NTB

– Vi har hevet renta mye de siste årene. Mange har fått en strammere økonomi, og for noen er det vanskelig å få endene til å møtes. Men prisveksten er fortsatt for høy, sier visesentralbanksjef Pål Longva til NTB.

Hvis opp mot 2 prosent av norske husholdninger får betalingsproblemer, slik Norges Bank skisserer i sin siste rapport om finansiell stabilitet i fjor høst, tilsvarer det rundt 35.000 husholdninger.

– Høy og variabel prisvekst har store kostnader for samfunnet og rammer særlig dem med lave inntekter og lite å gå på. Vår jobb er å få prisveksten ned. Hever vi renta for lite, risikerer vi at prisene fortsetter å stige raskt, sier han.

Etter et rentekjør som savner sidestykke i vår tid – med 14 renteøkninger på rundt to og et halvt år – er styringsrenta nå satt til 4,5 prosent.

Det tilsier en gjennomsnittlig boliglånsrente på 5,7 prosent, ifølge sentralbankens beregninger. Og siden bankene har en varslingsfrist på åtte uker, vil desemberøkningen først ha fått full effekt på folks økonomi i disse dager.

Der kommer den trolig til å bli liggende til langt ut i andre halvår.

Boligrente: 30 år siden folk brukte mer på å betale lånerenter

Den siste dråpen

– Går det slik vi nå tror, vil det ikke være behov for flere renteøkninger, understreket sentralbanksjef Ida Wolden Bache da hun holdt sin årstale til Norges Banks representantskap og inviterte gjester i forrige uke.

For mange var imidlertid den siste og svært overraskende renteøkningen i desember dråpen som fikk begeret til å renne over. Nesten 2 prosent av norske husholdninger med boliggjeld vil kunne få betalingsproblemer når boliglånsrenta når 5,7 prosent.

Det tilsvarer rundt 35.000 husholdninger – basert på at det er omtrent 1,75 millioner husholdninger som eier bolig.

En husholdning kan bestå av flere personer. Norges Bank har ikke et nøyaktig anslag på hvor mange personer som tilhører denne gruppen.

– Med betalingsproblemer, mener vi husholdninger som kan få problemer med å dekke rentekostnader og såkalte normale utgifter med sin løpende inntekt og noe bruk av sparemidler, sier Longva.

Der er samlet boliggjeld ved utgangen av 2021 lagt til grunn. Analysen viser at de fleste av husholdningene som kan få betalingsproblemer, er i lavinntektsgrupper. Ved rentenivåer over 5 prosent øker imidlertid også faren for mislighold i de øverste inntektsgruppene

– Husholdninger med høy gjeld og lite å gå på vil merke renteøkningene mest. For noen vil dette bli krevende, men de fleste husholdningene har økonomi til å håndtere økte renteutgifter, understreker Longva.

– Det er tydelige og kvalifiserte stemmer i debatten som mener norsk pengepolitikk ikke har hatt spesielt effekt på inflasjonen, siden hoveddelen av den skyldes forhold utenfor landets grenser, og at sentralbankens renteøkninger derfor rammer folk unødig hardt. Har Norges Bank skapt flere titusen uskyldige ofre for en feilslått pengepolitikk?

– Den høye prisveksten ble utløst av et utenlandsk kostnadssjokk. Prisene på blant annet metaller og energi økte kraftig, ikke minst etter Russlands fullskalainvasjon i Ukraina. Gradvis spredte prisoppgangen seg til prisene på en rekke andre varer og tjenester. Vi kan ikke påvirke prisene i utlandet, men vi kan påvirke ringvirkningene til prisene her hjemme, sier Longva.

Han fastslår at hadde det ikke vært for rentehevingene, ville prisveksten vært enda høyere, for økte renter har virket innstrammende på økonomien og redusert presset.

– Det demper prisveksten. Hadde vi ikke hevet renten, kunne dessuten kronen svekket seg mye, sier han.

LO sterkt kritisk

LO har gjennom perioden med raskt stigende renter vært svært kritisk til renteøkningene som har hatt sin begrunnelse i kampen mot en inflasjon som i hovedsak kom utenfra.

Sjeføkonom Roger Bjørnstad understreker at LO er enig i at renta skal opp når det går godt i økonomien, som 2021, og organisasjonen kritiserer heller ikke renteøkninger som har til hensikt å stimulere den norske krona.

– Men renteøkninger som kommer som følge av et kostnadssjokk utenfra, var det LO kritiserte i 2022. Det er i stor grad et politisk valg om man ønsker å ramme husholdningene dobbelt – først gjennom inflasjonen i tillegg til renteøkningene med denne begrunnelsen, sa Bjørnstad på et presseseminar i forrige uke.

Han la fram beregninger som han mener beviser at norske boliglånshavere har blitt mye hardere rammet av renteøkningene enn folk i andre europeiske land.

Og det til tross for at inflasjonsutviklingen og renteutviklingen har vært nokså lik.

Mens renteøkningene fikk inflasjonen ned 0,9 prosentpoeng, ble husholdningenes realdisponible inntekt redusert med 3,4 prosent.

– Hvis vi ser på norske husholdningers renteutgifter i forhold til andre land, så ligger vi skyhøyt over. Og norske husholdningers renteeksponering er på et helt annet nivå enn alle andre, sa Bjørnstad.

(©NTB)

linus.rovik.hauge@ntb.no