Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

Nordmenn blir stadig eldre, og det merkes også i fengslene.

En av årsakene er fordi straffen for seksualforbrytelser er blitt strengere, og det er mange over 50 år som soner en dom på grunn av seksuallovbrudd.

Men fengslene har ikke holdt tritt med den aldrende gruppen.

Bygningene er som regel gamle og infrastrukturen er ikke lagt til rette for eldre som for eksempel er avhengig av rullestol.

Mange av fengslene består også av mye betong og stålkanter. Det egner seg dårlig hvis en innsatt skulle være uheldig og falle.

Det er få samlingssteder hvor de innsatte kan møtes, og de har som regel ingen å snakke med annet enn fengselsbetjentene.

– Eldre trenger ofte tilpasning eget hus. Dette må også skje i fengslene, sier Paulo Rocha.

Han er forsker ved VID vitenskapelige høgskole og har ledet jobben med en rapport som har evaluert CAMEO.

Positive funn

Prosjektet CAMEO ble til fordi kriminalomsorgen ville gjøre tilbudet bedre for eldre innsatte.

Frelsesarmeen hev seg rundt og kom med et forslag til hvordan det kunne gjøres. Prosjektet har blitt testet ut i et fengsel i Bergen siden 2023. CAMEO står for Come and Meet Each Other.

Nå er prosjektet evaluert, og funnene er tydelige: Tilbudet til de eldre i fengsel er ikke godt nok.

I tillegg har mange av dem kroniske sykdommer og funksjonsnedsettelser som gjør soningen ekstra krevende for dem.

CAMEO har bidratt til at hverdagen til de eldre innsatte er blitt bedre, ifølge rapporten.

Det er Frelsesarmeen, Kriminalomsorgen og VID vitenskapelige høgskole som har samarbeidet om evalueringen.

Trygge på de ansatte

Det er to ansatte fra Frelsesarmeen som jobber i prosjektet. En sykepleier og en ergoterapeut.

De jobber på en avdeling i et høysikkerhetsfengsel i Bergen hvor det er 15 celler. Der bor det innsatte som faller inn under kategorien «sårbare eldre».

De ansattes oppgave har vært å bedre livskvaliteten til de eldre i fengsel. Funnene fra evalueringen viser at de har klart det.

Forskerne har snakket med de innsatte som sier at de har følt seg trygge og at de har fått et godt forhold til de to ansatte.

– Maktforholdet kan gjøre det vanskelig for innsatte å snakke med kriminalomsorgens ansatte. Det opplevdes enklere for dem å snakke med de CAMEO-ansatte. De kunne snakke mer fritt, sier Paulo Rocha.

Det var mindre behov for fengselsbetjentene da CAMEO var til stedet i fengselet. De avlastet betjentene slik at de kunne være andre steder i fengselet.

CAMEO hadde også mer tid til å følge med på de innsatte over tid siden de var fast på den ene avdelingen.

Les mer om prosjektet her: «Tor» (80) har det travelt med å sone ferdig

Sover bedre

Eleni Maria Stene fra VID er blant de fem forskerne som har jobbet med evalueringen.

Da Stene intervjuet de innsatte, fortalte de om hverdager med mer innhold. De ansatte I CAMEO har lagt til rette for at det skjer flere aktiviteter i fengselet. Det kan være ulike hobbyaktiviteter og trening.

– Mange innsatte har fortalt at de har flere positive tanker og at de sover bedre om nettene. Og at de har noe å se fram til dagen etter, sier Stene.

Hun forteller at de innsatte snakker om et før og et etter CAMEO.

– Flere av dem har sittet på andre avdelinger før og vil ikke tilbake til slik det var, sier Stene.

Eleni Maria Stene.

Privat

Straff, men ikke tilleggsstraff

Forskerne har også funnet at tilstedeværelsen til CAMEO har ført til flere hyggelige og mer tilgjengelige steder hvor de innsatte kan være og møtes. Uteområdene er også lagt mer til rette slik at rullestolbrukerne kan komme seg ut.

Det at de innsatte møtes oftere, har også gjort at de har blitt bedre kjent og dermed fått en større aksept for hverandre, forteller forskerne. På den måten har prosjektet også bidratt til mindre ensomhet, opplever de.

– Hvorfor skal personer som har begått kriminelle handlinger få så mange goder?

– De skal komme tilbake til samfunnet, så det er viktig at vi har rehabilitert dem. De skal betale for det de har gjort, men de skal også utvikle seg som mennesker. Hvis de føler seg verdsatt, kan det gjøre at de får nye og positive holdninger og en ny livsstil, svarer Paulo Rocha.

Eleni Maria Stene sier at flere vil være uenige i oppfølgingen og mener at de må ta sin straff, men hva fører det til hvis de ikke blir rehabilitert? spør hun.

– Straff er en ting, og den gjennomføres. Men at de eldre har kognitive eller fysiske begrensninger skal ikke være en tilleggsstraff, sier hun.

Petra Kjellen Brooke, som også er blant de fem forskerne, forteller at innsatte har spurt hvorfor noen får dette tilbudet.

Hun er selv fra Frelsesarmeen, og de har over flere år sett at eldre innsatte er en sårbar gruppe som trenger mer oppfølging.

Petra Kjellén Brooke.

Privat

Samtidig er hun ikke fremmed for at prosjektet kan være et tilbud for flere avdelinger i fengslene.

Sosialt arbeid

Da stillingene til prosjektet ble lyst ut, søkte forskerne etter personer med kompetanse innenfor helse og sosial.

Sånn sett er det tilfeldig at CAMEO i dag består av en sykepleier og en ergoterapeut.

Brooke tror de hadde fått inn flere perspektiver hvis de CAMEO også besto av en sosialarbeider.

– Det har kommet opp en del spørsmål om rettigheter. Da hadde det vært gunstig med en sosionom, sier hun.

Sårbart

Selv om prosjektet har vært vellykket, ifølge forskerne, er det ikke sikkert at det blir en permanent ordning.

Ut 2025 er det Frelsesarmeen som finansierer CAMEO. Etter det må de finne ut hvordan det kan finansieres videre.

Brooke sier at de snakker mye med kriminalomsorgen og andre som kan gi tilskudd til prosjektet. De jobber også med å overbevise politikere om at det er verdt å satse på prosjektet.

– Det er veldig sårbart med prosjekter. Vi hadde en tanke om at det skulle bli vellykket, og det ble det. Men det er viktig at det forskes på resultatene. At ikke bare Frelsesarmeen sier at CAMEO fungerer godt. Da blir det lettere å søke om midler, sier Brooke.

Utfordringer

Mye har vært bra med prosjektet, men det har også vært noen utfordringer.

De to ansatte i CAMEO har følt seg litt alene. I dag jobber den ene 50 prosent, mens den andre jobber 100 prosent. Forskerne mener det burde økes til to hele årsverk.

De mener også at CAMEO også bør være tilgjengelig i helgene.

Den fysiske utformingen av fengslene er også for dårlig.

Forskerne forstår at dårlig kommuneøkonomi og harde prioriteringer har ført til at forholdene ikke har blitt noe bedre for blant annet eldre innsatte med funksjonsnedsettelser.

– Men vi håper de ressursene kommer og at prosjekter som dette viser seg at det lønner seg å investere i kriminalomsorgen, sier Petra Kjellén Brooke fra Frelsesarmeen.

Det burde også satses mer på mental helse i fengslene. Forskerne ser for eksempel for seg at det kunne vært verdifullt med en person med psykisk helsekompetanse i teamet.

De peker også på behovet for enda flere typer aktiviteter, inkludert hjelp med mobil og håndtering av økonomi.

– Det er mye mer lønnsomt å investere i rehabilitering. Kanskje vil politikerne prioritere midlene bedre i fremtiden når de ser resultatene fra CAMEO, sier Paulo Rocha.