Merete Jansen

merete.jansen@lomedia.no

Kjersti Binh Hegna

kjersti.binh.hegna@lomedia.no

– Dette er et overgrep mot en ansatt i staten. Sånn kan vi ikke har det i norsk arbeidsliv, slår mannen hennes fast.

Når FriFagbevegelse er på besøk hjemme hos Anne Marie og Mads Skeie (66) i Oslo, sitter hun i en lenestol og får næring via en slange i nesen.

Hun orker ikke å snakke særlig mye, men det gjør Mads.

Han mener at etter 40 år som ansatt i Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS) burde hun fått en mer verdig vei ut av arbeidslivet.

Det nye livet skulle starte 1. august 2024.

Paret valgte samme dato for å gå av med AFP, og hadde planene klare for en helt ny tilværelse som reisende pensjonister.

Da hun nevnte dette for de nærmeste sjefene, ba de gjentatte ganger om at hun skulle levere oppsigelsen så raskt som mulig, slik at de kunne sette i gang en prosess med å lyse ut stillingen.

Som den pliktoppfyllende ansatte hun alltid har vært, fulgte hun anmodningen.

Anne Marie Skeie sendte inn oppsigelsen 3. januar 2024, altså sju måneder før hun skulle slutte.

I dag kan hun og mannen angre bittert på den beslutningen.

Noen måneder senere, mens hun fortsatt var i jobb, fikk hun påvist kreft i leveren, en diagnose med dårlige prognoser.

Anne Marie Schau Skeie er skuffet over hvordan den tidligere arbeidsplassen har behandlet henne etter at hun fikk den alvorlige kreftdiagnosen.

Kjersti Binh Hegna

Tapte penger på å gjøre som de sa

Anne Marie Skeie prøvde å få ledelsen til å trekke tilbake oppsigelsen mens det fortsatt var mer enn tre måneder igjen til hun skulle pensjonere seg. Uten å komme noen vei.

De økonomiske konsekvensene av å ha sagt opp før hun egentlig hadde behøvd, viser seg nå å være betydelige.

– Hun tapte mye på å gjøre som sjefene sa. Det er mildt sagt urimelig, mener Mads Skeie.

Hvis hun ikke allerede hadde levert oppsigelsen før kreften ble oppdaget, kunne hun i stedet blitt sykemeldt med full lønn i inntil et år.

I løpet av året ville hun fått økt inntekt gjennom lønnsoppgjøret, hun ville tjent opp feriepenger og hun ville økt innskuddene i Statens Pensjonskasse (SPK).

Som AFP-pensjonist fra 1. august ble de månedlige utbetalingene flere tusen kroner lavere.

I tillegg mistet familien livsforsikringen i tariffavtalen, som ville slått inn dersom hun hadde gått bort i løpet av året som sykemeldt.

Den har en verdi på et par millioner kroner, opplyser Mads Skeie.

– Hun ble i realiteten rettsløs mens hun fortsatt var ansatt i staten, mener han.

• Har du tips om en lignende historie? Kontakt oss her.

Mads Skeie holder orden på flere titalls medikamenter og sørger for at ektefellen får de riktige til rett tid.

Kjersti Binh Hegna

To tidligere kolleger av Skeie som FriFagbevegelse har snakket med, forteller at de også ble anmodet om å si opp tidligere enn strengt tatt nødvendig.

Ønsket ikke å diskutere saken

Som ansatt ved regjeringens eget trykkeri, har Skeie i mange år vært medlem av LO-forbundet Norsk Tjenestemannslag (NTL).

LOs juridiske avdeling ble sommeren 2024 koblet på saken.

De tok kontakt med DSS med forslag om å møtes for å se om det var mulig å løse saken til beste for alle parter.

Det ønsket ble blankt avvist, sier advokat Fredrik Jadar.

På henvendelse fra FriFagbevegelse ønsker ikke Torgeir Strøm, direktør for DSS, å kommentere en personalsak.

Han skriver samtidig at de «på generelt grunnlag har forståelse for at endrede forutsetninger kan føre til at en ansatt ønsker å trekke sin oppsigelse.»

Han har også forståelse for at det er krevende å miste rettigheter i en slik situasjon.

Videre skriver Strøm: 

«Alle ansatte står fritt til å levere en oppsigelse på ønsket tidspunkt. Når vi som arbeidsgiver mottar en oppsigelse så er denne gjeldende, og vi planlegger vår bemanning ut fra dette. Det betyr at vi som regel lyser ut stillingen og ansetter en erstatter for den som har sagt opp. Når det har gått lang tid siden en oppsigelse og vi har ansatt en ny medarbeider i den aktuelle stillingen, vil det som regel ikke være mulig å trekke oppsigelsen tilbake.»

På gjentatt spørsmål om hvorvidt det er mulig for DSS å trekke tilbake en oppsigelse etter ønske fra en ansatt, svarer Strøm dette:

«Hvorvidt en statlig arbeidsgiver kan la en ansatt trekke tilbake en oppsigelse, beror på en konkret vurdering i hver enkelt sak.»

Planer som gikk i grus

Parets opprinnelige plan var å kjøpe seg en bobil og farte land og strand rundt noen år.

Få sett Norge. Så skulle de kjøre sørover i Europa i et mindre og raskere kjøretøy, forteller Mads.

– Akkurat det var nå mer din plan, kommer det stille fra lenestolen. Stemmen er svak, men man aner fortsatt et glimt i øyet.

Alle planer har uansett måttet legges bort.

Etter at kreftsvulsten ble oppdaget i april i fjor, har Anne Marie Skeie være inn og ut av sykehus, det har blitt flere enn ti opphold og beinharde kurer med cellegift som har slitt henne ut.

Hjemme tar mannen Mads mye av ansvaret som sykepleier. Han administrerer et tjuetalls ulike medisiner og ordner med mating gjennom sonden.

Det er hektiske dager. I tillegg har han tatt kampen for at ingen andre skal oppleve det samme som Anne Marie.

– Det har vært en stor tilleggsbelastning og veldig frustrerende å ikke bli hørt.

Advarer mot å si opp før man må

Forbundssekretær Anders Hellestveit i NTL som har holdt i denne saken, mener det er viktig å minne ansatte på at de ikke bør si opp lang tid i forveien, men heller vente til tett oppunder tremånedersgrensen.

– Hvis det er slik staten oppfører seg som arbeidsgiver, bør ingen si opp en dag tidligere enn de faktisk må, sier Hellestveit.

Han tror det sjelden vil få så store konsekvenser som i denne saken, men mener likevel det er en risiko man ikke bør utsette seg for.

Selv håper Mads Skeie at ektefellens arbeidsgiver, DSS, etter hvert vil innse at det er urimelig å oppføre seg slik mot en ansatt som har vært lojal mot ledelsen gjennom et langt arbeidsliv.

– På nettsiden deres står det: Sammen for fellesskapet. Men Anne Marie er blitt ekskludert.