Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

2023 var preget av økte renter og høy prisstigning, noe som har rammet privatøkonomien hardt.

Folks rentebelastning er høyere enn på flere tiår. Det går fram av et nytt samfunnsnotat fra LO.

Både prisstigningen og rentehevingene rammer skjevt. Særlig grupper som fra før har dårlig økonomi er utsatt.

Renteutgiftene til husholdningene har økt langt mer i Norge enn i andre europeiske land fordi så mange har flytende rente, viser LOs notat.

LO legger i sin vurdering til grunn at det ikke kommer flere rentehevinger, og at styringsrenten vil reduseres som følge av økende arbeidsledighet og lavere aktivitetsnivå før sommeren 2024.

Mens Norges Bank anslår at styringsrenta vil ligge på rundt 4,5 prosent mesteparten av 2024, før renta går sakte, men sikkert ned mot 3,5 prosent mot slutten av 2025.

Sjeføkonom i LO, Roger Bjørnstad, advarte allerede i mars 2022 mot Norges Banks rentesetting. Bjørnstad mener han fikk rett.

Sjeføkonom i LO, Roger Bjørnstad. (Arkivbilde)

Sissel M. Rasmussen

Kritisk til rentepolitikken

LOs sjefsøkonom har hele tiden vært kritisk til Norges Banks aggressive renteøkninger.

Han mener det har vært feil medisin å møte den importerte inflasjonen med å redusere etterspørselen her hjemme.

Han har mener at den kraftige prisveksten har dempet etterspørselen i seg selv.

Bjørnstad har advart mot at de mange renteøkningene kan ramme folks inntekter for mye, og at også arbeidsledigheten vil øke.

– Arbeidsløsheten skal ikke brukes som et virkemiddel til å få ned inflasjonen. Den økonomiske politikken må spille på lag med lønnsdannelsen for å holde flest mulig i jobb og sikre arbeid til alle, mener Bjørnstad.

I samfunnsnotatet som LO presenterte fredag, pekes det på nettopp dette.

«Analysene viser at renteøkningene i 2023 og Norges Banks egne framskrivninger om svært gradvis rentenedsettelse fører til en betydelig økning i arbeidsledigheten i 2025 og lavere sysselsetting» heter det i notatet.

Skapt ulikhetsmaskin

Bjørnstad har ved flere anledninger forsøkt å bygge opp en forståelse av at arbeidstakerne må få ta del i verdiskapningen som skapes i industrien.

– Det kan ikke rentesettingen og Norges Bank motarbeide, sier Roger Bjørnstad til FriFagbevegelse.

– Det skaper en ulikhetsmaskin. Men kanskje verst av alt, kan det sette hele frontfagsmodellen i fare ved at lønnskravene blir ustyrlige og ikke lenger knyttet til frontfagets lønnsvekst, legger han til.

– Den forståelsen kom jeg med i mars 2022, men ingen tok utfordringen og vi måtte be om et nytt Holden-utvalg som la fram sin rapport i desember og bekrefter disse mekanismene, sier Roger Bjørnstad.

Han synes det var svært viktig å få med seg arbeidet til Holden-utvalget før vårens tariffoppgjør.

– Det slår fast at det er industriens lønnsevne som skal være grunnlaget for vårens lønnsoppgjøret, sier Bjørnstad.

– Eksportindustrien går godt. Da må det være rom for at frontfagsoppgjøret bidrar til at arbeidstakerne sikrer sin del av inntektene, mener Bjørnstad.

Eierne er vinnerne

De siste årene har eierne stukket av med en stor andel av den økte verdiskapningen. Etter åtte år på stedet hvil, blir økt kjøpekraft et sentralt tema ved årets lønnsoppgjør.

Mange har vært opptatt av at dette etterslepet må tas igjen. Det mener Bjørnstad også må skje. Men mye av denne verdiskapningen kan være midlertidig og skyldes kronekursen.

– Derfor må vi balansere det gjennom tid, for ikke å få tilbakeslag i neste runde. Hvis overskuddene vedvarer vil det bli tatt igjen, sier Roger Bjørnstad.

Samfunnsnotatet som ble presentert er en konjunkturrapport, med anslag og analyser knyttet til makroutviklingen av økonomien. Samtidig danner den grunnlaget for den inntektspolitiske uttalelsen som skal vedtas av representantskapet i LO tirsdag.