Erlend Angelo

erlend@lomedia.no

Kom du deg gjennom jula- og nyttårsfeiringa uten å kaste ribbe- og kalkunrestene? Vel, da utgjorde du trolig mindretallet. For selv om vi kaster mindre mat enn før, er det fortsatt ufattelige mengder med mat som går i matavfallet.

Ola Husholdningsnordmann kastet i snitt 40,3 kilo mat i 2020. Men om en legger på alt alle leddene fram til vi står med maten på bordet (og etter hvert i søppelbøtta), så blir snittet per hode her til lands 84,7 kilo i året.

Matindustrien på andreplass

Det er husholdningene som kaster mest, med matindustrien på en god andreplass. Om vi tar med alle bakgrunnstall, så ble 445.350 tonn mat kastet i 2020.

Ifølge matvett.no tilsvarer dette mat for nesten 21 milliarder kroner.

Det er likevel cirka ti prosent bedring sammenlignet med 2015-tallene, viser Hovedrapport 2020 – Bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn.

Men målet er å halvere fra 2017 til 2030. Reduksjon av matsvinn er også en del av FNs bærekraftmål.

Les også: Sofie (24) spiser maten som butikkene kaster

– Matsvinn er mer enn spiselig mat som blir avfall. Det er sløsing med ressurser, som både har miljømessige, økonomiske og sosiale konsekvenser. Skal vi kutte tilstrekkelig, må arbeidet mot matsvinn intensiveres over hele linja. De som produserer, behandler, selger og serverer maten i privat og offentlig sektor må ta ytterligere grep, i tillegg til at du og jeg må bli flinkere, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide på regjeringens egne nettsider.

Matkastelov?

Bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn kom på plass i 2017 og ble undertegnet av fem departementer og 12 bransjeorganisasjoner. Denne frivillige avtalen er vårt sterkeste virkemiddel for å nå målet om halvering av matsvinn, mener klima- og miljøministeren.

I 2016 fremmet KrF et forslag om en egen matkastelov i Stortinget. Solberg-regjeringa ville kaste forslaget i søpla, men fikk beskjed fra Stortinget om å legge fram et forslag til en matkastelov.

Men matkasteloven er fortsatt ikke servert stortingspolitikerne. Ifølge avisa Vårt Land jobbes det fortsatt med en slik lov.

– Regjeringa er opptatt av å se bransjeavtalen og andre virkemiddel, som for eksempel en matkastelov, i sammenheng når vi nå skal styrke arbeidet ytterligere for å nå målet om å halvere matsvinnet innen 2030, sier Barth Eide til vl.no.