Erlend Tro Klette

etk@lomedia.no

Håvard Sæbø (foto)

has@lomedia.no

DRØBAK: Året er 1955. Larvik Turn blir norsk seriemester i fotball, flyplassen Flesland i Bergen åpnes, og Elvis Presley dukker opp på amerikansk TV for aller første gang.

Den 15. august dette året starter også den da 15 år gamle Bjørn Fuglestad som lærling på Rosenberg Verft i Stavanger.

Han blir umiddelbart meldt inn i Stavanger Jern og Metall, for noe annet kom ikke på tale på verftet den gang. I dag, 70 år senere, er Fuglestad 85 år gammel og er blitt pensjonist.

LO-medlem er han fortsatt, og har vært det sammenhengende siden 1955.

– Jeg har vært veldig fornøyd med LO, sier Fuglestad, når vi treffer ham på stamkafeen hans i Drøbak.

– Det har betydd mye. De har backet meg opp og gitt meg oppfølging hele tiden.

Hele tiden er en temmelig lang periode når Fuglestad bruker uttrykket, for han kom tidlig i arbeid – allerede som 11-åring begynner han å gå med Rogalands Avis, den gang blekka het 1ste Mai.

Lønna er viktig, fordi Fuglestad vokser opp i «trang leilighet og trange kår» i Hillevåg.

– Søndager fikk vi servelat, forteller Fuglestad, som om det var den største luksus.

– Det ble mye fisk til middag, for det kunne vi få gratis. Jeg spiser lite fisk nå, ler han tørt.

Ut mot havet

Det var faktisk kokk han egentlig ville bli, for som barn liker Fuglestad så godt å stå på kjøkkenet med moren.

Faren mener derimot at han må gå i læra på verftet. Dermed starter han som skipsbygger på Rosenberg, for å lage tankbåter.

Etter sju år der begynner han i ny jobb. Da reiser han ut på sjøen i en av båtene han selv har bygd.

Så fort maskinsjefen oppdager dette, blir unge Fuglestad raskt forfremmet til 3. maskinist. Riktignok er han ikke ombord i mange månedene, men rekker likevel å reise til England, Sør-Amerika og flere ganger til Libanon med olje i tanken.

Så får Fuglestad problemer med nyrene, og blir raskt og nådeløst avmønstret og satt i land.

I beit for nytt arbeid ender siddisen opp som bussjåfør for Tananger busselskap i 1962, selskapet som i dag heter Kolumbus.

I tillegg tar han kranførerskolen, for faren er formann på Felleskjøpet, og trenger noen som faktisk har lov til å operere krana på mølla ved havna.

BEVIS: Ved siden av en lang rekke andre jobber, har 85-åringen også vært kranfører. Lappen tok han på 60-tallet.

Håvard Sæbø

De neste årene kjører han både buss, kran og tankbil, og gjør også tungt fysisk arbeid, som å løfte over 1.000 50-kilossekker helt oppunder taket hvert skift.

Fuglestad tror det er på grunn av dette og vektløfting at han fortsatt har god rygg i dag.

Engasjerer seg

På 60-tallet blir han også «skikkelig engasjert» i fagforeninga. Fuglestad blir klubbleder på Felleskjøpet og går LO-skolen 1 og 2 på Sørmarka.

Etter hvert tar han en ettårig prosjektstilling som forbundssekretær i det da nyoppstartede Norsk Petrokjemisk Forbund, forløperen til dagens Styrke.

Der skal han reise rundt med helikopter til plattformer i Nordsjøen for å rekruttere oljearbeidere.

Arbeiderbevegelsen gir ham mange muligheter, og Fuglestad gir mye tilbake:

– Fagforeninga var mye mer sosial den gang, syns jeg. Vi besøkte hverandre, det var mye bedre før. Folk treffer ikke hverandre nok nå til dags, mener 85-åringen.

Det å treffe folk har han fått mye erfaring med.

På 70-tallet blir nemlig Fuglestad som en av flere valgt ut til å dra til Brussel for LO, i forbindelse med den første EF-avstemningen i Norge.

Det han lærer skal han ta med hjem og fortelle om på bedrifter, for alt fra direktører og eiere til vanlige LO-medlemmer, i regi av Stavanger AOF.

Dette skal Fuglestad holde på med i nesten 15 år.

Han har nok snudd litt i EU-spørsmålet siden den gang, innrømmer han.

Vi må fortsatt ha selvstyre over ting som strøm, mener Fuglestad, men ellers er han blitt for EØS-avtalen.

Mest overtid

Den store fellesnevneren for 85-åringen, fra 60-tallet til pensjonsalder, er buss.

Først i 20 år i Stavanger, før han i 1984 flytter til Oslo. Dagen etter får han jobb i Schøyens Bilsentraler. Han kjører både dag og natt – til Skullerud, Hurum, og 31-bussen mellom Fornebu og Tonsenhagen.

Helgene har han fri, så da kjører han overtid. I fem år er han også hovedverneombud.

Fuglestad har aldri vært redd for å jobbe mye, såpass er åpenbart.

– Jeg fikk faktisk kritikk da jeg som hovedverneombud kjørte mest overtid av alle. Vi hadde jo ikke nok folk, forteller Fuglestad.

Noe ironisk er det kanskje at han, etter 40 år bak rattet i busser, nå blir bilsyk av å sitte på i buss. Det blir bedre når han sitter lengst fremme. Der er vel der han føler seg mest hjemme.

Museum og brød

En hjerteoperasjon i årsskiftet 1989/1990 setter ham ut av en spill noen måneder, men han kjører likevel buss de neste åtte årene.

Først i 1998 får han beskjed om at han ikke lenger får beholde busslappen, på grunn av hjertet.

Fuglestads og legenes protester hjelper ikke. Snart 60 år gammel må han finne seg nytt arbeid.

Han møter kona han fortsatt er sammen med i dag, og får seg jobb som museumsvakt. Når selskapet han jobber i mister anbudet på museet, kjører han brød fra Fredrikstad rundt i Akershus, midt på natta.

Hjemmefra klokken 23, hjem igjen 08:30. Da har han også fått små barn og begynner å bli sliten.

Likevel er han motivert til å holde seg i aktivitet, så når Fuglestad har rundet 70 år, får han seg fast jobb med å vaske et titalls busser alene på Nesodden. Først om dagen, så om natta.

Det holder han på med i åtte år, men til slutt innser Fuglestad at han kanskje skulle hatt litt pensjonisttilværelse, han også.

78 år gammel gir han seg, hele 67 år etter at han begynte å gå med papiravisa hjemme i Hillevåg.

Kun én ting trekker i Fuglestads øyne ned etter 70 år i LO, nemlig at flere goder han hadde gjennom LO Favør forsvant da han fylte 80.

Og så lurer 85-åringen på hvorfor det ikke har kommet noen oppmerksomhet fra LO siden han fikk diplom for 40 års medlemskap. Det er jo tross alt 30 år siden …

STØTTE: – Jeg sa til datteren min da hun begynte å jobbe, at hun må melde seg inn i fagforeninga. Da har du noen som støtter deg, hvis du trenger hjelp.

Håvard Sæbø

Råd til unge

Til tross for disse innvendingene er Fuglestad tilfreds. Etter et særdeles langt og innholdsrikt yrkesliv, har han til slutt omfavnet pensjonisttilværelsen.

Helt tilbakelent er han likevel ikke blitt, for han går turer hjemme i Drøbak, reiser med kona, og tilbringer tid med barna. I tillegg er han aktiv i både foreninger og som lokalpolitiker for Pensjonistpartiet.

Så helt til slutt: Hva slags råd vil en slik erfaren arbeidskar gi til noen i starten av sitt yrkesliv?

– Jeg sa til datteren min da hun begynte å jobbe, at hun må melde seg inn i fagforeninga. Da har du noen som støtter deg, hvis du trenger hjelp.