Tor Sandberg, Dagsavisen

Da regjeringen iverksatte sin avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform (ABE) i 2015, var det 71 lederstillinger i Folkehelseinstituttet (FHI). Nå er det 84, nær 20 prosent flere.

I 2015 hadde 16 av FHI-lederne en lønn på over én million kroner. I dag er det 29, over 80 prosent flere.

Best betalt er direktør Camilla Stoltenberg med 1.466.400 kroner. Det er 193.000 kroner mer enn hun hadde i 2015.

Alt dette går fram av informasjon Dagsavisen har fått fra FHI.

• De med millionlønn får fire ganger mer i skattekutt enn folk flest. Sjekk lista

Langt færre å lede

Samtidig som antallet direktører, sjefer og andre ledere har gått til værs, har antallet ansatte de har ansvaret for, gått kraftig ned på grunn av blant annet regjeringens årlige ostehøvelkutt etter at ABE-reformen trådte i kraft.

– I løpet av 2016 nedbemannet vi med 60. I resten av 2017 og i 2018 må vi redusere antallet årsverk med ytterligere 120 til 150, opplyste Stoltenberg til Dagsavisen i januar i fjor.

Det er nå 970 ansatte i FHI, fordelt på 887,6 årsverk. Ved inngangen til 2016 var det så mange som 1.170 ansatte, fordelt på 1.089 årsverk, ifølge informasjonen Dagsavisen har mottatt.

I dag er det derfor ledere i FHI som har ansvar for enheter med ned til tre, fire og fem personer, og som hever millionlønn, eller noe i nærheten av millionlønn, for det.

• Her er regjeringens nye ostehøvelkutt i staten

– En rekke endringer

FHI selv mener det er vanskelig å sammenligne situasjonen i FHI i 2015 med hvordan det er der nå.

«I perioden har instituttet gjennomgått en rekke organisatoriske endringer som kan gjøre sammenligningen av de to årene vanskelig», heter det i en epost til Dagsavisen.

Det blir pekt på følgende endringer:

• 2015-2016: En større endring i ledelsesstruktur og ledelsesformer etter instituttets egen-initierte omorganisering.

• 2016: Statens institutt for rusforskning (SIRUS) ble innlemmet i FHI (43 årsverk inn i FHI).

• 2016: Kunnskapssenteret ble innlemmet i FHI (149 årsverk inn i FHI).

• 2016: Vitenskapskomiteen for mattrygghet ble innlemmet i FHI (22 årsverk inn i FHI).

• 2016: Etablering av fellesbibliotek for helseforvaltningen hos FHI (6 årsverk inn i FHI).

• 2017: Område for rettsmedisinske fag ble overdratt fra FHI til Oslo universitetssykehus (232,9 årsverk ut av FHI).

• 2017: Det ble innført en konsernmodell for administrative tjenester med overføring av IT-driftsmiljø og fagmiljøet for anskaffelser fra FHI til Norsk helsenett i 2017 (41 årsverk ut av FHI).

• 2018: Nasjonalt kompetansesenter for migrasjons- og minoritetshelse ble innlemmet i FHI fra Oslo universitetssykehus (11,5 årsverk inn i FHI).

• 2018: Arkivet ble overført fra FHI til Norsk Helsenett i juni (5 årsverk ut av FHI).

Samlet innebærer disse tallfestede endringene en netto nedgang i antallet årsverk i FHI.

– Giftinformasjonen er også del av dette. Det har dermed vært en nedgang i antallet årsverk på 19,4 som følge av disse virksomhetsoverdragelsene, opplyser Marc Gayorfar.

• Dette tjener direktørene i Norges 100 største selskaper

– Dette er bare tøv

Han er tillitsvalgt for de FHI-ansatte organisert i Norsk Tjenestemannslag.

– Dette er bare tøv, sier Gayorfar om påstanden om at det er vanskelig å sammenligne situasjonen i 2015, med dagens situasjon i FHI.

– Virksomhetsoverdragelsene det vises til har ikke noe med økt antall ledere å gjøre, men det har derimot omorganiseringsprosjektet i FHI. Det var et prosjekt som skulle gjøre FHI mer robust med tanke på fleksibilitet, men det var før regjeringens kutt begynte. Likevel fortsatte FHI-ledelsen etter den opprinnelige planen. Som en følge av det har antallet ledere, byråkratiet og ikke minst lederlønningene økt, mens antallet ansatte har gått ned, konstaterer Gayorfar.

• Følg oss på Facebook

– Ned til beinet

Ifølge hans oversikter har antallet ledere økt fra 60 i 2015, til 84 i dag, altså enda mer enn det FHI oppgir til Dagsavisen.

– Flere ledere med det lønnsnivået vi har for dem, medfører også budsjettbelastninger når vi har vært i en kuttsituasjon, og mange ansatte har følt at vi er skåret ned til beinet, med stort arbeidspress og mange som har måttet gå, påpeker Gayorfar.

Gjennomsnittslønnen blant lederne er nå 953.000 kroner, ifølge FHI-direktør Camilla Stoltenberg. Blant ikke-ledere er gjennomsnittslønnen 644.000 kroner.

De 38 som ble overtallige tidligere i nedbemanningsprosessen i FHI, hadde stort sett 4-500.000 kroner i lønn, forteller Gayorfar.

– Det er mye misnøye blant de ansatte fordi det har blitt så mange ledere, sier han om stemningen i FHI nå.

– Ledelsen argumenterer med at våre lederroller er så spesielle at de må ha flere såkalte operative ledere, men fra de ansatte og ikke minst fra de operative lederne, hører man mye misnøye knyttet til mye tid brukt på økt byråkrati og administrasjon. Helsedirektoratet har gjort det motsatte. Der hadde de cirka 75 ledere i 2015 før kuttene kom. Så nedbemannet de og tok også ned antallet ledere til kun cirka 50.

• Meld deg på nyhetsbrevet vårt