Kjersti Binh Hegna

kjersti.hegna@lomedia.no

Rundt klokken 12, fredag 11. april 2025 går en innsatt i Bergen fengsel til angrep på fem betjenter i fengselets mottaksavdeling.

Av disse blir to betjenter alvorlig skadet. 

En betjent blir slått en gang i bakhodet, får flere slag som vedkommende beskytter seg mot og mister på et tidspunkt bevisstheten.

– Det var bare ren flaks at betjenten overlevde. Hadde den innsatte fått fortsette enda lenger, så kunne dette gått virkelig galt, forteller hovedtillitsvalgt Preben Semshaug Klausen i Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF).

Han forklarer at mottaket er et svært sårbart sted og mer utsatt for uforberedte hendelser.

Angrepet varte i over ett minutt før situasjonen kom under kontroll.

– Jeg tror det minuttet må ha føltes som minst fem for de som var der. Angrepet var en kraftig vekker for oss alle, sier han.

Kjersti Binh Hegna

I 2023 ble det registrert 476 tilfeller av vold mot fengselsansatte, 509 tilfeller i 2024, og fram til april i år har det vært 95 tilfeller.

Målrettet angrep

Sikkerhetsinspektør og rådgiver for fengselsleder i Bergen fengsel, Roar Johannessen, var på jobb den dagen og overhørte hendelsen over sambandet.

– Jeg satt på kontoret mitt og hørte godt at det skjedde noe der. Min første tanke var at jeg ikke kunne huske at det skulle være noen øvelse den dagen, forteller han.

– Da de fortsatte å be om hjelp og forsterkninger, forsto jeg at det var alvor.

Hele hendelsen ble dokumentert av overvåkingskameraer, og det er spesielt én ting Johannessen reagerer på når han ser filmen.

– Vi har jo opplevd ulike hendelser før, men denne var helt spesiell, for jeg har aldri sett noen gå så tydelig inn for å gjøre skade, forteller han.

– Han var så målrettet.

Hell i uhell

Samme kveld som denne hendelsen var det planlagt medlemsfest i forbundet. Klausen vurderte å avlyse, men valgte likevel å gjennomføre.

– I ettertid har jeg fått tilbakemeldinger om at det var godt for mange å kunne komme dit. Ikke bare de som hadde vært på jobb den dagen, men også de som ikke hadde det, sier han.

Festen ble et sted der alle kunne samles å snakke om det som hadde skjedd.

– Det påvirket selvfølgelig feststemningen kraftig, men også på en god måte, sier Klausen.

– Det var kanskje 40–50 stykker der. Det ble som en felles «debrif», og jeg tror mange trengte det. Det var bra for dem at de hadde et sted å samles og snakke sammen, sier han.

I mottagelsen skal den innsatte blant annet gjennom en kroppsskanner og alle eiendeler skal visiteres.

Kjersti Binh Hegna

Forberedt på etterreaksjoner

Etter forholdene skal det gå greit med de involverte, men hovedtillitsvalgt mener det er viktig å fortsette oppfølgingen og samtalene.

­­– Jeg tenker at det er veldig bra at det går bra med dem nå, men vi må nok forberede oss på at det vil komme reaksjoner i etterkant, sier Klausen.

Verneombud i fellestjenesten, Kenneth Tveit, forteller om det enorme sjokket blant de ansatte, og at reaksjonene etterpå har gått i faser.

– Folk er jo så forskjellige, alle reagerer ulikt på noe sånt som dette, sier han.

– Det jeg opplevde, var at folk fikk en fantastisk omsorg for hverandre. Det var utrolig godt å se, sier han.

Behov for flere folk

– Mange har jo opplevd hendelser på jobb før, men denne var annerledes. Det var så brutalt, forteller Tveit.

Han mener det burde vært satt i gang tiltak for økt bemanning hele den helgen.

– Etter en slik alvorlig hendelse, bør det oppbemannes. Dette for å sikre trygghet blant tjenestepersonalet samtidig som det understreker alvoret i situasjonen, sier han.

– Når det er flere på jobb, har vi bedre muligheter til å ivareta hverandre ved behov, legger han til.

Verneombud Tveit forteller at de kort tid etter angrepet gikk en grundig vernerunde for å vurdere arbeidsforholdene i mottakelsen.

– Vi måtte gå gjennom absolutt alt. Fra fysisk plassering av utstyr, til hvordan vi opptrer i mottaket. Ikke minst må vi være konsekvente på at vi alltid skal være to stykker i sikkerhetsskanneren.

Det ble samtidig en vekker at arbeidsforholdene i fengslet ikke er gode nok.

– Det er veldig bra at vi har kommet så langt at vi har toppmoderne teknologi, men det hjelper jo ikke når vi verken har plass eller penger til å bruke utstyret skikkelig, sier Tveit.

Bergen fengsel skulle etter planen bygges ut med nytt venterom for besøkende og en utvidelse av rommet hvor innsattes eiendeler visiteres.

I 2024 ble planene stanset fordi pengene manglet.

Lærdommene

Sikkerhetsinspektør Roar Johannessen forteller at fengselsledelsen har lært enormt mye etter voldshendelsen, og ledelsen innrømmer også at de har blitt nødt å ta selvkritikk på flere punkter.

– Vi hadde gjort en grundig sikkerhetsvurdering i forkant, men jeg tror det er lett å bli påvirket av at det går så lang tid mellom disse hendelsene, forklarer han.

Vaktlaget ble blant annet styrket med tre betjenter.

Han legger til at det er enkle grep som kanskje kunne gjort en stor forskjell den dagen.

– Vi visste hvem som kom, og jeg tenker at selv om vi har fem stykker til å ta imot, burde også nødvendige tvangsmidler som batong, pepperspray og håndjern vært tilgjengelig.

Han mener at rammene for oppfølgingen i etterkant burde være enda tydeligere.

– De skadde ble sendt hjem etter å ha vært på legevakten, når de burde ha blitt beordret tilbake til fengslet, sier han. 

– Vi skulle ha forsikret oss om at de hadde det bra, at de fikk snakket ordentlig ut om hva de akkurat hadde opplevd. I sånne situasjoner som dette, er det bedre å spørre ti ganger for mye, enn én gang for lite, legger Johannessen til.