Erlend Angelo

erlend@lomedia.no

Per Olav Truberg går sakte over stuegulvet. Legger inn nok en vedskie fra egen hogst, denne kalde desemberformiddagen. Ovnen er litt som kneet hans: Den gjør jobben, men bare så vidt.

Han halter tilbake til sofaen og strekker ut. Tøyer kneet. Det hjelper litt – men smertefri har han ikke vært på snart fire år.

De konstante smertene er utmattende nok i seg selv. Men at han uforskyldt mista jobben på grunn av en uendelig lang operasjonskø, det smerter enda mer enn det dunkende kneet.

– Ja, det er sårt. Det … sårt, sier den sindige totningen, og stirrer lenge ut på en iskald veranda.

Operasjon på tverke

Det har blitt mange lange blikk ut på den snødekte grillen de siste årene. For vi må langt tilbake for å finne dager der Truberg kunne bruke formiddagene på jobben.

Januar 2020 er sist gang Truberg arbeider for fullt på Hoff, der han legger finishen på flere av deres potetprodukter. Tonnevis med pommes frites og potetskiver har Truberg sendt bortover IQF-linja de 25 årene han har jobba på Hoff.

Men denne januardagen er kneet vondt. Det har det vært i noen uker. Fastlegen er enig i at dette ikke er noe midlertidig som bare går over av seg selv, veien går videre til Gjøvik sykehus.

Kneet er dårlig, bein gnisser mot bein og svaret er protese. Men koronaen treffer Helse-Norge hardt, og det tar lang tid før Truberg opereres. Først ett år senere, januar 2021, legges han under kniven.

Erlend Angelo

Etter operasjonen kjennes kneet bare feil ut. Det er som om noe vil ut av kneet. Fysioterapeuten reagerer også, Truberg ligger langt bak skjemaet. Det sprenger på inni kneet. Legene forsøker å drenere det friskt, men effekten uteblir.

Månedene går og Truberg er fortsatt hundre prosent sykemeldt. Han forsøker seg forsiktig på jobb noen ganger, men det er håpløst. Kneet er nesten like vondt som det var før operasjonen, han halter, og arbeidslivet er fortsatt satt på pause.

Korona-køen

Først i juni 2022 – altså nesten 1,5 år etter den opprinnelige operasjonen – henvises han til Ullevål sykehus. Der er det sommerferiestengt, og Truberg får komme inn først i august.

– Jeg må ha tatt en million bilder av kneet fra 2020 og fram til dag, sier Truberg.

TØY OG BØY: Det har blitt mange pauser med strekking av fot og kne hjemme i sofaen på Lena på Toten. Etter den nye operasjonen i januar i år håper Per Olav Truberg at kneet blir bra igjen

Erlend Angelo

Likevel mangler kirurgene ett bilde. Men det er for seint for på dagen til å få gjort dette denne augustdagen, og Truberg sendes hjem igjen. Det går nesten fire nye måneder før han får komme tilbake til kirurgene på Ullevål.

Det skal vise seg å bli skjebnesvangert. Truberg har hele tida hatt en viss dialog med arbeidsgiveren, men det er ikke så mye å melde: Han venter og venter på ny operasjon.

Det nærmer seg tre år siden første sykemelding, og arbeidsgiveren Hoff har mistet tålmodigheten. Høsten 2022 – mens han venter på avtale nummer to på Ullevål – får han et brev i postkassa.

Oppsigelsen er et faktum.

– Det hadde vært lufta på noen møter, men jeg håpa og trodde heller ikke at de ville gjøre det før kirurgene på Ullevål konkluderte om operasjon, sukker Truberg.

Kunne beholdt jobben?

Sammen med NNN bestrider Truberg oppsigelsen. Det ender med at Truberg tar ut søksmål mot arbeidsgiveren grunnet usaklig oppsigelse. Samtidig får han beskjed om at han skal opereres på nytt. Men når, er det ingen som har svar på.

Hos Ullevål sykehus er det liten forståelse å møte. På ett tidspunkt blir han anklaget for utpressing.

– Jeg forsøkte bare å forklare at det hasta, at jeg var blitt sagt opp på grunn av all ventinga. Jeg ble helt paff da de mente jeg brukte situasjonen min som utpressing, sier Truberg.

Saken mot arbeidsgiveren Hoff var berammet for rettssak i januar i år, men endte i et forlik i høst. 30. november var offisielt hans siste dag som ansatt i Hoff.

– Jeg er glad for å slippe rettssak. Jeg er ikke glad i så mye styr. Men hadde jeg blitt operert tidligere, så hadde jeg nok tatt dem til retten, for jeg tror fortsatt jeg kunne kommet tilbake i jobb, sier Truberg – som understreker at støtten fra NNN og LO-juristene har vært svært viktig.

– Ikke min skyld

Nå retter Truberg blikket mot framtida, som forhåpentlig blir uten halting og smerter.

Men det er vondt å tenke på at AFP-en (avtalefestet pensjon) har røket. Jobben han hadde i 25 år får han ikke komme tilbake til. Han vil på ingen måte henge ut sin gamle arbeidsgiver, understreker han overfor NNN-arbeideren.

Men han legger ikke skjul på at det er bittert å miste jobben på grunn av en mislykket operasjon og en stillestående helsekø.

– Det er farken ikke min skyld at det har blitt som dette. Det skulle ikke vært lov i en IA-bedrift, gjentar Truberg flere ganger.

Han har vært ansattrepresentant i styret, og hovedtillitsvalgt i bedriften. Han har ledet lokalavdelinga i NNN i flere år. En engasjert medarbeider, rett og slett, som gjerne skulle jobbet noen år til. Den muligheten får han ikke hos Hoff.

– Å forsvinne ut av arbeidslivet på den måten er veldig sårt.

Dobbelt straffet

Skuffelsen er dobbel: Det ene er arbeidsgiveren, det andre er det norske helsevesenet.

– Føler du deg sviktet av helsevesenet?

– Jo … Jo. Hadde ting gått litt fortere i helsevesenet, så kunne jeg jo beholdt jobben. Eneste trøsten er at det er på grunn av koronaen. At køene ble så lange, sier Truberg.

Nå har han forsonet seg med at AFP-en har røket. 70.000 over 20 år, potensielt 1,4 millioner kroner totalt. Han har forsonet seg med at han aldri mer skal jobbe for Hoff. Og at avslutningen på arbeidslivet ikke ble som han hadde tenkt.

Heldigvis har han fått seg en liten jobb som taxisjåfør.

– Jeg går inn i mitt 63. år. Drosje blir nok svaret framover, jeg ble overraska over at de ville ha meg, sier Truberg.

Da NNN-arbeideren møtte Truberg i desember var hans øverste ønske uansett en smertefri hverdag.

– Legene tør jo aldri garantere noe, men jeg har et håp om at det skal bli bra, sa Truberg.

I januar ble han altså operert på nytt, og kneet er bedre enn på lenge.

– Det føles annerledes nå enn for tre år siden. Det kjennes ikke ut som at noe vil ut igjen, i alle fall. Det er fortsatt stivt, men jeg har starta hos fysioterapeut, og håper det skal bli bedre.

Les også: Kan jeg bli sagt opp mens jeg er syk?

– Kommenterer ikke personalsaker

Hoff har fått anledning til å gi sin versjon av saken, men skriver i en sms til NNN-arbeideren at de ikke kommenterer spesifikke personalsaker i media.

Men arbeidsgiveren understreker at de har gode tilbakemeldinger i sine medarbeiderundersøkelser, og at de hadde et lavt sykefravær i 2023.

«Vi har lav turnover blant våre ansatte, noe som tyder på at våre ansatte trives og får muligheten til å utvikle seg hos oss», skriver HR-sjef Kristin Frydenlund. 

– Prioriterer ut fra medisinsk hastegrad

NNN-arbeideren har vært i kontakt med Helse Sør-Øst, som sendte oss videre til Ullevål sykehus. Grunnet taushetsplikt kan de ikke uttale seg om Trubergs sak spesifikt.

«Fordi alle pasienter på venteliste har behov for vurdering/behandling hos oss og har ulempe ved å vente, er det primært medisinsk hastegrad, det vil si at sluttresultatet blir forringet ved lang ventetid, som fører til at noen kommer foran andre i køen», skriver Marianne Westerberg, leder seksjon for protesekirurgi på Ullevål sykehus, i en e-post.

Grunnet covid ble også ventetiden betydelig forlenget, både underveis og i årene etterpå.

For kneproteser viser forskning og erfaring at de fleste blir betydelig bedre i løpet av ett år eller to, med mindre det er helt åpenbare feil.

«Deretter er det en grundig utredning som må gjennomføres for å sikre seg at beslutningen om å skifte en kneprotese er riktig og med overveiende sannsynlighet vil gi pasienten helsegevinst veid opp mot risiko ved reoperasjon», skriver Westerberg.