Julia (21) er eneste kvinne i Norge som kjører aktivt: – En sport for spesielt interesserte

Morten Hansen

morten@lomedia.no

Ole Palmstrøm

ole@lomedia.no

– Det er ekstreme krefter som er i sving, så det hender jo at motorene eksploderer. Men det kan man ikke tenke på, sier Julia Wagner, mens hun viser fram den skuddsikre vesten hun bruker når hun kjører konkurranse.

At det er store krefter i sving når hun, liggende over motoren, kjører motorsykkelen sin, er en underdrivelse. De 1000 hestekreftene blir pisket fram av drivstoffet nitrometan. Samme stoffet som er blitt brukt i store terrorhandlinger.

Det er også grunnen til at det er totalforbud mot at privatpersoner håndterer stoffet. Wagner og de andre dragraceutøverne har dispensasjon fra forbudet, men trenger en egen lisens.

– Det er mange sikkerhetsrutiner, både for sykkelen og drivstoffet, når man kjører dragracing, konstaterer Wagner.

Familietradisjon

Det måtte bli mekking og motor for dama fra Sørumsand. Det ligger i blodet. Både far og bestefar drev med motorsykkel og dragracing. Så mens de fleste foreldre og besteforeldre ville vært skeptisk, var det ingenting slikt å spore i familien Wagner.

– Pappa var litt skeptisk, men han synes det er dritkult. Han vet hva jeg driver med og stoler på meg og teamet mitt. Han vet også hva det handler om, selv om han aldri har kjørt så stor sykkel selv, understreker Wagner.

Adrenalin og fart

Derfor var det aldri noen tvil da interessen kom. Som 10-åring kjørte hun sitt første løp. Det gikk langsommere da. Wagner antar at junior-biken kom opp i 95 kilometer i timen.

Nå går det atskillig raskere. Over 300 kilometer i timen. Den 402 meter lange banen som dragracing kjøres på, tilbakelegger hun på sju sekunder.

MØTTES PÅ DRAG RACE: Julia Wagner og samboeren Teema Kettula deler både garasje og lidenskapen for veldig raske motorsykler. Kettula kjører også i klassen «Super Twin Top Fuel».

Ole Palmstrøm

21-åringen erkjenner at det er en smal sport for spesielt interesserte. I Norge er det ti stykker som kjører i samme klasse som Julia Wagner. Hun er den eneste damen som kjører aktivt.

– Det handler om adrenalin og mye som skjer samtidig. Og så går det fort. Jeg klarer ikke egentlig å beskrive det bedre. Når jeg setter meg på sykkelen, handler alt om konsentrasjon, sier Wagner.

– Hva som skjer under selve løpet, klarer jeg ikke å forklare. Det er masse vibrasjoner før jeg kjører, og så er det om å gjøre å få stoppet sykkelen uten at noe går galt etter målstreken, beskriver hun.

HEAVY METAL: Ozzy Osbourne passer sykkelen når den står parkert – og sykkelen er oppkalt etter en Ozzy-låt; Crazytrain.

Ole Palmstrøm

Dårlig tid

For selv om det går fort underveis, er det oppbremsingen som er mest kritisk.

– Når man kjører så fort, føles det som om man har dårlig tid, sier Wagner.

Og det er har hun.

Hun har 850 meter å stoppe på. Da må farten senkes med 100 kilometer i timen per sekund. De meterne trenger hun. Da bør man vite hvor målstreken er. Det er ikke like lett når man bikker 300 kilometer i timen.

– Det har hendt at jeg har begynt å bremse før jeg passerer målstreken, smiler Wagner.

Julia kjører for Romerike dragbike klubb.

Ole Palmstrøm

Menn, metall og olje

Det er ikke bare på fritiden hun er omgitt av menn, metall og olje. Til daglig jobber hun som verkstedarbeider på Mantena Grorud. Der begynte hun som lærling for tre år siden. Fast ansatt har hun vært i ett år. I Mantena har Wagner bare møtt to andre damer på verkstedgulvet.

– Jeg har egentlig vært i mannsdominerte miljø hele livet. Det passer meg bra. Det blir litt mindre drama da. Mantena er en bra arbeidsplass, med allrighte folk. Jeg trives veldig godt, fastslår hun.

Men det viktigste for Julia Wagner er ikke hvem hun jobber med. Det er hvilken jobb hun har – og ikke minst hva hun jobber med.

– Jeg har ikke så mange andre interesser enn å skru. Jeg må holde på med noe. Du vet, jeg klarer ikke å sitte stille.

Mye lest: Daniel fikk lønn basert på prestasjon: – Som å gå med en 20 kilos ryggsekk