Anne Marjatta Gøystdal

Nav anslår at det mangler arbeidskraft som tilsvarer mer enn 70.000 personer. Det er over 24.000 flere enn på samme tid i fjor. Knappheten på arbeidskraft var høyere i vår enn før pandemien.

Utviklingen ses over hele landet og innen en rekke sektorer, viser Navs årlige bedriftsundersøkelse.

– Det er et skrikende behov for folk i bedriftene i de aller fleste yrkesgrupper, sier Anniken Hauglie, viseadministrerende direktør i NHO, med henvisning til Navs undersøkelse.

Rekordmange opplever rekrutteringsproblemer. Til sammen svarer 27 prosent av virksomhetene at de har hatt problemer med å få tak i folk med riktig kompetanse de siste tre månedene.

Mange virksomheter opplyser at de ikke fikk ansatt noen da de lyste ut stilling. Andre svarer at de endte med å ansette noen med lavere eller annen formell kompetanse enn de søkte etter.

– Det er en mismatch mellom tilbud og etterspørsel etter kompetanse i Norge, sier Hauglie.

Ikke nok sykepleiere

Det er størst underskudd på:

* Sykepleiere, helsefagarbeidere og spesialsykepleiere

* Tømrere, snekkere

* Kokker

* Programvareutviklere

* Butikk- og salgsmedarbeidere

* Servitører

* Legespesialister

Bare innen yrkesgruppen helse, pleie og omsorg mangler det 15.750 personer. Den klart største gruppen er sykepleiere. Her er det behov for nesten 6.000 flere.

– Mangelen innen denne yrkesgruppen har vært høy i flere år. Mangelen har gått ytterligere opp de siste årene, skriver Nav.

Denne skaper debatt: Sykepleier Lajla (55) er rammet av uførefella. Nå står hun overfor et vanskelig valg

Press innen bygg og anlegg

Dernest følger bygg- og anlegg. Nav beskriver en betydelig økning det siste året. Det anslås at det i vår har vært 11.500 personer i manko. Særlig tømrere og snekkere er etterspurt, men også betongarbeidere, rørleggere og VVS-montører.

Nesten en av tre virksomheter innen bygg og anlegg melder om problemer med for få kvalifiserte søkere. Størst er presset i Buskerud, Asker og Bærum og i Rogaland.

Nav påpeker imidlertid at råvareprisene har steget kraftig etter at krigen brøt ut i Ukraina. Det får ringvirkninger for virksomhetene. Undersøkelsen ble gjennomført på senvinteren, og den fanger ikke nødvendigvis opp effekten av dette. Tallene for denne næringen må derfor tolkes med dette forbeholdet.

NHO mener problemene med rekruttering viser at utdanningssystemet ikke leverer godt nok på den kompetansen arbeidslivet trenger. Det er avgjørende for framtidens verdiskaping og velferd at vi halverer kompetansegapet innen 2030, mener Hauglie.

– Kompetansegapet betyr i praksis tapte kunder eller markedsandeler, skrinlegging eller utsettelse av utvidelse av virksomheten, eller til og med redusert virksomhet, sier hun.

Mye delt: De siste årene har Hege vært sykmeldt i lengre perioder. Det har straffet seg

Lav ledighet

Tallet på arbeidsledige har gått kraftig ned. Det har ikke vært registrert så få ledige her i landet siden 2008. De lave ledighetstallene gjelder på tvers av de fleste yrker.

Det er særlig helse, pleie og omsorg, samt ingeniør og IKT-fag som skiller seg ut. Mangelen på personell er flere ganger så stor som tallet på ledige med relevant bakgrunn.

Bedriftsundersøkelsen gir et bilde av hva virksomheter og bedrifter etterspør. Den gir også innsikt i hvordan bemanningsbehovet blir framover.

– Kunnskap om hvilke typer kompetanse arbeidsgivere har problemer med å få tak i, er viktig for at Nav skal kunne yte god service, heter det i rapporten.

Mye lest: Etter 40 år i barnevernet gikk Solfrid til lokalavisa og slo alarm. Så sa hun opp jobben

Høye forventninger

Undersøkelsen gjenspeiler optimisme og høye forventninger i mange bransjer. 31 prosent av virksomhetene venter å øke bemanningen det kommende året. 9 prosent tror det blir nedskjæringer, mens 60 prosent ikke venter endring. Det er størst andel som forventer oppbemanning i Trøndelag, Oslo og Vestfold og Telemark.

Optimismen er størst innen industrien, spesielt innen produksjon av elektriske og optiske produkter. Alle industrinæringene er mer optimistiske i år enn i fjor.

Også innen overnatting og servering er det fornyet fremtidstro. Hele 44 prosent mener det ligger an til økt sysselsetting i deres virksomhet det neste året. I perioden januar til april ble det registrert mer enn dobbelt så mange ledige stillinger innen overnatting og servering som i samme periode i fjor.

– Etter at smitteverntiltakene er blitt fjernet, er det tydelig at næringen venter økt etterspørsel, skriver Nav.

Undersøkelsen ble gjennomført fra 1. februar til 21. mars i år. Den er basert på et utvalg på 10.828 virksomheter som er trukket ut fra bedrifts- og foretaksregisteret.