Katharina Dale Håkonsen

katharina@lomedia.no

I februar og mars i år svarte 5000 ansatte i privat og offentlig sektor på spørsmål om de hadde mulighet til å jobbe hjemme og om hvordan det var. Fredag 28. mai presenterte Arbeidsforskningsinstituttet AFI ved OsloMet resultatene. Ansatte er positive til mer fleksibilitet.

– Nesten halvparten av de spurte sier at de ønsker å jobbe hjemmefra minst to ganger i uka etter pandemien, sier forsker Mari Holm Ingelsrud som leder prosjektet.

Det som overrasket forskeren aller mest, var at antallet som har hatt sjanse til å jobbe i egen bolig ikke har økt mye med pandemien.

– Folk har kunnet jobbe hjemmefra før også, for eksempel på ettermiddagene. Men det har kanskje ikke vært akseptert på arbeidsplassen å ha hjemmekontor hele dagen, sier hun.

Utdatert regelverk: Hjemmekontor-reglene er 20 år gamle. Nå krever LO fornyelse

Funn om hjemmekontor etter pandemien

Dette sier ansatte om dagens hjemmekontor:

• En-tredjedel jobber hjemme hele uka.

• To-tredjedeler arbeider minst ukentlig.

• Tre-fjerdedeler kan til en viss grad bestemme hvor ofte de skal jobbe fra egen bolig.

• De aller, aller fleste har ikke store psykososiale problemer ved å jobbe hjemmefra.

• Folk på hjemmekontor har generelt høy grad av autonomi og selvbestemmelse i jobben.

Saken fortsetter etter bildet.

FORNØYDE ANSATTE: Mari Holm Ingelsrud har på oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet funnet ut at mange gjerne vil fortsette å jobbe hjemmefra i en normalsituasjon også.

Sonja_Balci

Framtidas hjemmekontor

Dette mener ansatte om å jobbe hjemmefra i en normalsituasjon:

• Selv de som ikke har et eget rom til kontor, ønsker å jobbe hjemme to ganger i uka.

• Folk med lang reisevei vil jobbe hjemme.

• De som bor alene med barn, ønsker å jobbe hjemme oftere enn andre.

• Fem prosent sier at de vil jobbe hjemmefra hver dag. Før pandemien var tallet to prosent.

Meningsløst å dra på kontoret

– Jeg har mye mindre vondt i hodet, og jeg slipper å stresse til barnehagen. Det er rett og slett mindre styr, sier Linda Midttømme (34) i Barne- og familiedepartementet.

Det er noe fredfullt i blikket til tobarnsmora på Bøler i Oslo. Barna Ragnar (8) og Ingrid (3) er på skole og i barnehage, mannen jobber i kjelleren og seniorrådgiveren har hele dagen fram til klokka halv fire til å fordype seg i stortingsproposisjoner og budsjettforslag.

Saken fortsetter under bildet.

MINDRE STYR: Linda Midttømme mener hun arbeider best i rolige omgivelser.

Ole Palmstrøm

De få gangene Midttømme jobbet hjemmefra før pandemien, følte hun at det ikke var helt godtatt.

– Vi måtte ha en veldig god grunn og avtale med nærmeste leder. Jeg jobbet bitte litt hjemme da jeg var gravid.

Midttømme kaller seg introvert. Hun blir lett distrahert når det skjer mye rundt henne og arbeider best i rolige omgivelser.

– Hvis jeg har arbeidsoppgaver som kan gjøres bedre hjemme, er det meningsløst å dra på kontoret. Men det fordrer at jeg tar et videomøte eller en telefon for de avklaringene som trengs.

Ikke for alle: Sosionom Ellen ble sendt fra jobben i fengsel til hjemmekontor: – Innsatte er ikke på Teams

Funnen skal brukes aktivt

Kartleggingen til OsloMet er gjort på oppdrag for Arbeids- og sosialdepartementet. De presenterte funnene er første delrapport. Prosjektet vil pågå i litt under et år til.

– Den andre delen skal handle mer om konsekvensene for arbeidstakere og virksomheter. Vi skal se på ansattes velvære, helse, arbeidsmiljø, men også hvordan det fungere fra virksomhetens ståsted.

– Vi skal gjenta kartlegging to ganger til og håper vi får data som kan si noe mer om hjemmekontor under en normalsituasjon.

Rapporten vil også brukes i arbeidet med å oppdatere dagens hjemmekontorforskrift fra 2002. Et nytt utkast er ute til høring.

Vil ikke gå glipp av noe

Hvordan blir hverdagen i en normalsituasjon? Ingelsrud kan bare spekulere, men hun tror at dersom kontorene forblir så å si folketomme som i dag, vil også ansatte holde seg hjemme.

Selv kjenner hun litt på den følelsen.

– Jeg har sagt at jeg aldri kommer til å jobbe på kontoret igjen. Men om alle kollegene mine er på kontoret, vil jeg nok føle at jeg går glipp av noe om jeg blir hjemme.

Mye å ta stilling til

Å åpne opp for mer hjemmekontor er en stor endring med mulige skjær i sjøen. Linda Midttømme som har vært hovedtillitsvalgt i departementet, mener at en må være bevisst hvordan en fleksibel ordning skal brukes og tydelig på hva en kan forvente.

– Det er masse å ta stilling til. Skal vi samle opp møtedager? Hvor tilgjengelig skal vi være på hjemmekontoret? Blir det en reell fleksibilitet?

– Det må være likeverdig å jobbe hjemmefra som fra kontoret. Hvis ikke vi klarer å få det til, vil nok ikke folk sitte hjemme.