Knut Viggen

knut.viggen@lomedia.no

– Vi lærer et viktig fag, Norge skal jo elektrifiseres og det får vi være med på, sier Nettpartner-lærlingene Markus Korsmo Holden, Marius Abell Lysaker og Oliver Johansen Øqvist.

Nettverk treffer trioen og fungerende arbeidsleder Jostein Sandvåg Nymo i gang med å koble til en splitter ny strømstolpe langs en gangvei på Stovner en klar og fin formiddag i september.

LES: Tillitsvalgte vil at Statnett skal sette arbeidsvilkår og klima foran pris

Den gamle stolpen fra 1928 med hvitt bånd skal få avløsning etter 94 års tjeneste og gutta oppe i den nye stolpen er godt utstyrt og vet hva de skal gjøre for å gjøre linjebyttet raskt og ikke minst sikkert. Mattene som henger over linjene forteller at jobben gjøres med strømspenning på, men sikkerhetsutstyret er på plass.

(artikkelen fortsetter under bildet)

HAR OVERSIKT: Jostein Sandvåg Nymo holder oversikten på bakken. Han er fungerende arbeidsleder på stolpejobben på Stovner denne septemberdagen.

Knut Viggen

– Du ser at den gamle stolpen har et grønnskjær, som antyder at den er saltimpregnert. Det er litt gøy, for nå har de begynt med samme impregneringsmetode igjen, etter at det ble forbudt med kreosot, forteller Jostein Sandvåg Nymo.

Sjekker tilstanden

Stolpejobben er en del av et pågående prosjekt Nettpartner utfører for nettleverandør Elvia. I underkant av 200 strømstolper i Oslo-området skal skiftes ut. I tillegg til en del stolper på Stovner skal det også byttes stolper i Prinsdal og en god del enda mer sentralt i Oslo.

– Det er ikke nødvendigvis alderen som er mest relevant for når en stolpe må skiftes, det er tilstanden på dem ut fra de kravene som stilles. Stolpene blir periodisk kontrollert og sjekket. Noen master kan stå til evig tid. men man vil ikke at masta skal stå til den detter ned, og når den får et hvitt bånd, som betyr at det ikke lenger er lov til å klatre i den, er det klart for utskifting, forklarer Nymo og legger til at det at en stolpe ikke har hvitt båd, ikke nødvendigvis betyr at den er trygg. Derfor gjør de alltid en kortfattet kontroll før de går opp i den.

(artikkelen fortsetter under bildet)

UTSKIFTING: Oliver Johansen Øqvist og Marius Abell lysaker er oppe i den nye stolpen som snart skal erstatte den gamle strømstolpen fra 1928.

Knut Viggen

Denne septemberdagen har gutta vært på jobb siden tidlig morgen. Når du har en jobb å gjøre i Oslo er det om å gjøre å slippe å havne i kø inn til byen.

– Det handler om å ikke bruke halve arbeidsdagen i bilkø, så vi prøver å komme oss avgårde tidlig, sier Nymo.

Fornøyd med yrkesvalget

Marius Abell Lysaker er fra Hurdal er yngst av de tre og har enda ett år igjen før han er ferdig.

Markus og Oliver er de to mest erfarne av de tre lærlingene, de begynte samtidig i 2019, har hatt læretida si under hele pandemien og skal snart opp til fagprøve.

– Jeg er veldig fornøyd med yrkesvalget jeg tok, det passet meg midt i blinken. Det blir spennende med fagprøven, sier Markus, som er fra Nes kommune og gikk på Årnes videregående skole.

Oliver Johansen Øqvist er fra Nannestad og sier han trives mye bedre med å være montørlærling enn å sitte på skolebenken.

– Det er fint å kunne være ute, kjenne på den friske lufta. Og så er det veldig varierte arbeidsdager, det er ikke bare stolpeklatring, det er mye nettstasjoner, inn og ut av trafostasjoner, kabeltrekking, linjetrekking og oppsett, forteller Oliver.

– Nå i september er det fine dager, men så kommer det jo dager med 15 minus og kalde tær også.

– Strømmen må jo fram, energimontør er et etterspurt yrke, men også et skjult yrke. Når du går på elektro hører du mest om muligheten for å bli elektriker, energimontøryrket hører du ikke så mye om. Men det kan anbefales!

LUFTIG: Høydeskrekk bør man ikke ha som energimontør.

Knut Viggen