Anne Siri Renå " />

Søppeldykker:

Sofie (24) spiser maten som butikkene kaster

Når Sofie Nordvik lager smakfulle trerettere med mat fra søppelkontainere, kjemper hun egentlig for at dette skal bli en umulig aktivitet.
SYMPTOMER: Sofie Nordvik mener maten hun plukker ut fra søppelkontainere er symptomer på et system som ikke fungerer.

SYMPTOMER: Sofie Nordvik mener maten hun plukker ut fra søppelkontainere er symptomer på et system som ikke fungerer.

Martin Guttormsen Slørdal

12.04.2020
14:00
20.04.2020 15:44

anne.siri@lomedia.no

Med luene tredd godt nedover ørene står vi og slenger utenfor en liten matbutikk på Kjelsås i Oslo. Butikken stengte for en halvtime siden, skulle hun ikke vært her nå?

Jo, der kommer en skikkelse gående mot oss på fortauet. Sekken hun bærer på ryggen, duver fra side til side i takt med skrittene hun tar, den ser ut til å være tom, klart den må være tom når hun snart skal fylle den opp med mat!

Saken fortsetter under bildet

SENT: Sofie «diver» alltid etter butikkenes stengetid.

SENT: Sofie «diver» alltid etter butikkenes stengetid.

Martin Guttormsen Slørdal

Ikke kaste

– Jeg vil vise frem at overveldende mengder spiselig mat kastes i kontainere hver dag, sier hun.

I hele februar levde Sofie Nordvik av «søppelmat». Hun er en dumpster diver, en søppeldykker. Nå er hun og resten av KFUK-KFUM Global blant dem som samler underskrifter for å få på plass en norsk matkastelov.

Søppeldykking er riktig nok noe kvinnen fra Førde har drevet med lenge, som en demonstrasjon mot kjøp- og kastsamfunnet. Tre av fire kontainere i byområdet er låst, forteller hun. Hun har sett seg ut sine faste, åpne som hun går til et par ganger i uka.

– Målet mitt er å gjøre det mulig å overleve på søppelmat. Ikke ved at maten låses inne, men ved at den systematisk spises heller enn å kastes, fastslår Nordvik.

Saken fortsetter under bildet

BOLLE: Denne kvelden fant hun flere bæreposer med bakst av ulikt slag.

BOLLE: Denne kvelden fant hun flere bæreposer med bakst av ulikt slag.

Martin Guttormsen Slørdal

Melk og kjøtt

Hun har strikkesokker i joggeskoene og strikkevotter på hendene. På parkeringsplassen bak butikken drar Nordvik frem hodelykten, åpner luka til kontaineren og klatrer over kanten. En svak eim av søppel siver ut, men lukten har hun vent seg til. Vinterkulda gjør at både kjøtt og melk holder seg en god stund i kontaineren. Denne kvelden finner hun alt fra ulike melkeprodukter til et par søppelsekker med bakst. Hun tar ikke med seg alt, for det kan jo hende at flere dykkere er på vei.

Som i Frankrike

I 2015 vedtok Frankrike en lov som pålegger supermarkedene å donere usolgt, men fortsatt spiselig mat til veldedighet, eller sørge for at maten går til dyrefôr.

Landbruks- og matdepartementet sa i 2017 at det ikke var nødvendig med en matkastelov her til lands, ettersom arbeidet med å redusere matsvinnet alt ga resultater. Men fortsatt kastes store mengder mat, og Sofie Nordvik er utålmodig.

Saken fortsetter under bildet

ÅPEN: Mange kontainere i byområdet er låst, Sofie Nordvik har kartlagt de som er åpne. Hun bryter seg aldri inn.

ÅPEN: Mange kontainere i byområdet er låst, Sofie Nordvik har kartlagt de som er åpne. Hun bryter seg aldri inn.

Martin Guttormsen Slørdal

Snu vaner

Ved alle store endringer i samfunnet har vi vært avhengige av en sterk fagbevegelse, påpeker Nordvik, som selv er medlem i Handel og Kontor. Ved å engasjere seg for en matkastelov, kan fagbevegelsen også sørge for at loven på best mulig måte ivaretar næringens behov, mener hun.

– Vi må sammen stå opp mot et system som tvinger oss til å handle klimafiendtlig, og vi må tørre å snu vanene våre.

Her og nå

Leder Trine Lise Sundnes i Handel og Kontor gir dumpster diving-bevegelsen mye av æren for at søkelyset settes på kasting av mat. Hun avviser ikke en matkastelov, men mener tiltakene vi kan gjøre her og nå er viktigst. Hun mener vi som forbrukere må slutte å kjøpe mer mat enn vi trenger, vi må bruke hele produktet, og butikkene må ha gode innkjøpsrutiner – noe medlemmene i varehandelen kan bidra til.

– Og den globale fagbevegelsen må jobbe for å få en jevnere fordeling av mat og andre goder på verdensbasis, sier Sundnes.

Saken fortsetter under bildet

SALAT: Lunsjen er reddet! Utvalget er bra.

SALAT: Lunsjen er reddet! Utvalget er bra.

Martin Guttormsen Slørdal

Moralen på sin side

Sofie Nordvik har laget et sett med «regler» for dumpster diving. Her viser hun forståelse for at butikksjefene eier søppelet sitt frem til det hentes av avfallselskapet. Å ta med seg søppelmaten er i utgangspunktet tyveri, selv om ingen har blitt straffet for dette i Norge.

Nordvik mener at lovgivingen er uansvarlig når det ikke finnes mekanismer for at maten kan bli spist. Når hun henter maten, mener hun at hun har moralen på sin side.

Å bryte opp låste kontainere er ulovlig, og det ville hun heller aldri ha gjort. Hun er derimot nøye med å forlate området rundt kontaineren penere enn det var da hun kom dit.

– For ikke å gi butikkeierne en grunn til å ville låse maten inne, sier hun.

Saken fortsetter under bildet

POSEN FULL: Brød kan jo alltids fryses.

POSEN FULL: Brød kan jo alltids fryses.

Martin Guttormsen Slørdal

Treretter

Hva er den mest smakfulle kontainermaten du noen gang har spist?

– En treretters med spekeskinke, asparges og melon til forrett, indrefilet og peppersaus til hovedrett, og sjokoladepudding til dessert. Den dagen fant jeg forresten også ei sjampoflaske, sier Sofie Nordvik.

Sofie Fjellblome Nordvik (24)

• Jobber for å få på plass en matkastelov i Norge

• Kampanjekoordinator i bistands- og solidaritetsorganisasjonen KFUK-KFUM Global

• Medlem av Handel og Kontor

• Var norsk ungdomsdelegat til FNs klimatoppmøte i New York i fjor høst

Matsvinn

• En tredel av maten som produseres i verden, når aldri frem fra bonden eller fabrikken til bordet.

• Maten vi kaster står for 8 prosent av verdens klimagassutslipp. Dette bidrar til avskoging og uttømming av globale vannkilder.

• I tillegg kommer blant annet metangass fra søppeldynger der maten råtner.

• Mat som aldri blir spist er sløsing med ressurser og arbeidskraft.

• Maten vi kaster årlig er nok til å mette det dobbelte av Kinas befolkning, nesten 2,8 milliarder mennesker. Altså nesten ni ganger USAs befolkning.

Kilde: nrk.no