Kjersti Binh Hegna

kjersti.hegna@lomedia.no

Fredag la regjeringen fram sin Stortingsmelding om kriminalomsorgen, «Straff som virker». Meldinga vektlegger bedre bemanning og arbeidsforhold, bedre kapasitet og mer meningsfylt innhold under soning.

I Egon Olsens allé, ved den gamle «Botsen» ved Oslo fengsel, la justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) fredag fram den lenge varslede meldinga.

– Dagens straffegjennomføringslov har virket i rundt 25 år, og vi ser behov for å vurdere forbedringer, innledet Aas-Hansen.

Forlenger fengselsutdanninga

Et av regjeringens tiltak for å øke kompetansen i kriminalomsorgen er å omgjøre dagens toårige fengselsbetjentutdanning til en ordinær, treårig bachelor-utdanning.

– Slik situasjonen er i dag, mener vi at man med en større, mer faglig tyngde vil være bedre i stand til å møte den virkeligheten som er i dagens og i framtidens kriminalomsorg, sier Aas-Hansen til NFF-magasinet.

Regjeringen vurderer også muligheten for å åpne opp for at også andre enn de som har gjennomført fengselsbetjentutdanningen i større grad skal kunne gå inn i yrket.

NFF ønsker flere studieplasser

Forbundsleder i Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF), Asle Aase er fornøyd med at en stortingsmelding er ute, og at bemanning og kompetanse er høyt prioriterte områder. 

– Det viktigste nå er at vi må fortsette med å skalere opp antall studieplasser, vi må jobbe godt mot neste års budsjett, sier Aase.

Asle Aase ønsker justisministerens stortingsmelding velkommen.

Kjersti Binh Hegna

– Også må vi jobbe knallhardt for at folk ikke skal bli syke av å gå på jobb. Jeg oppfatter også at justisministeren anerkjenner at det må bli bedre for de ansatte, og det skal NFF bruke og ta med oss videre i vårt arbeid.

Nye fengsler

Mer utdanning er ifølge Astri Aas-Hansen tilstrekkelig i seg selv for gjenetablere god standard på kriminalomsorgen. Både soningskapasitet, kartlegging av den enkelte straffedømte og innholdet i soningen, for å sikre god tilbakeføring til samfunnet.

– I sum vil det bidra til at kriminalomsorgen blir et enda bedre sted å jobbe og at folk dermed får både motivasjonen og styrken til å bli stående i jobb, sier Aas-Hansen.

Les også: Roar hørte kollegaene rope om hjelp: – Flaks at betjenten overlevde

Statsråden peker på at behovet for vedlikehold av bygg og eiendom er stort, og at en del av byggene ikke er egnet for moderne fengselsdrift.

– Det er viktig å sikre forutsigbarhet og en god prioritering av byggeprosjekter, sier hun.

Blant annet nevnes det å sikre erstatning av Oslo fengsel og nytt kvinnefengsel på Bredtvet, og å utrede nye fengsler i Mosjøen-området og Ålesund.

Ansattes trygghet må sikres

– I lys av de mange voldshendelsene som har vært i norske fengsler i år, hvilke tiltak vil regjeringen gjøre for å sikre de ansattes trygghet?

– Bemanningen er en enormt stor utfordring, som jeg tar på det største alvor. Vi trenger ansatte som er både faglige og mentalt sterke og robuste, og som går på jobb med både stolthet og iver, sier Aas-Hansen.

– Det er viktig at de innsattes rettigheter ivaretas, men det skal ikke gå på bekostning av de ansattes trygghet. Så vi må klare å få til begge deler, sier justisministeren.

Ingen blindsone

Friomsorgen må prioriteres tydeligere i tiden som kommer, mener Aas-Hansen. Straffegjennomføring i samfunnet er viktig, både når den står for hele straffen, og for å sikre gradvis progresjon fra fengsel til livet etter soning.

– Det er store utfordringer i fengslene, som naturlig nok tar en stor del av oppmerksomheten. Men friomsorgen er vel så viktig. Den må ikke bli en blindsone.

Også de yngste domfelte må ivaretas bedre, mener hun.

– Barn skal ikke i fengsel, det er den klare hovedregelen. I noen tilfeller er det nødvendig at også barn fengsles, men da skal det skje i egne ungdomsenheter, og ikke med voksne, sier Aas-Hansen.

Hun legger til at regjeringen ønsker å avvikle praksisen med at barn under 18 år plasseres i fengsel for voksne når det ikke er vurdert å være til barnets beste.