Kjersti Binh Hegna (tekst)

kjersti.hegna@lomedia.no

I januar la Rødt fram et forslag i Stortinget om et kraftig løft i kriminalomsorgen.

De peker på at av de siste 1000 aspirantene som er tatt inn på Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (KRUS), har 400 sluttet i jobben.

Tall fra Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) viser at rundt 24 prosent av pliktårsbetjentene som ble uteksaminert mellom 2020-2023, sluttet etter fullført pliktår.

Gjennomsnittsalderen på de som slutter ligger mellom 25 og 27 år, med en overvekt av kvinner.

Leo Ajkic og Titanic

Dette er ikke første gangen et forslag om et løft i kriminalomsorgen kommer fra Rødt.

Også i 2023 fremmet partiet et forslag om en styrking av etaten.

– Denne krisen har jo blitt varslet for lenge siden fra flere hold, men situasjonen har jo ikke akkurat blitt noe bedre, sier Tobias Drevland Lund (Rødt) til NFF-magasinet.

Aktuelt: Internasjonal kritikk av bemanningssituasjonen i norske fengsler

Tobias Drevland Lund forventer debatt om kriminalomsorgen på Stortinget.

Kjersti Binh Hegna

I møter med ansatte i kriminalomsorgen forteller de Lund at de er presset på ressurser, folk, på det aller meste og at flere slutter fordi de ikke orker å stå i det.

– Det er ikke meningen å svartmale her, men jeg tror vi må anerkjenne den situasjonen man står i. Politikerne klarer ikke å prioritere kriminalomsorgen så høyt som de burde, sier han.

Han mener at debatten om utfordringene ikke blir godt nok nyansert. Ikke bare blant politikerne, men også i mediene.

– Det kan ikke være opp til Leo Ajkic alene å vise forholdene. Man trenger større engasjement også fra samfunnet, sier han.

Lund legger til at det trengs en kontinuerlig oppmerksomhet og oppfølging, for at man skal kunne gjøre kriminalomsorgen til en gullstandard igjen.

– Akkurat nå er det som Titanic før isfjellet. Man ser at det er der borte, men hva gjør man?

Enkel logikk

– Dette er en problemstilling som vi har advart mot i lang tid, og som dessverre stadig blir mer akutt, sier Mats Aksel Gangnes, leder i NFF Ung.

Han mener det er alarmerende at så mange unge slutter i sektoren, og at flere velger å gå til andre offentlige virksomheter som tilbyr bedre lønn og arbeidsvilkår.

– Det skaper en form for statlig kannibalisme hvor etater konkurrer om de samme ressursene, istedenfor å styrke kriminalomsorgen som en viktig samfunnsfunksjon. Dette er ikke bærekraftig, understreker han.

NFFs medlemmer i alderen 20-35 år rapporterer også om at de ikke får utført oppgavene sine på en tilfredstillende måte.

– Underbemanning og lav grunnbemanning fører til økt belastning på de som er igjen, og dette skaper utrygge situasjoner, sier han.

NFF Ung-lederen mener det er gledelig at Rødt har fremmet forslag, men ønsker at de andre partiene også kommer på banen.

– Slik situasjonen er på nåværende tidspunkt, haster det med drastiske tiltak, sier han.

Gagnes sier at logikken burde være enkel.

– Dersom politiet skal arrestere flere, må domstolene dømme flere, og da må kriminalomsorgen også få ressurser til å håndtere flere innsettelser og straffegjennomføringer, sier han.

Aktuelt: Det blir flere eldre i fengslene, men fengslene er ikke tilpasset dem

Under arbeid

Forbundsleder Asle Aase i Norsk fengsels- og friomsorgsforbund, mener at et kriminalomsorgsløft mest av alt må innebære en betydelig styrking av bemanningen, tiltak for å begrense avgangen og øke inntaket av aspiranter.

– Mangelfull bemanning bidrar til en uforsvarlig arbeidsbelastning, som blant annet fører til svekket oppfølging av innsatte og dårligere sikkerhet for både ansatte og innsatte, sier Aase.  

Han er tydelig på at det er særdeles viktig at bemanningskrisen i kriminalomsorgen løses med kraftfulle tiltak, både på kort sikt og med en klar opptrappingsplan.

NFF-lederen påpeker at det nå pågår et arbeid med en stortingsmelding om straffegjennomføring, der også flere av punktene i Rødts forslag er en naturlig del av arbeidet.  

– Jeg tror at det blir en stortingsmelding som kan favne bredt og få bred støtte på tvers av partiene på Stortinget, sier Aase.

Foreløpig ligger det videre arbeidet hos departementet.

– Så nå blir det opp til Støre og vår nye justisminister å legge den fram, håpet er at den blir behandlet før sommeren. Jeg har troa på det, sier han.