NTB

I et intervju med Vårt Land tar Rina Mariann Hansen et oppgjør med prinsippet som har vært styrende for trygdenivået i Norge: Arbeidslinja i sosialpolitikken og at det skal alltid lønne seg med arbeid framfor trygd.

– Jeg synes at arbeidslinja er et fryktelig begrep. Den forutsetter at vi har et arbeidsliv der alle kan gå rett inn. At det er den enkeltes manglende evne til å få seg jobb som er problemet. Arbeidslinjen tar ikke høyde for at arbeidslivet er noe annet i dag enn det var før, sier Hansen som er byråd for arbeid, integrering og sosiale tjenester i Oslo.

Kommentar: «Tre grunner til å skrote arbeidslinja»

Hun peker på at velferdsstaten ble bygget opp i en tid da det var vanlig at en kom raskt i jobb som ung – også uten videregående utdanning.

– Mange av de som mottar sosialhjelp står så langt fra arbeidslivet at jeg ikke tror det er økonomiske motiv som holder dem utenfor arbeid, sier Hansen.

Arbeidslinjen ble formulert av Brundtland-regjeringen på 1990-tallet i Attføringsmeldingen og Velferdsmeldingen. Her het det at sosiale ytelser ikke bare skulle være sikkerhetsnett, men også må motivere til arbeid.

Mye delt: Sjekk endringer i trygd, skatter og regler for 2023