Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Arbeidsminister Tonje Brenna og justisminister Astri Aas-Hansen presenterte den nye handlingsplanen fredag morgen.

Den nye bygger videre på den første handlingsplanen – lansert av nettopp Brenna i 2022. Da inneholdt planen 35 konkrete tiltak. Ifølge statsråden selv er 34 av disse enten igangsatt eller fullført.

Den nye planen kommer med ti helt nye tiltak, sju av dem med forsterket innsats.

Noen av dem er:

* Styrke arbeidstakers rettigheter ved arbeid for digitale plattformer

* Foreslår endringer i utlendingsregelverket for å hindre utnyttelse av utenlandske arbeidstakere

* Utvide og skjerpe straffebestemmelsen i utlendingsloven for utilbørlig utnytting av utlendinger i arbeids- og boforhold

* Styrke og videreutvikle det tverretatlige samarbeidet, styrke mulighetene til å dele informasjon og sikre at det er en god balanse mellom operativt arbeid og etterretning og kunnskapsbygging

* Tiltak mot lønnstyveri – evaluere straffebestemmelsen

– Dette er et felt som trenger forsterkninger fortløpende. Kriminelle aktører tilpasser seg enda smartere. Og enda mer slagkraftige måter å omgå loven på, sier Tonje Brenna til FriFagbevegelse.

Hindre fotfeste

Dette er et tema statsråden jobber kontinuerlig med.

– Alle aktører må samarbeide på tvers for å oppdage kriminelle aktører og ikke la de få fotfeste. Stadig opplever vi smutthull som må tettes og ting som må løses. Vi får innspill hver eneste dag i dette arbeidet, sier Brenna.

Grep hun trekker fram, er å styrke organisasjonsgraden, se på hvordan vi bedre kan bekjempe lønnstyveri og styrke vernet for de som jobber gjennom apper og digitale plattformer.

Senest i juni ba politiet Wolt og Foodora om at de må ansette bud i faste stillinger – fordi kriminelle grupper utnytter Wolt og Foodoras løsarbeidersystem.

– Hva vil dere konkret gjøre med dette problemet?

– Først vil jeg være tydelig på at det ikke er noen mellomkategori av arbeidstakere. Enten er du fast ansatt eller selvstendig næringsdrivende. En digital plattform fratar ingen arbeidsgiveransvaret. Vi vil styrke rettighetene til de som utfører arbeidet her og følge tettere opp at arbeidsgivere følger opp sitt eget arbeidsgiveransvar, legger hun til.

Samtidig vil hun oppfordre alle som jobber – uansett – om å organisere seg.

Som medlem av en fagforening kan du kreve å få en tariffavtale. I tillegg legger hun til at kjernen i den norske modellen er å være fast ansatt.

Nettopp å styrke organisasjonsgraden er en vesentlig faktor i planen. Regjeringen har allerede lovet – hvis de får fortsette – å øke fagforeningsfradraget til 10.000 kroner i løpet av neste fireårsperiode.

Frp vil fjerne fradraget helt. Høyre vil redusere det kraftig.

– Vi ser en veldig positiv utvikling på dette området. 52 prosent av landets arbeidstakere er nå medlem av en fagforening. Særlig de som er såkalte plattformarbeidere – og de unge – har en vesentlig grunn til å organisere seg, mener Brenna.

Økt tilsyn

Regjeringen mener også at økt tilsynsinnsats er nødvendig for å forebygge og bekjempe sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.

Flere kommuner har kuttet støtten til Fair Play. Både Fair Play og Fellesforbundet håpet at regjeringen ville komme dem til unnsetning i revidert budsjett. Dette ble ikke innfridd.

Nå røper Tonje Brenna at det vil komme to millioner kroner ekstra til Fair Play Bygg i 2026. Støtten blir dermed på totalt seks millioner i 2026.

– Mange har en lavere terskel for å kontakte Fair Play Bygg enn andre instanser. De spiller en viktig rolle i dette arbeidet, sier hun.

Regjeringen øker også bevilgningen til Arbeidstilsynet med ti millioner kroner på neste års budsjett, i tillegg til prisveksten.

Regjeringen mener økt tilsynsinnsats er nødvendig for å forebygge og bekjempe sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, spesielt med fokus på utviklingen innen digitale plattformer.

Med dette er Arbeidstilsynet styrket med 100 millioner kroner i denne regjeringsperioden.

Kriminelle bakmenn

Justisminister Astri Aas-Hansen poengterer at det aldri skal lønne seg å bryte loven.

– Vi skal slå hardt ned på økonomisk kriminalitet og kriminelle bakmenn. Bedre samarbeid og informasjonsflyt mellom offentlige aktører vil gjøre det vanskeligere for kriminelle å skjule sin ulovlige virksomhet. Det er et viktig verktøy for å etterforske lovbrudd, avdekke bakmenn, og følge pengestrømmene.

– Dessuten må vi se på videreutvikling av det tverrfaglige samarbeidet mellom politiet, Nav, Arbeidstilsynet og Skatteetaten. Og vi må se på grep for bedre deling av informasjon, legger Brenna til.

Flere av tiltakene retter seg mot utenlandske arbeidstakere og andre i særlig sårbare posisjoner.

Lønnstyveri

Både arbeids- og justisministeren har registrert at det er avsagt få dommer for lønnstyveri etter at straffebestemmelsen kom i 2022.

Regjeringen vil derfor evaluere bestemmelsen.

– Folk skal ha trygghet for egen lønn. Lønnstyveri er forbudt ved norsk lov. Arbeidsgivere skal ikke tjene penger på ulovlig utnyttelse av ansattes rettmessige lønn. Hvis loven ikke fungerer, bør den justeres, sier Astri Aas-Hansen.

– Vi må gjøre mer for å stanse de useriøse og kriminelle som utnytter folk på jobben. Ulike deler av samfunnet må samarbeide, og med denne planen skal det bli vanskeligere for kriminelle å unytte smutthull og omgå regelverket som er ment å beskytte arbeidstakere, sier Brenna.

– Kyniske arbeidsgivere

Mimir Kristjánsson i Rødt har fulgt Wolt-saken i vår, hvor sykkelbud ble nektet fast ansettelse, men vant fram i retten.

– Den illustrerer hvor enkelt det er for kyniske arbeidsgivere å utnytte folk. I tillegg har vi vill vest i budbilbransjen, taxi-bransjen og altfor mye løsarbeid og utrygghet i stadig flere bransjer, sier han til FriFagbevegelse.

Han synes det er bra at regjeringen følger opp Rødts forslag og Stortingets vedtak, og sikrer at Fair Play Bygg kan fortsette å varsle om de verste arbeidsgiverne.

Han hadde imidlertid håpet at regjeringen ville følge opp kravet fra Fellesforbundet og bygningsarbeiderforeningene i Trondheim, Stavanger og Bergen om å utvide innleieforbudet.

Opptatt av lønnstyveri

Høyre har fått gjennomslag for å sikre bedre hjelp til folk som blir frastjålet lønna si, blant annet gjennom gratis juridisk hjelp.

– Slik utnytting rammer sårbare arbeidstakerne hardt, og det må bekjempes med alle midler. Det handler om folks trygghet og mulighet til å kunne forsørge seg selv og familien, sier stortingsrepresentant Aleksander Stokkebø til FriFagbevegelse

Høyre støtter forslaget om mer midler til Arbeidstilsynet og Fair Play bygg, som Høyre har tatt til orde for i flere år.