Morten Hansen

morten@lomedia.no

I løpet av de siste fem årene har etterslepet økt med over 50 prosent.

På slutten av 2020 trengtes det 21 milliarder for å få jernbanen så god som ny. Nå er summen 32 milliarder.

Med bevilgningene til fornying i statsbudsjettet vil behovet øke de kommende årene.

– Statsbudsjettet for 2026 er på om lag seks milliarder kroner. Vi har spilt inn at vi i snitt trenger 7,5 milliarder per år for å holde tritt med etterslepet, sier Henning Bråtebæk, konserndirektør for drift og vedlikehold i Bane Nor.

I tillegg får Bane Nor midler til vedlikehold.

Les også: Jernbaneforbundet: – Holder så vidt liv i jernbanen

– For gammelt til å repareres

Noe av årsaken til den dramatiske økningen ligger i prisstigningen som har vært de siste årene.

I tillegg har trafikken økt og det gjør at jernbanen slites raskere ned. Dessuten er mye av infrastrukturen rett og slett er gått ut på dato.

– Levetiden på deler av norsk jernbane er gått ut. Det er for gammelt til at det kan repareres. Når det i tillegg er feil på deler av anlegget øker behovet for fornyelse og dermed øker vedlikeholdsetterslepet, sier Bråtebæk.

Ut på anbud

Å ta igjen behovet for vedlikehold vil ta tid.

Bråtebæk understreker at Bane Nor er avhengige av entreprenører til å utføre arbeidet i sporet. Sånn har det vært både før og etter jernbanereformen.

– Bane Nor har ikke mulighet til å gjøre alt selv. Vi utfører det daglige vedlikeholdet. De store vedlikeholdsprosjektene og det meste av fornyelse blir satt ut på anbud, påpeker Bråtebæk.

Henning Bråtebæk, konserndirektør drift og vedlikehold i Bane Nor

Aksel Jermstad, Bane Nor

Tar tid

Om lag 80 prosent av fornying og vedlikehold utføres av virksomheter utenfor Bane Nor. Bråtebæk sier mesteparten av fornyelsen blir gjort av eksterne.

– Derfor er det ikke bare å pøse på penger. Vi er avhengige av at det er tilstrekkelig kapasitet i marked som kan utføre arbeidet.

Han påpeker at det tar tid å øke denne kapasiteten.

Derfor har Bane Nor bedt om 7,5 milliarder kroner de neste årene for å unngå at etterslepet skal øke mer, samtidig som leverandørene som skal gjøre arbeidet får tid til å bygge seg opp.

– Deretter har vi ønsket å øke dette til 9,5 milliarder for å ta ned dette etterslepet på 12 år, sier Bråtebæk.