yrkesfag og 750 færre til studieforberedende, skriver Udir.

Kampen er i gang

For elektrofag (elektro- og datateknologi) er det en liten nedgang i antallet søkere. 5.752 har søkt seg til linja, det er 142 færre enn i fjor. Søkertallet har generelt gått langsomt nedover siden 2014. Det var på 6.418 da.

Forbundssekretær Are Solli i EL og IT Forbundet påpeker at tallene viser at færre søker seg til utdanning. Det er fordi størrelsen på ungdomskullene går ned, forklarer han. Derfor går også antallet søkere til linjene ned. Elektro har på sin side tatt en relativt stor del av nedgangen blant yrkesfagene. Nå må det kjempes med nebb og klør for å tiltrekke seg ungdommen, mener Solli.

– Kampen om ungdommen har absolutt startet. Nå må virksomheter og andre parter skjønne at kampen er i full gang, sier han.

Trengs sårt arbeidere

Solli viser til SSBs framskrivninger, der det framgår at det vil bli utdannet for mange akademikere og for få med yrkesfaglig bakgrunn. Det vil mangle totalt 100.000 fagarbeidere innen 2035, påpeker han.

– Vi må overbevise ungdommen om at de absolutt bør velge yrkesfag. De kommer ut i arbeidsmarkedet i 2025-2026, og da er det bare ni år til vi mangler 100.000. Det er bare å begynne å regne, de åra går fort, sier han.

Bygg- og anlegg er den fjerde største linja i totalen av VG1, VG2 og læreplass.

Helsesektoren alene vil trolig mangle bortimot 50.000 fagarbeidere innen 2035, til å ta vare på dem som allerede har blitt pensjonister og de store kommende kullene med gamle mennesker. Solli tror ikke det virker spesielt forlokkende for rekrutteringen, om det som venter for nyutdannede er deltidsstillinger, helgearbeid og lav lønn.

Lærlingplass

Solli mener virksomheter må ta tallene på alvor hvis de ønsker å ha nok arbeidere. Lærlingplass er et annet område som kniper, forteller han.

– Næringer som ikke tar inn lærlinger eller som ikke driver med opplæring kommer til å slite. Ungdommen ser hva som skjer, og gidder ikke søke seg til en bransje der det ikke finnes lærlingplasser og de risikerer å ende opp som midlertidig ansatte i et bemanningsbyrå, sier han.

Lærling-problematikken er en kontinuerlig seig jobb, påpeker Solli. Det er gap i elektrobransjen mellom antallet som søker læreplass og antallet som kommer ut med fagbrev i andre enden, forteller han, og legger til at det er sjeldent folk faller fra når de først er ute i læra.

Men tallet har blitt noe bedre de senere år. Årets tall som kan vise sammenhengen her, er ikke klare før lærlingkullet har kommet seg gjennom nærmere sommeren, men Solli er spent på å se hvilken effekt korona har hatt i så måte.

Korona-panikk

Solli mener elektrobransjen var skuffende raske til å permittere lærlinger i panikkmånedene etter mars i fjor. I elektrofag var det på det meste rundt 550 permittere elektrolærlinger.

– Det er tross alt våre framtidige fagarbeidere, så å investere litt ekstra dem mener jeg burde vært gjort. Bedriftene får jo faktisk støtte av staten for å ha lærlinger, så det er litt rart. Jeg er også skuffet over at opplæringskontorene ikke kom med alternative tilbud til lærlingene i stedet for å sende dem ut i permisjon, sier Solli.

Uavhengig av fag var det på det meste rundt 4.500 permitterte lærlinger, der kokk og frisør toppet lista. Elektro lå på «tredjeplass».

En vei å gå for å tiltrekke kvinnene

Tallene for årets søkere viser en noe lavere kvinneandel i elektrofag enn året før. I år ble andelen 6,75 prosent, mot 7,86 prosent i fjor. Med det sagt er årets kvinneandel høyere enn i 2019 og på nivå med 2018, viser Nettverks gjennomgang. Men det er snakk om få promillepoengs forskjell, så en kan si prosenten ligger ganske stødig i det leiet.

– Elektrofag har en kjempestor utfordring ikke bare når det gjelder å få flere søkere, men også for å gjøre seg attraktiv for jentene. Mange er kjempeflinke, og mye blir gjort. Men bransjen som helhet sliter litt fremdeles med å vise at elektro er en selvsagt bransje også for jenter å gå inn i, sier Solli.

Han peker på at bransjen på en del områder kun er tilrettelagt for 50 prosent av ungdommen, og eksemplifiserer med at de i fjor måtte kjempe en kamp i tariffoppgjøret bare for at kvinnene skulle få egne garderober med egen inngangsdør. Klær tilpasset kvinnekropp er en annen kamp.

– Ungdommen ser dette. Alle disse historiene om hvordan jenter behandles i bygg- og anlegg kommer også fram. Vi prøver å få bransjen til å være kjønnsuavhengig, men bransjen har nok en lang vei å gå fortsatt, sier Solli.

Kampanjer funker

Derimot fastslår Udir at flere jenter søker seg til bygg- og anleggsteknikk og teknologi- og industrifag. Andelen kvinner er nå på 16,42 prosent blant de 6639 som har søkt teknologi- og industrifag, og 9,51 prosent blant de 4334 som har søkt bygg- og anlegg.

Begge fagene har hatt stigende trend siden 2017.

– Det er veldig positivt. Særlig innenfor teknologi har det vært kjørt masse kampanjer for å få jenter til å søke. Og det funker, påpeker Solli.

Helse- og oppvekst har kvinneandel på 83 prosent.

– Kjønnsbalanse er generelt en kjempeutfordring for hele fag- og yrkesopplæringssektoren og det kjønnsdelte arbeidsmarkedet, fastslår Solli.

Elektro tredje største totalt

Helse- og oppvekstfag er det yrkesfaglige utdanningsprogrammet med flest søkere til vg1, vg2 og til læreplass. Teknologi- og industrifag har nest flest søkere. Elektro- og datateknologi kommer på en tredjeplass. Bygg- og anlegg er den fjerde største linja.

Helse har også 3.867 VG3-elever, elektro har 1060 elever på VG3.

Udir melder om 21.600 søkere til læreplass, opp 900 fra i for. I snitt utgjør læreplass-søkere 10 prosent av totalsøkertallet til videregående opplæring. Det er Oslo som trekker tallet mest ned, i hovedstaden søker under seks prosent seg på et lærefag.

Sammensatt

Det er fortsatt flest gutter som søker yrkesfag totalt, 60 prosent. På allmennfag ligger jentene et knepp foran over gutta på 55 prosent. Søkerandelen til yrkesfag varierer fra 61 prosent i Møre og Romsdal til 27 prosent i Oslo, ifølge Udir.

Samtidig som Solli ønsker at flest mulig skal velge yrkesfag, er problemstillingen litt mer sammensatt, påpeker han. For det trengs også lærere for å få ligninga til å gå opp. Og da trengs også folk på studiespesialiserende, paradoksalt nok.

– For å få lærere trenger vi akademikere, samtidig som vi heller vil at folk skal velge yrkesfag. I denne problemstillingen er det ikke sånn at «yes, det er veien å gå». Her er det bomstasjoner over alt uansett hvilken retning du snur deg, sier Solli.