Petter Pettersen

petter@lomedia.no

Ved hver ende av Sykkylvsbrua, ligger Ekornes’ to avdelinger i møbelbygda over alle møbelbygder.

På østsida produseres bedriftens sofaer, mens det i vest produseres lenestoler og spisestuestoler.

Stolfabrikken har noe de ikke har på sofafabrikken; et system som lønner ansatte etter hvor effektive de er.

Presset forsvant

Operatør Daniel Haugseth beveger seg mellom en truck med en åpen trekasse og en skinne hvor det henger ferdiglakkerte fester til stolbein.

Arbeidsoppgavene ved stålavdelinga på Ekornes Sykkylven innebærer blant annet å lakkere ståldelene og fordele dem i kasser når de er gått fra å være sølvgrå til svarte.

Selv om termostaten viser 32,5 grader, trives Haugseth godt i jobben han har hatt siden mai i år. Kanskje spesielt godt fordi han her har timelønn.

Før jobbet han nemlig i 12 år på akkordlønn ved fabrikkens ringlinje.

Akkordlønn er et system som var mer utbredt i Norge før, og spesielt i møbelbransjen. Der er én del av lønna fast, og én del handler om hvor mye du produserer.

Det er en prestasjonslønn, som baserer seg på måling av utført arbeid. Målet er at hver enkelt arbeider skal jobbe raskt, effektiv og smart.

– Jeg merka at presset fra akkorden forsvant. Det letta litt i hodet – én ting mindre å tenke på.

Ved ringlinja profilerte han ringer til treunderstellet på stolene. Siden det var akkordlønn, ble en del av lønna regnet ut ved å bruke snittet av antall deler han produserte i løpet av måneden.

– Presset lå alltid i bakhodet, og du blir sliten til slutt. Det er som å gå med en 20 kilos ryggsekk. Du blir vant til det, så du kjenner ikke hvor tungt det er før du tar av deg sekken, forteller han.

Oversikt: Dette er den vanligste månedslønna i Norge

Færre på akkord

Ved Ekornes er 60 prosent av akkorden fast. Ifølge klubbleder Edvard Lie, kan du få opptil 220–225 kroner i timen om du er produktiv nok.

SYSTUA: For Aina Oterhals og de andre ­sømoperatørene har det blitt stadig flere modeller de må sy trekk til. De jobber fortsatt på akkordlønn, og merker presset for å holde produktiviteten oppe.

Petter Pettersen

Lie og den lokale Industri Energi-klubben har gjennom flere år jobbet for å få folk over fra akkord til timelønn.

– På lang sikt tror jeg at det er timelønn som kommer vil å være gjeldende. For ti-femten år siden var akkordandelen for hele Ekornes på rundt 85 prosent. Nå er det 46 prosent som har akkord i bedriften – så den er ikke drivende lenger.

Nå har både stålavdelinga og hele sofafabrikken gått over til timelønn. Lie håper flere følger på, og regner med skumavdelinga er neste ut.

Mye delt: Innleide Øyvind får ikke overtidsbetalt. Nå anker han dommen

140 kroner mindre i timen

Ett av argumentene mot akkordlønn, er hvor stor produktkatalogen er blitt sammenlignet med for ti-femten år siden.

– Da lagde vi to-tre ulike stoler. Nå har vi så mange varianter, og det tar på å omstille seg. Den gang var akkordsystemet bra, men nå fungerer det ikke, mener klubblederen.

På Ekornes’ fabrikker er det mange ulike divisjoner med forskjellige arbeidsoppgaver; blant annet produksjon av stålkonstruksjonene, en skumavdeling og produksjon av puter og trekk til sofaer og stoler.

Med så ulike arbeidsoppgaver, kan det bli vanskelig å sette riktige og rettferdige takster på akkorden.

På sysalen jobber de fortsatt på akkord, og sømoperatørene blir lønnet etter hvor produktive de er når de produserer trekk i hud eller tekstil.

– Der er det veldig lang tid per del. På sysalen ligger de derfor etter i lønn, fordi det er vanskelig å få rett akkorder, og det er lang opplæring. Det er veldig urettferdig, og det gir store variasjoner i lønn, forklarer klubblederen.

Derfor jobber Lie for å få et mer rettferdig lønnssystem, og at alle skal få lik lønn for arbeidet de gjør.

Ved Ekornes skiller det kanskje 130–140 kroner i timen mellom de som tjener best og de som tjener dårligst, ifølge Lie.

SOFA: På Ekornes avd. Aure, sofafabrikken, har de kun timelønn. Her setter Edgarsh Ozolins (i midten av bildet) og Marius Zukas sammen hver sin sofadel.

Petter Pettersen

Ledelsen ser utfordringene

Akkord passet bra til tidligere møbelproduksjoner, og fokuset på produktivitet gjør at det fortsatt blir benytta, ifølge produksjonsdirektør Ole Arne Ramstad i Ekornes.

– Det har sine styrker og svakheter. Og det er ikke noe problem å innrømme at vi ser at det blir mer og mer utfordrende, erkjenner han.

I likhet med klubbleder Lie, nevner han utfordringen med stadig flere produktvarianter og den krevende jobben det er å vedlikeholde systemet og sørge for riktige takster på de forskjellige arbeidsoperasjonene.

– I det daglige, i drift av avdelingen, er akkordsystemet utfordrende og krevende fordi det ikke er et lønnssystem som fremmer fleksibilitet. Det fremmer ikke egentlig lagarbeid, sier direktøren.

Ramstad er også ansvarlig for produksjon av møbelkonsernets kanskje aller mest kjente varemerke – nemlig Stressless-produktene.

Mye lest: Josef og naboen har tjent en million på strøm så langt i år

Forsøker med bonus

Produksjonsdirektøren har diskutert akkordlønn med tillitsvalgte i en rekke lønnsoppgjør.

– Vi har hatt dette lønnssystemet i flere tiår. Det henger, på godt og vondt, sammen med arbeidskulturen i bedriften. Det gjør at det er veldig utfordrende å fjerne det og erstatte det med noe nytt, som skal gi minst like mye effekt som det vi hadde, mener Ramstad.

Ekornes har innført bonus som ansatte kan få på toppen av timelønna. Bonusen avhenger av laginnsats og -resultat.

– Hvis vi kommer over 100 prosent effektivitet på avdelinga, får vi en ekstra bonus. Det er en gulrot, men det avhenger av at alle står på, forteller Haugseth.

Ordningen ble innført med et håp om at den skulle trigge de samme mekanismene som akkordlønnen gjør, når det kommer til effektivitet, produktivitet og det å jobbe smart.

– Der synes ikke jeg vi i særlig grad har fått til. Den har ikke gitt det resultatet vi forventa og håpa på, sier produksjonsdirektør Ramstad.

FESTES: Birho Husein sørger for at baktrekkene på sofaputene får nok lim og festes skikkelig.

Petter Pettersen

Bedre arbeidsmiljø

Når man runder 60 år i Ekornes, får man muligheten til å slutte med akkordlønn. Da kan ansatte velge å enten få snittet sitt fra akkorden som timelønn, eller øke ti prosent på akkorden. De aller fleste velger å gå over til timelønn for å slippe presset om å jobbe effektivt, ifølge Lie.

Med flere og flere på timelønn, får de også en større fleksibilitet i bedriften:

– Hvis sofaproduksjonen har masse ordrer, mens det er mindre for stol, hadde ikke folk brydd seg om hvor eller hva de jobba med om det var lik lønn. Da hadde de hjulpet til der man trengte det, mener Lie.

I tillegg har mange fortalt om et veldig mye bedre for arbeidsmiljøet og det psykososiale miljøet etter at ansatte fikk timelønn.

– Om du hadde du en god akkord før, sto du på om man trengte den delen eller ikke fordi du tjente godt. Nå, hvis Daniel går for å hjelpe noen andre, så taper han ikke noe på det. Alle tjener på det, sier tillitsvalgte.

– Det blir litt mer sosialt på en måte. Med akkord, hvor andres arbeid og innsats også kan påvirke din lønn, kan det bli litt kjefting hvis man er litt treg for eksempel, legger operatør Haugseth til.

Mye lest: Strømprisen slår nye rekorder: Så høy kan strømregninga bli i januar

Privatlivet går utover lønna

Selv om fagforeninga og Haugseth er fornøyd med timelønn, er det ikke unison enighet blant de ansatte om at det er best.

– Men folk har generelt hatt et bedre humør på jobb, påpeker operatøren.

Både Haugseth og klubbleder Lie understreker at timelønn åpner for at ansatte kan møte opp på en dårlig dag, og prestere det de får til. Men hvis du har en dårlig dag og jobber med akkordlønn, er ofte hele dagen uansett ødelagt. 

– Hvordan du har det psykisk den dagen og ting i privatlivet ditt spiller inn på arbeidsdagen din. Er du litt nedfor en dag så går det utover lønna di, sier Haugseth.

– Hvis du kunne valgt, hvilken ordning ville du gått for?

– Timelønn. Uten tvil, svarer operatøren raskt og kontant.