Merete Jansen

merete.jansen@lomedia.no

– Et overgrep kalte mannen hennes det som har skjedd med Anne Marie.

FriFagbevegelse intervjuet ekteparet Anne Marie og Mads Skeie tredje uken i januar.

Det er stort sett Mads som fører ordet, for hun er så svekket av kreft i leveren at hun ikke orker å snakke særlig mye.

Anne Marie Skeie hadde jobbet 40 år på trykkeriet i Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS), da hun bestemte seg for å gå av med AFP.

Ifølge 65-åringen ba de nærmeste sjefene henne gjentatte ganger om å levere oppsigelsen så tidlig som mulig fordi de ville lyse ut stillingen.

Normalt holder det å si opp tre måneder før man går av, men fordi hun følte på presset fra sjefene, leverte hun den sju måneder i forveien.

Så fikk hun kreft og ønsket å trekke oppsigelsen tilbake. Men det gikk ikke arbeidsgiveren med på.

Presiserer rutinene

Ledelsen i DSS har hele tiden nektet for at de oppfordrer ansatte til å si opp tidligere enn nødvendig, selv om dette også er bekreftet av to tidligere kolleger av Skeie som har pensjonert seg.

Men nå sier direktør Torgeir Strøm i en e-post til FriFagbevegelse at de skal presisere rutinene sine på dette området:

«Vi vil (...) presisere i våre rutiner at gjeldende oppsigelsestid er tre måneder, og at det ikke er nødvendig å levere en formell oppsigelse tidligere enn det.»

Hadde Anne Marie Skeie ventet med å levere oppsigelsen, hadde hun fortsatt vært ansatt da hun ble syk, og hun kunne vært sykemeldt i inntil et år.

Hun tapte en god del penger på at arbeidsgiver nektet henne å trekke oppsigelsen tilbake etter at kreftdiagnosen var et faktum.

Mads Skeie mener staten som arbeidsgiver i det minste burde ha en plikt til å opplyse ansatte om de mulige konsekvensene, dersom de sier opp tidligere enn nødvendig når de skal pensjonere seg.

Fra DSS får FriFagbevegelse opplyst at slike rutiner ikke finnes.

«Vi har ikke rutiner for å informere om eventuelle konsekvenser av å si opp.»

Annet system i Bane Nor

I det statseide selskapet Bane Nor har de vært langt mer bevisst på den mulige fallgruven som ligger i det å si opp tidlig.

Kommunikasjonsavdelingen opplyser at de har faste rutiner for alle oppsigelser i forbindelse med pensjon.

«Disse behandles tidligst 4 måneder før sluttdato», skriver de i en e-post og føyer til:

«Ansatte som søker tidligere, får beskjed om at søknaden behandles tidligst 4 måneder før. Dette er en god ordning da vi vet at livssituasjonen til en ansatt kan endre seg.»

Ingen felles regler i staten

Anne Marie Skeies fagforening Norsk Tjenestemannslag (NTL) mener at det er naturlig å kreve at staten søker å unngå lignende situasjoner i fremtiden.

Det kan for eksempel gjøres gjennom formuleringer i Statens personalhåndbok eller i arbeidsgiverportalen for offentlig sektor, mener forbundsleder Kjersti Barsok.

Statens personaldirektør har det overordnede ansvaret for personalpolitikken i statlige virksomheter.

FriFagbevegelse har blant annet stilt Gisle Norheim disse spørsmålene:

Synes du det er greit at ledere i staten oppfordrer/presser ansatte til si opp tidligere enn de trenger? Hvis de likevel gjør det, har de ikke da en plikt til å informere om mulige konsekvenser?

Er det handlingsrom for å tilbakekalle en oppsigelse innen tremånedersfristen dersom den ansatte ber om dette fordi oppsigelsen kan få alvorlige konsekvenser?

Norheim svarte slik:

«Jeg kan ikke kommentere enkeltsaker. På helt generelt grunnlag vil jeg si at i samtaler mellom arbeidsgiver og medarbeider skal det legges opp til at de gjennomføres i gjensidig respekt.

Hvorvidt det er grunnlag for å gjøre om på en beslutning om oppsigelse, må vurderes konkret i den enkelte sak.»

På et senere spørsmål om hvorvidt staten har rutiner for å hindre at personer tar en personlig risiko og om plikten til å opplyse om dette, svarer Norheim at det brukes ulike personalsystemer i staten.

«Vi har derfor ingen sentrale systemer som kan fange opp eventuelle oppsigelser som virksomhetene mottar i god tid før oppsigelsesfristen starter å løpe. På generelt grunnlag vil jeg si at det bør være dialog mellom medarbeider og leder før et arbeidsforhold avvikles. Det er viktig at medarbeiderne tar informerte beslutninger og gjør seg kjent med mulige konsekvenser av sine karrierevalg. Arbeidsgiver kan bidra med informasjon.»